Bankebiff, tradisjonsrik rett med uvant vri

Jeg må tilstå at jeg aldri har banket kjøtt før. Riktignok har jeg eid en slik klubbe til å banke med, men den ble brukt til så mye annet at den til slutt gikk i stykker. Siden jeg har en hel del bankekjøtt i frysen så handlet jeg en ny biffklubbe, i massivt metall denne gang, og tenkte jeg skulle gi meg ut på et alvorlig forsøk.
Dette er egentlig er en variant av «sosekjøtt», en rett som figurerer flere steder her på bloggen, og som vi har hyppig. Sosekjøtt kalles forøvrig også «Kjøtt i mørke» og i akkurat dette tilfellet ville navnet vært helt perfekt!

"Kjøtt i mørke" ville absolutt vært et passelig navn

“Kjøtt i mørke” ville absolutt vært et passelig navn

Til og med ungene våre elsker denne, selv om de «ikke klarer å lage den».
Retten er tradisjonsrik og typisk norsk husmannskost, derfor fikk jeg lyst til å gi den et mere «internasjonalt» preg og servere den med chips, eller pommes frites, og salat.
For å være ærlig,  jeg foretrekker den engelske varianten chips, i stedet for den franske, og engelskmenn kan virkelig lage chips!

Nok om det.

Enkelt nok. Utgangspunktet var et stykke bankekjøtt på ca et kilo (986 gr. for å være nøyaktig). Jeg brukte to fingre som mål, ca. 3,5 cm, og skar kjøttet i seks deler. Kanskje vel tykke skiver vil du si, men jeg skulle jo banke dem. og – det gjorde jeg virkelig!
Slo så det ljomet i veggene, men ærlig  talt så virket det ikke som det hadde noe hensikt. Etter bare et par minutter var hakkene i kjøttet vekk …
Hvert stykke ble dryppet med saften fra en halv sitron, fikk et lett dryss av kvernet pepper og et lett dryss med hvitløksalt.
Husk og trykke krydderet godt inn i kjøttet med håndbaken.

Mens kjøttet hvilte seg tok jeg fatt på salaten. Utgangspunktet var en «Middelhavs-salat» som fikk en tilsetning  av paprika, langløk, eller purre om du vil, og en boks ananasbiter.  Den andre halve sitronen ble skviset over det hele.

Så var det potetene sin tur. Det er opp og ned hvordan jeg skjærer dem. Hadde jeg hatt sansen for det franske kjøkken ville nok saken stilt seg annerledes. Denne gangen ble det lange, og ikke for tykke staver.
Jeg beregner 3 poteter pr person pluss litt til …
Vi var bare to.
De oppskårne potene som nå var blitt til chips ble forsvarlig tullet inn i en av mine gaskluter for å tørke. Samtidig blir de ikke eksponert for luft og derfor ikke brune.

Til slutt skar jeg tre middels løk i «halvrundinger»

Den fuktigheten som var igjen på overflaten av kjøttet ble fjernet med kjøkkenpapir (lett på hånden!).

Så var det stekingen.

I dette tilfellet kreves litt tid og en smule tålmodighet, en god stekepanne (støpejern) og relativt høy temperatur. Forsiktig, det kvernete pepperet kan lett svi seg!
Tre stykker kjøtt fikk plass på stekepannen à gangen. Pass på å snu dem ofte og senk temperaturen litt når stekeskorpen begynner å bli brun. Når fargen er blitt «riktig» – altså jevnt brun – legger du dem pent på bunnen i en vanlig panne. Så koker du ut stekepannen, fyll på med litt mer vann en vanlig og kok det nesten helt inn. Så heller du det over kjøttstykkene i pannen.
Et godt råd – uansett hvor forsiktig du er så kan du ikke unngå at noe av pepperen blir brent. Hell derfor avkoket gjennom et finmasket dørslag, det gir en penere saus.
Så fortsetter du med nye stykker kjøtt og gjentar prosessen.
I dette tilfellet brukte jeg bare «Melange» – mye «Melange» – og ikke olje. Det høres fett ut, men jeg tror ikke det endelige resultatet blir så spesielt fetende.
Etter at kjøttet var ferdig var det løken sin tur. Den ble stekt som jeg pleier, glasert med honning og brunet gyllen. Også her ble stekepannen kokt ut etter hver omgang (det ble to porsjoner). Kjøttet dekket akkurat hele bunnen av pannen og når løken kom oppi så tilsatte jeg litt vann, ikke mye, bare så pass at kjøttet nesten var dekket.

To hvitløk uten fedd ble finhakket, en mild, grønn chili ble også satt til. Sammen med en buljongterning og en passelig skvett soyasaus.

Så var det bare å sette det hele til kok. La det koke opp og skru ned slik at det bare står og putrer på relativt svak varme.
Det gikk faktisk tre timer!
Men det gjorde ingen ting.
Resultatet var over all forventning!

Nærmest svart utenpå, men en fantastisk smak inni ...

Nærmest svart utenpå, men en fantastisk smak inni …

Kjøttet var mørt som smør og fylt av smak. Sausen laget jo «seg selv» – og etter min mening ble det den beste sausen jeg har laget. Det er jo en subjektiv betraktning, men prøv selv. Denne retten var gøy!

Og siden det var en lørdag så passet chipsen og salaten perfekt.

Flintsteik kan brukes til så mangt

Jeg har tidligere vært inne på mitt forhold til «sommermat» (det har vel ikke vært for mye av den i år, tenker jeg), og mine manglende evner som «grillmester».
«Flintsteik» florerer det av om sommeren og når tilbudene er gode så slår jeg til. På høstparten er det en ideell råvare til blant annet et meget godt, og ikke minst billigere, alternativ til «sosekjøtt». Selvfølgelig er det  også  mange andre sorter enn «høyrygg» som egner seg til denne retten. Det bare å sette igang å eksperimentere …

Og det er det jeg gjør.

Det er ikke mange ingrediensene

Det er ikke mange ingrediensene

Kjøttet blir skylt, tørket og skåret opp.
Løk, hvitløk, persillerot og «salat-paprika» blir strimlet eller skivet.
Normalt bruner jeg «sosekjøtt» på steikepannen eller i ovnen. Brun saus har jeg allerede laget ferdig og kjøttstykkene blir tilsatt etter de har fått passelig brunfarge.
Denne gangen skal jeg lage alt i «den svarte gryte», og da blir fremgangsmåten en annen.

Raskt og greit blir kjøtt og løk brunet

Raskt og greit blir kjøtt og løk brunet

Når gryten har fått passelig temperatur (en smule høy), så blir kjøttstykkene lagt nedi, en for en. De blir snudd og vendt til de har fått den rette fargen.
Så er det løken sin tur. Den får surre en liten stund slik at den blir my og begynner å bli gyllen. To skjeer med flytende «Tyrkisk honning» er med på å glasere løken og samtidig tilføre den blivende retten den rette sødmen.
Hvitløken blir satt til på slutten før jeg heller en skvett kokende vann over og gjør løken helt myk.
Kjøttstykkene blir lagt tilbake og gryten blir fylt med mere kokende vann (det er greit med kaffetrakter …), og persilleroten blir også lagt i.
«Salat-paprikaen» er noe jeg har bare hatt liggende, den får vente helt til slutt. Jeg liker slike fargeinnslag.

Da er det bare å vente.

Etter en halv time blir tre skjeer eple-eddik helt opp i og lokket blir satt på igjen.

Jeg har ingen spesiell tid, beinet bruker jeg som indikator på at kjøttet er ferdig.

I mellomtiden gjør du resten av grønnsakene og potetene klare. Hvilke er opp til deg. Jeg har valgt gulrøtter, kålrabi og surkål (rød). Og – nei. Jeg har ikke laget rødkålen selv. Den kommer ferdig.

En dag blir det vel dens tur.

Som nevnt tidligere, dette er ikke min vante måte å lage «sosekjøtt» på. En av konsekvensene er at sausen blir jevnet helt til slutt, med «Maizena». Dermed blir sausen blir mindre feit og mere sunn.

Slik kan også "sosekjøtt" bli til ...

Slik kan også “sosekjøtt” bli til …

Du kan også variere denne retten med tilsetninger av fremmede krydder eller chili.
Du kan selvfølgelig servere den med ris i stedet for poteter, og med «wokete» grønnsaker.

Mulighetene er mange 🙂