Bankebiff, tradisjonsrik rett med uvant vri

Jeg må tilstå at jeg aldri har banket kjøtt før. Riktignok har jeg eid en slik klubbe til å banke med, men den ble brukt til så mye annet at den til slutt gikk i stykker. Siden jeg har en hel del bankekjøtt i frysen så handlet jeg en ny biffklubbe, i massivt metall denne gang, og tenkte jeg skulle gi meg ut på et alvorlig forsøk.
Dette er egentlig er en variant av «sosekjøtt», en rett som figurerer flere steder her på bloggen, og som vi har hyppig. Sosekjøtt kalles forøvrig også «Kjøtt i mørke» og i akkurat dette tilfellet ville navnet vært helt perfekt!

"Kjøtt i mørke" ville absolutt vært et passelig navn

“Kjøtt i mørke” ville absolutt vært et passelig navn

Til og med ungene våre elsker denne, selv om de «ikke klarer å lage den».
Retten er tradisjonsrik og typisk norsk husmannskost, derfor fikk jeg lyst til å gi den et mere «internasjonalt» preg og servere den med chips, eller pommes frites, og salat.
For å være ærlig,  jeg foretrekker den engelske varianten chips, i stedet for den franske, og engelskmenn kan virkelig lage chips!

Nok om det.

Enkelt nok. Utgangspunktet var et stykke bankekjøtt på ca et kilo (986 gr. for å være nøyaktig). Jeg brukte to fingre som mål, ca. 3,5 cm, og skar kjøttet i seks deler. Kanskje vel tykke skiver vil du si, men jeg skulle jo banke dem. og – det gjorde jeg virkelig!
Slo så det ljomet i veggene, men ærlig  talt så virket det ikke som det hadde noe hensikt. Etter bare et par minutter var hakkene i kjøttet vekk …
Hvert stykke ble dryppet med saften fra en halv sitron, fikk et lett dryss av kvernet pepper og et lett dryss med hvitløksalt.
Husk og trykke krydderet godt inn i kjøttet med håndbaken.

Mens kjøttet hvilte seg tok jeg fatt på salaten. Utgangspunktet var en «Middelhavs-salat» som fikk en tilsetning  av paprika, langløk, eller purre om du vil, og en boks ananasbiter.  Den andre halve sitronen ble skviset over det hele.

Så var det potetene sin tur. Det er opp og ned hvordan jeg skjærer dem. Hadde jeg hatt sansen for det franske kjøkken ville nok saken stilt seg annerledes. Denne gangen ble det lange, og ikke for tykke staver.
Jeg beregner 3 poteter pr person pluss litt til …
Vi var bare to.
De oppskårne potene som nå var blitt til chips ble forsvarlig tullet inn i en av mine gaskluter for å tørke. Samtidig blir de ikke eksponert for luft og derfor ikke brune.

Til slutt skar jeg tre middels løk i «halvrundinger»

Den fuktigheten som var igjen på overflaten av kjøttet ble fjernet med kjøkkenpapir (lett på hånden!).

Så var det stekingen.

I dette tilfellet kreves litt tid og en smule tålmodighet, en god stekepanne (støpejern) og relativt høy temperatur. Forsiktig, det kvernete pepperet kan lett svi seg!
Tre stykker kjøtt fikk plass på stekepannen à gangen. Pass på å snu dem ofte og senk temperaturen litt når stekeskorpen begynner å bli brun. Når fargen er blitt «riktig» – altså jevnt brun – legger du dem pent på bunnen i en vanlig panne. Så koker du ut stekepannen, fyll på med litt mer vann en vanlig og kok det nesten helt inn. Så heller du det over kjøttstykkene i pannen.
Et godt råd – uansett hvor forsiktig du er så kan du ikke unngå at noe av pepperen blir brent. Hell derfor avkoket gjennom et finmasket dørslag, det gir en penere saus.
Så fortsetter du med nye stykker kjøtt og gjentar prosessen.
I dette tilfellet brukte jeg bare «Melange» – mye «Melange» – og ikke olje. Det høres fett ut, men jeg tror ikke det endelige resultatet blir så spesielt fetende.
Etter at kjøttet var ferdig var det løken sin tur. Den ble stekt som jeg pleier, glasert med honning og brunet gyllen. Også her ble stekepannen kokt ut etter hver omgang (det ble to porsjoner). Kjøttet dekket akkurat hele bunnen av pannen og når løken kom oppi så tilsatte jeg litt vann, ikke mye, bare så pass at kjøttet nesten var dekket.

To hvitløk uten fedd ble finhakket, en mild, grønn chili ble også satt til. Sammen med en buljongterning og en passelig skvett soyasaus.

Så var det bare å sette det hele til kok. La det koke opp og skru ned slik at det bare står og putrer på relativt svak varme.
Det gikk faktisk tre timer!
Men det gjorde ingen ting.
Resultatet var over all forventning!

Nærmest svart utenpå, men en fantastisk smak inni ...

Nærmest svart utenpå, men en fantastisk smak inni …

Kjøttet var mørt som smør og fylt av smak. Sausen laget jo «seg selv» – og etter min mening ble det den beste sausen jeg har laget. Det er jo en subjektiv betraktning, men prøv selv. Denne retten var gøy!

Og siden det var en lørdag så passet chipsen og salaten perfekt.

Taco og taco Fru Blom

For å si det rett ut. Jeg har null peiling på «Taco», og selv om jeg naturligvis har smakt retten så har jeg aldri vært videre begeistret verken for krydderet, kjeksen eller lefsene.

Utgangspunktet mitt denne gangen er lefsene, i mitt tilfelle potetkakene, og hva jeg kan få ut av dem. Min far var fantastisk til å lage potetkaker av restene fra middagen. De ble servert varme med smør og sukker til kaffen.

Jeg fikk lyst til å lage en ny variant av potetkaker med krydder og kjøttfyll.

6 Poteter (Amandine),
ca 2,5 dl blandet av halvparten hvetemel
og halvparten sammalt rug,
Fløte,
Ta litt av melblandingen, ca 1/2 Dl. og tilsett
2 toppete teskjeer hvitløkpulver,
1 strøken (noenlunde), mild Indisk karri,
1/2 teskje cumin,
1 teskje Timian,
2 teskjeer Vegeta (eller Allkrydder/salt),

Potetene skal "knirkes" med gaffel.

Potetene skal “knirkes” med gaffel.

Potetene skal «knirkes» med gaffel, i følge min far. Du har dem opp i en bolle etter de er «knirket» (most), ferdig. Jeg kan ikke huske at min far sa noe om det, men jeg har fra pålitelig «bondekone»-hold fått vite at det er svært viktig at potetene er varme når du setter igang arbeidet med deigen.

 

Nå er ikke jeg noen kløpper med deig, det er svært sjelden at jeg baker noe.

Jeg gjorde følgende erfaringer; Jeg blandet rug med hvete fordi hvete har mer bindingsevne. Nå gikk det med så mye mel til utbakingen at jeg kunne like godt hatt 2,5 dl med rug og så brukt hvetemel til å kna deigen med. Hvor mye fløte som gikk med kan jeg ikke si eksakt, men jeg vil tippe litt i overkant av 1/2 dl. Jeg fikk laget en noenlunde jevn pølse, men måtte «pøse» på med mel. Spesielt når jeg begynte å kjevle dem ut.

Et tips, for å få dem fra bakefjølen til steikepannen brukte jeg en tallerken med et tynt lag mel til å «frakte» potetkakene med. Så lot jeg dem gli forsiktig ned i steikepannen ved hjelp av en steikespade.

I begynnelsen var det litt fiklete, men stort sett gikk det greit.

Den første potetkaken gjorde meg en smule mismodig ...

Den første potetkaken gjorde meg en smule mismodig …

Kombinasjonen av en tørr (men meget, meget godt innsteikt), steikepanne og induksjonskomfyr er lite heldig. På slutten pep og bar komfyren seg hele tiden …

Lefsene, eller potetkakene, blir lagt på en tallerken under et reint klede. Det er ikke viktig at disse er varme.

Så var det fyllet.

Det er ikke mange ingredienser.

Det er ikke mange ingredienser.

700 gr ca Svin flatbiff,
800 gr ca  Røykt bacon,
6 store sjampinjonger,

Sjampinjongene hadde jeg renset, kuttet og stekt i biter dagen før. De skal ikke i gryten før kjøttet er ferdig. Ja, jeg brukte min nye støpejernsgryte, den passet godt til formålet.

Dagen før hadde jeg også lagt flatbiffen i marinade.

Et par desiliter rapsolje, jeg bruker kun olivenolje til salater og ris, et par skjeer vanlig husholdingseddikk, en klunk soyasaus, et par teskjeer «Dijon» sennep, en raus teskje med hvitløksmasse og til slutt saften av en sitron. Husk at det er viktig med doble plastposer, samt å oppbevare kjøttet i en skål. Snu og vend på posen med jevne mellomrom. Et halvt døgn er om oftest nok til en slik marinering.

Små porsjoner av gangen er viktig!

Små porsjoner av gangen er viktig!

Jeg steker kjøttet i porsjoner, flatbiff og bacon blandet, i raps olje og «Melange». Ta ikke for store porsjoner ad gangen, da blir kjøttet kokt og ikke steikt. Når stekingen er ferdig inneholder gryten en herlig blanding av fett med ulike smaker, da er det på tide å hive på løken og å brune den.  Når løken har nådd den rette gyllenbrune fargen tømmer du først noen desiliter vann på slik at løken koker inn sammen med steikerestene i gryten. Da er tiden kommet til å helle kjøttet tilbake, fylle på litt mer vann. Ikke for mye, det skal ikke dekke kjøttet helt. En kjøttsuppe-buljong terning får også plass. Et par omganger med pepperkvernen er på  sin plass, men ikke «Vegeta» eller salt. Vent og smak deg frem etter en times koking.

I mitt tilfelle gjorde marinaden sitt til at det verken var nødvendig med salt eller noe annet krydder.

En temmelig enkel saus.

En temmelig enkel saus.

Nå er det på tide å sette i gang med «Tacosausen».

To bokser hakkete tomater med chilli, en finkuttet løk, 1/4 bunt selleristenger blir finstrimlet og en hel rød paprika blir kuttet i små stykker.

Alt blir satt til å koke, med en teskje hvitløksmasse, en teskje oregano, og en teskje «Vegeta». 1/4 teskje tørket chilipulver blir litt nølende satt til. Verken min kone eller jeg er så veldig glad i en for dominerende chilli smak. Det skulle vise seg at jeg var nødt til å blande inn to spiseskjeer flytende honning for å ta vekk «kantene» av chilli.

Hvor lenge det skal koke er egentlig opp til kjøttet, når det er ferdig er også sausen ferdig. Det gjenstår bare å jevne begge deler med «Maizena».

Mens det står og putrer på komfyren har du god tid til å «lage» salaten. I slike tilfeller som dette kjøper jeg ferdigblandet og vasket salat, tilsetter den litt farge i form av paprika og tomat. En boks ananas blir helt over, med sø og saften av en halv sitron går samme vei. En lett blanding med salatbestikket og salaten er ferdig, med dressing og alt. Den blir satt i kjøleskapet mens du venter på det andre.

Du kan jo bruke tiden til noe annet mens du venter, skrive et blogginnlegg for eksempel …

Vel, hvordan ble så resultatet?

Det var vel så som så med utseendet.

Det var vel så som så med utseendet.

Utseendet på potetkakene ble vel så som så. Jeg har nok mye å lære på det området. Kanskje jeg skal kjøpe meg en takke til å steike lefser på?

Når det gjelder smaken må jeg få lov til å skryte litt av meg selv (min kone syntes i hvert fall det), det var de mest smakfulle lefsene eller tortillaene vi noen gang hadde smakt.

Det var ingenting å si på smaken, det frister til gjentakelse!

Det var ingenting å si på smaken, det frister til gjentakelse!

Og selv om det kanskje var lite som minnet om en typisk fredags-taco så var det i alle fall et smakfullt og ikke minst mettende måltid. Så mettende at jordbærene med kremfløte som sto klar som dessert måtte vente til kaffen og den ble servert etter middagskvilen …

Sånn i ettertid kan jeg se at potetkakene kanskje ville sett mere delikate ut dersom jeg hadde kuttet ut rugmelet, men samtidig er jeg opptatt av at maten jeg lager skal være sunn. Hele retten ga meg lyst til å eksperimentere videre. Kanskje er poteter som «Amandine» totalt uegnet til potetkaker, men nypoteter var det eneste alternativet. De pleier å være uegnet til det meste unntatt å spises som de er. Når de «ordentlige» potetene kommer til høsten får jeg prøve på nytt.

Det morsomme er at restene ble en utmerket gryterett dagen etterpå.

Det morsomme er at restene ble en utmerket gryterett dagen etterpå.

Alt i alt. Det er dette jeg synes er gøy med matlaging og jeg blogger det selv om resultatet ikke var perfekt, visuelt sett. Forhåpentligvis er det noen av dere som får nye ideer av dette.

Brett opp ermene og lag potetkaker med smak!