Fylte pannekaker, skjerpet i ovn

Da vi «unger» var små hendte det ofte at min mor laget pannekaker med kjøttfyll til middag. Det spesielle i vårt tilfelle var vel at de ble servert med kokte poteter til.
Min fars krav til en hvilken som helst middagsrett.
Kanskje det ikke var så spesielt som vi trodde ..? Jeg har jo nesten blitt slik selv.
Uansett, jeg har ikke laget pannekaker siden før jeg flyttet fra Bergen i 1992!

Fylte pannekaker, skjerpet i ovn

Fylte pannekaker, skjerpet i ovn

Jeg har ingen formening om hvilken «oppskrift» min mor brukte, noe ganger fikk vi en stabel pannekaker ved bordet og en gryte med kjøttfyll. Hva kjøttfyllet besto i kan jeg bare forestille meg, enten stekt hakkekjøtt med tomatpure eller i noen tilfeller middagsrester.
I og for seg er det i grunnen meningsløst å komme med noen detaljert oppskrift på denne retten. Jeg kan på stående fot ramse opp en hel del ideer til fyll, fra det mest kompliserte og eksklusive til middagsrester. Det behøver ikke en gang begrense seg til kjøtt. En hel del fiskeslag ville nok egnet seg i stekt form, gjerne blandet med grønnsaker eller ris.

Som så mye annet; det blir egentlig opp til den enkeltes fantasi.

For å komme tilbake til «mitt» tilfelle så tok jeg utgangspunkt i en pakke med grytekjøtt. Ca 750 gram for å være mer nøyaktig. Dette aktet jeg å kverne på min gammeldagse kjøttkvern og der må jeg si at jeg ble atter en erfaring rikere. Siden det var venstre arm jeg hadde skadet så regnet jeg med å klare jobben relativt greit, jeg er tross alt høyrehendt.
Det ble et slit uten like!
Å kverne dette kjøttet, jeg hadde at på til latt den tynne hinnen på kjøttstykket følge med, var noe helt annet enn mørbrad og høyrygg som til nå har vørt det kjøttet jeg har hatt mest erfaring med. Det ble en tung jobb og kvernen måtte taes fra hverandre flere ganger under veis. Hinnen hadde snurret seg rundt skovlen som presser kjøttet ut og dermed sto alt bom fast!

Men, man lærer så lenge man lever.

Kjøttet ble steikt i porsjoner uten andre tilsetninger enn løk. Baconet ble skåret i terninger, steikt og blandet med kjøttet. To bokser med hakkete tomater ble blandet i og det hele fikk stå å småputre mens jeg laget pannekake-røren.

Her ble jeg nødt til å søke hjelp i en av mine kokebøker fra skolen;
5 dl melk ble tilsatt hvetemel under stadig omrøring til jeg syntes at røren var begynt å bli tykk nok. En teskje salt og en teskje bakepulver ble satt til sammen med tre egg. Etter at alt var godt sammenvispet ble røren satt i kjøleskap.

En buljongterning, soyasaus, 1 teskje «Vegeta» og en liten boks tomatpure ble blandet godt inn i kjøttgryten.

Gamle kunster forgår ikke så lett, steikingen av pannekakene gikk som en lek. Torill var helt imponert.
Det jeg imidlertid ikke hadde tenkt på var hvor vanskelig det var å rulle sammen pannekaker med glovarm kjøttblanding. Uansett klarte jeg det på sett og vis, men det var betydelig enklere dagen etterpå da alt var kaldt!

Pannekakene la jeg tett i tett i en ildfast form og de ble overhelt med 1/3 kremfløte før de ble satt inn i ovnen på 180 grader, ikke varmluft denne gangen, og der fikk de stå i en halv time. Denne lille skjerpingen gjorde virkelig susen!!!
Vel, som bildet viser ble pannekakene servert med salat og ingen poteter …

Betrakt ikke dette som noen oppskrift, heller bare som en ide.
Lag din egen variant, enten som lettvint middag (det finnes en hel haug måter å lage dette raskere på), eller som kveldskos en fredag eller lørdag.

En liten advarsel dog, retten er langt mere mettende enn jeg husket den!

Jeg har alltid likt å lage mat

Jeg var så heldig å vokse opp med min bestemor i familien og fra hun slapp meg til på kjøkkenet da jeg var ganske liten og nærmest fikk «frie tøyler», har jeg likt å lage mat. I tillegg fikk jeg usedvanlig mye kokekjøkken (det er vel et fremmedord i dag), på barneskolen og som om det ikke var nok fikk jeg gleden av å ha hele Norges husmor, Ingrid Espelid, som lærer en kort stund på ungdomsskolen.
Tanken på å lage en egen blogg om mat har lagt i hodet en god stund nå, men det var faktisk debatten om Sylvi Listhaugs uttalelser om svin som fikk meg til å gå igang med nå.
Norsk tradisjonsmat er truet, fra flere hold enn muslimer. Falske «matprofeter» er de farligste, spør du meg.
På Twitter kom jeg over et innlegg «Allergimat er ikke lik sunn mat», fra bloggen «Milkshake», skrevet av Kaja Helland-Kigen. Selv ble jeg svært dårlig i fordøyelsen under et sykehusopphold, før jeg oppdaget at jeg spiste glutenfritt brød. Fikk vite at jeg kunne velge og ble bra igjen.
Norsk tradisjon er mye mer variert med hensyn til mat enn hva folk tror eller lures til å tro. Besøk til andre land og et kjøkken som likner mer på et kokebokbibliotek og maskinpark, er med på å underkjenne norsk matkultur.
Min far var ganske «konservativ» i matveien. Da min mor for første gang serverte spaghetti til middagen, utbrøt han: «Kor fanken e potetene?». Og da jeg i voksen alder inviterte min mor og han ut på Kinesisk restaurant, så han (ganske imponert), «kineserne må være verdens beste i å lage lapskaus!».
Med dette som bakteppe går jeg med krum hals i gang med «Løken»