Jeg har alltid likt røykeknoker, men det blir mest at vi har det som tilbehør til raspeballer eller koker dem sammen med ertersuppe. I dag ville jeg har dem som hovedrett, dampe dem på lav temperatur (sånn ca 130 grader), dekt med folie i noen timer. Og servert med rotstappe, det er jeg veldig glad i. Det hørtes i alle fall deilig ut …
Klar til start!
La oss ta rotstappen først.
Det jo som navnet sier en blanding av forskjellige rotgrønnsaker.
Hvilke, kan variere etter kokken, men jeg pleier å holde meg til kålrabi, sellerirot, gulerot, poteter (selvsagt) og løk. Jeg kjenner ingen andre som bruker løk til, men jeg liker den smaks-hevingen en får av den.
Slik stappe lager jeg alltid for flere dager ad gangen, og i dag kommer min sønn (rett fra arbeid), så da går der med en god del …
To knoker på nærmere 2 kg stykket blir skylt og svoren kutter jeg med en skarp, liten kniv. Omtrent som med svineribbe.
I steikebakken har jeg løk, sellerirot, gulerøtter og skrelte og oppskårne (i båter), norske epler.
Over det hele tømmer jeg en flaske eplemost fra Hardanger. Det var vanskelig å få tak i eplemost, eplejuice er ikke helt det samme. Under samlingen «kortreist mat» fant jeg det dog.
Steikeovnen holdt 130 grader, knokene var forsvarlig dekket med folie og da var det bare å vente.
Etter to og en halv time skrudde jeg temperaturen opp til 200 grader (over og undervarme), men lot fremdeles folien sitte på.
En halv time med 200 grader, folien ble tatt av (en god ide er å smøre knokene med olje, så sitter ikke folien fast), og etter ytterligere en time steketid var det på tide å ta knokene ut.
Grønnsakene fra steikebakken kunne nok utmerket vært brukt som tilbehør, men siden jeg hadde bestemt meg for rotstappe silte jeg av steikesjyen og lot dem være til en seinere middag.
Ovnssteikte røykeknoker med epler og eplemost, servert med rotstappe
Og for en steikesjy!
Kraften fra knokene og grønnsakene blandet med denne eplemosten var simpelthen fantastisk.
En «Maizena»-jevning var nok og selv om sausen ikke synes så godt på bildet så var den virkelig fremtredende på smaken.
Vel, vanskeligere var det ikke og vi hadde en koselig, velsmakende og ikke minst mettende, middag alle tre.
Dette er jo en gjenganger på middagsbordet (i alle fall før i tiden), og det er nok en mengde oppskrifter der ute. Tilfeldigvis hadde jeg veldig mye løk, så valget av løksaus ga seg nærmest av seg selv.
En ukomplisert og velsmakende middagsrett, servert med kålrabi, poteter og pickles.
Stykket med bankekjøtt var ca 800 gr.
Det har egentlig liten betydning, denne oppskriften har ingen nøyaktige mengder av noe.
Først skar jeg 3 løk i halve ringer og hadde dem på bunnen av pannen. I tillegg plasserte jeg en suppebuljong terning blant løken. Så skar jeg 1/4 sellerirot, tre middels gulrøtter, en hvitløk og to selleristenger i små biter og hadde dem i en skål.
Så tok jeg et kaffemål (det er greit å bruke i melboksen), med hvetemel i en plastpose. Tilsatte 2 teskjeer «Vegeta» og en teskje malt, svart pepper. Klemte på posen slik at det kom en luftboble og ristet god.
Bankekjøttet hadde jeg skåret i skiver og i porsjoner hadde jeg dem over i posen, ristet og fordelte melblandingen.
Steikepannen, av støpejern, ble varmet til litt over middels varme, så en par spiseskjeer rapsolje og en passelig klump med Melange. Når fettet var blitt lyst brunt hadde jeg kjøttstykkene i, ikke for mange av gangen, og de ble steikt til de var sånn «mellombrune».
Etterhvert som de ble steikt hadde jeg dem opp i pannen med løken. Da alle var godt brunet helte jeg kokende vann over kjøttet til det så vidt var dekket. Husk at løken «faller sammen» når den bli kokt. Fyll heller på for lite og etterfyll hvis nødvendig. Deretter fylte jeg på med selleri- og gulrot-blandingen min.
Det hele fikk koke i bortimot to timer. At det kokte så lenge skyldtes at jeg måtte ut et ærend.
Uansett, jeg vil heller spise kjøtt som er kokt for lenge enn for lite …
På slutten av koketiden tilsatte jeg to spiseskjeer flytende honning og tre med eddik, vanlig husholdnings-eddik.
Og selvfølgelig, jeg jevnet med Maizena for å få den rette konsistensen.
Alt i alt, et velsmakende måltid. Like brukandes til hverdag som til søndagsmiddag.
Selv om jeg liker å lage mat, driver en matblogg og har ambisjoner om å lage en kokebok, så gjør jeg som de fleste nordmenn. Handler mesteparten av det jeg skal ha på supermarkedet.
Til tross for at jeg har en førsteklasses slakter i nabolaget så tvinger økonomien meg til å la «COOP Extra» være min hovedleverandør av dagligvarer.
Derfor dumpet jeg over denne urtemarinerte indrefileten av svin til nedsatt pris pga dato (ja, jeg vet at jeg tyter om dette!). Hadde den ikke vært så billig hadde jeg heller ikke kjøpt den.
Jeg må medgi at når jeg ser slike varer som jeg normalt ikke kjøper så hender det at hjernevindingene blir satt i sving. Mer eller mindre bevisst. Nok om det, den forsvant i frysen da jeg kom hjem og lå der i påvente av at en eller annen ide skulle dukke opp.
I det siste har jeg hatt svært mange tekniske problemer, har kjøpt mye nytt utstyr og noe av det har rett og slett ikke fungert slik som det skulle. Og det er da – når tingene begynner å løse seg opp – at fantasien begynner å leve sitt eget liv. I dette tilfellet var det ideen om sausen som satte resten igang.
Som alltid er det viktig å ha tingene klare på forhånd.
Grønnsakene er kuttet i små terninger, risen er lagt i bløt, indrefileten er temperert og tørket av og persillen er klar.
Ta for all del kjøttet ut av frysen i god tid, når dette gjelder indrefilet av svin holder det med dagen før, men ta det for all del ut av kjøleskapet tidlig på dagen! Tørk av overflødig marinade, dette var «urtemarinert», hva nå enn fabrikanten hadde lagt i det begrepet.
«Basmati» risen krever en del planlegging. I tillegg krever tilsetning av grønnsaker en del, men ikke for mye, arbeid.
Løk er en helt avgjørende bestanddel, det samme gjelder gulrøtter og sellerirot. De er viktig for smak og for sødme.
Stangselleri er mest for pynten sin del, selv om den setter en god smak på maten. Likevel kunne du brukt purre, paprika, rosiner, ananas, mandariner og så videre.
Persille hadde jeg mye igjen av etter et annet måltid. Denne hakket jeg og hadde i en liten skål for seg selv.
«Basmati» ris skal skylles godt og bløtlegges i alle fall i 30 minutter.
Da jeg var kommet så langt, hadde jeg grønnsakene i en kasserolle. To kopper med vann for hver kopp med ris (kaffekopper). En «Toro» suppebuljong terning i bunnen. Salt, eller i mitt tilfelle, to teskjeer med «Vegeta».
Da var det på tide å fyre opp under steikepannen og da smøret hadde fått den rette nøttebrune fargen bar det oppi med indrefilet min.
Mens grønnsakene kokte opp, jeg satte dem til 13 minutters koking, snudde jeg og vendte på fileten slik at den fikk en noenlunde jevn og pen brunfarge.
Da grønnsakene var ferdigkokte skrudde jeg av varmen og satte fileten på lav temperatur samtidig som jeg dekket steikepannen med et lokk.
På forhånd hadde jeg silt av bløtleggingsvannet på risen, helt den i en gryte og tilsatt en smule olivenolje. Grønnsakene med kokevann ble helt over, det hele ble blandet godt og fikk seg et nytt oppkok. Omtrentlig 10 minutter med småkoking, men følg med! Etter hvert som vannet blir absorbert av risen må du huske å redusere varmen.
Til slutt fjerner du den fra platen og er klar til å kaste deg over sausen.
Steiken har nå fått jevn og fin farge og den blir rullet inn i aluminiumsfolie og satt vekk for å hvile. Kok ut steikepannen og sil av sjyen. Du er nå klar for innspurten.
Dette er en meget kjapp og enkel saus å lage.
SAUS:
2 TS Tandoori pasta (Kahnum),
2 SS Rapsolje,
2 SS Flytende tyrkisk honning,
1 Boks Kokosmelk (ca 2 dl),
1,5 DL kraft eller buljong oppløst i varmt vann,
Sjyen fra indrefileten,
Maizena til fortykning.
Ved å erstatte Tandoori pastaen med Currypasta (samme merke), har du det perfekte utgangspunkt for Curry saus.
Fres pastaen i oljen i et par minutter, vær forsiktig med at pannen ikke er for varm! Hell i kraften, rør til stadighet og når sausen koker skrur du ned varmen, heller i honningen og kokosmelken mens du stadig rører godt opp fra bunnen.
Når sausen har fått koke noen minutter heller du i Maizena-blanding så forsiktig du bare kan. Hold sausen i bevegelse!!!
Det er en hel del av varianter du kunne ha gjort med denne sausen. F.eks. tilsatt most løk, grønnsakbiter eller hva du måtte finne på. Vi har i midlertid en så fyldig risblanding og så «enkelt» kjøtt at en for overdreven saus ville tatt luven av maten.
Det gjelder å ikke overdrive.
Risen virker nok litt dominerende, men det var et fortreffelig måltid!
Vel, selv om denne fileten egentlig var tiltenkt grillmarkedet så smakte måltidet fortreffelig. Det ser nok litt puslete ut på bildet, men det er nok fordi risen blir den dominerende visuelle part. Etter bildet ble tatt hadde jeg også (selvsagt), saus på risen.
Til slutt må jeg si en ting om bildene mine. Jeg bruker blits på alle mine matbilder. Det er litt uvanlig når det gjelder fotografering av mat. Kunstig lys i en eller annen versjon er mest vanlig. På denne måten får du mer kontroll over det endelige resultatet. Det er også vanlig å holde på så lenge at maten blir ødelagt og kastet.
Jeg er helt motstander av denne tankegangen. Vi spiser den maten jeg blogger om og jeg bruker kun få minutter på selve fotograferingen. Jeg kunne nok endelig brukt like mye energi som på mine andre bilder (se bandana.no ), men jeg ønsker å lage mat som vanlige mennesker kan både tilberede og nyte etterpå.
Så får det «kunstneriske» aspektet heller seile sin egen sjø …
