LØKENS Kjøttfarse

En matblogg med respekt for seg selv bør vel ha visse «standarder».
«LØKENS Kjøttfarse» er mitt utgangspunkt for alle retter jeg lager av «hakkekjøtt» (det het det i min barndom og ungdom).
Da var det faktisk ikke lov å blande alle slags greier inn i det malte kjøttet.
Selv om min oppskrift her danner basis, så er det så og si aldri slik jeg lager det.
Men – et utgangspunkt er greit å forholde seg til.

Dette er altså utgangspunktet

Dette er basert på egenmalt kjøtt, men det kan anvendes på ferdigprodukter også. Vær dog oppmerksom på at disse ofte inneholder salt og vann …

1 kg mørbrad eller liknende,
(males grovt eller fint etter hva du skal bruke det til),
300 gr lettsaltet sideflesk,
2 middels løk,
2 egg,
1 strøken ts malt svartpepper,
3 ts salt,
2 strøkne spiseskjeer potetmel.

Jeg må tilstå at jeg har gjort meg den (u)vanen at jeg maler alt som skal males samtidig. Det er arbeids- og ressurs-besparende, med tanke på f.eks oppvasken. Ikke alt jeg bruker tåler maskinoppvask …

Strengt tatt så skal egentlig kjøttet og saltet arbeides seigt først, skal de andre ingrediensene i.

Dette med å dekke kjøttet er viktig!!!

Jeg har tatt med et bilde av hvordan jeg dekker kjøttdeigen over natten. Massen glattes først godt med slikkepott, plastfolien legges rett på kjøttet og luften strykes ut. Pass på å trykke folien godt ned langs kantene.
Legg gjerne et lag på tvers av det første.
Å dekke bare bollen etterlater ofte et ganske stort luftrom der bakterier «kan danse på bordet natten igjennom» …
En natt i kjøleskapet er viktig for å utvikle de ulike smaksstoffene.

Er kjøleskapet ditt kaldt nok kan to netter gjøre underverker 😉

***

Til slutt: For en stund fremover vil ikke innleggene mine på LØKEN komme så hyppig som før. Grunnen er at jeg holder på å gjøre ferdig en fotobok og den tar mye av min tid.
Det «morsomme» (ikke for min kone), er at når jeg jobber med bilder klarer jeg rett og slett ikke å lage mat. Tankene er alle andre steder enn ved grytene!

Så middagene her hjemme blir det vel så som så med for en stund …

Mors snurring med ny vri

Da vi gutter var små ble vi aldri tvunget til å spise mat vi ikke likte.
Heldigvis, jeg kjenner nok av dem som kan fortelle tragiske historier om forholdet til mat under oppveksten.
«Forferdelig mat» som lutefisk, rødfisk og liknende
ble vi spart for 🙂

Da laget min mor «snurring», stekte poteter og stekt pakkefisk av sei.
«Snurring» kjente vi fra før, «Stabburet» har vel den ennå, men det brukte vi kun til turmat.

Det er ikke mye du trenger og rimelig blir det og!

Det er ikke mye du trenger og rimelig blir det og!

Jeg vet ikke hvordan min mor ville tatt denne «oppskriften», men jeg antar at hun ville fått seg en god latter!

Halvkokte råvarer

Halvkokte råvarer

Poenget med hennes «snurring» er at fisken og potetene blir halvveis (sånn ca), kokt og trekt dagen før.
Enkelt og greit, fisken deles i passelige skiver og stekes. Potene får samme behandling.
Og – vips – du blander det sammen på steikepannen, et lett dryss salt og kvernet pepper – «Mors snurring» er ferdig!

Jeg klarer jo ikke å dy meg.

Steg en og to blir det samme, men jeg holder fisk og poteter adskilt etter de er steikt.
To middels store løk skjæres i skiver, to paprika likeså (jeg trodde en var nok, men måtte utvide med en til).
I en sauté-panne får først løken en omgang, deretter paprikaen og så blir de ferdige fiskestykkene og potetene forsiktig blandet inn!

Vær meget lett på hånden ellers går fisken i småbiter!

Mors "snurring" med ny vri eller "Sop-i-Hop", godt smaker det!

Mors “snurring” med ny vri eller “Sop-i-Hop”, godt smaker det!

Min kone døpte omgående produktet for «Sop i Hop», men det var ikke vondt ment. Hun var overgitt over hvor mye jeg hadde fått ut av en pakkefisk til under kroner 29 og noen poteter og grønnsaker. Billig, mettende og ikke minst overraskende velsmakende.

Til slutt et godt råd, skjær fisk og poteter opp mens de ennå er «kjøleskaps-kalde», og la dem deretter få vente til de når romtemperatur.
Bon Appétit!