Brennsnute, kjært barn har mange navn

«Brennsnute» var for meg et helt ukjent begrep inntil jeg oppdaget at det faktisk er oppskrifter bak etiketten på «Coop» sine pakker med kjøtt. Utrolig! Jeg har ikke tall på hvor mange slike pakker jeg har gjort kål (og det i ordets rette forstand også), i årenes løp.
Godt at jeg ennå er ung nok til å lære noe nytt …

"Brennsnute" er sunt, godt og mettende.

“Brennsnute” er sunt, godt og mettende.

Etter sigende skal navnet på denne suppen stamme fra Nord-Vestlandet, Sunnfjord eller Sunnmøre, men slik kjøttsuppe lages over hele landet. I sin reineste form, slik jeg har laget den i dag er det en suppe kokt på storfe-kjøtt og grønsaker.
Alt i alt en gammel, tradisjonsrik Norsk matrett. I det virkelige liv er den atter et eksempel på hva du kan gjøre ut av rester.
Hva navnet betyr er mere uklart. På en eller annen blogg om strikking (!), ble det nevnt at suppen skulle serveres så varm at du kunne «brenne snuten» på den. Det er en forklaring jeg finner all grunn til å tro på.

Akkurat som «Spikersuppen» …

Å følge noe oppskrift i dette tilfellet er bare tøv. «Man tar det man haver». Godt blir det nesten uansett!

På nettet har jeg (utrolig nok på ambisiøse matblogger), funnet flere oppskrifter som baserer seg på posesuppe, frosne lapskausblandinger og diverse former for pølser. Greit nok det, men styr unna et  navn som er blitt et begrep.

I mitt tilfelle hadde jeg en pakke med i overkant av kiloet med oksebog og ca kiloet med bibringe. Det er gjerne ikke så mye kjøtt på bibringe, men for en fylde og smak den setter på supper! Dagen i forveien la jeg et par desiliter gule erter og like mye byggryn i bløt. Ertene i romtemperatur og byggrynene i kjøleskapet.
Husk å skyll begge deler meget godt før bruk. Byggrynene kan du godt la koke en halvtime for seg selv.

Siden jeg fremdeles må være forsiktig med å stå, la jeg ertene og byggrynene i en vid, lav panne og helte to liter vann over. Jeg heiv oppi to stykker «Toro» buljongterninger, passelig med grovmalt pepper og en grovkuttet gul løk. Siden dette er en Norsk rett lot jeg denne gangen være å blande inn noe eksotisk.

Kjøtt, erter og byggryn lar du trekke for seg selv i alle fall i noen timer. I mellomtiden kutter du grønnsakene du vil ha opp i og der har du et utall varianter.
Jeg er ganske konservativ enkelte ganger og mener at gulerot, sellerirot og enda mere løk er et «must».

Når kjøttet har kokt så lenge at det har skilt seg fra beinet fisker du det ut av pannen og skjærer det i passende biter før du får det tilbake i suppen igjen.
Supper som denne kan koke nesten så lenge som det passer deg. De blir bare bedre og bedre.
Grønnsakene har du i når du mener du har en halvtime igjen til servering.

Jeg liker ikke å blande inn kålrabi, dersom du lager mye suppe på en gang gjør kålrabien suppen fort bedervet. Få den i kjøleskapet med en gang. Kål går rimelig greit.
Om du vil kan du godt tilsette poteter, men uten er dette faktisk en lavkarbo rett! Full av riktig energi og rikelig med proteiner og vitaminer.

Dette er ingen sommersuppe, men med det været vi har nå for tiden har vi et snev av høst i luften. I morges var det faktisk kaldt!

Jeg bruker ofte å lage kjøttsupper, og oksebog, høyrygg og bibringe er råvarer jeg liker veldig godt og som kan brukes til utrolig mange typer retter. I dette tilfellet der erter er blandet inn ville jeg nok valgt røykt svinekjøtt, saltkjøtt eller endog pølse (så lenge den ikke er Dansk … ), fremfor storfekjøtt.

Uansett, godt, mettende og sunt. Da er vel hensikten med middagen oppnådd?

 

 

 

 

En lang vei til gul erterstuing

Selv om jeg egentlig har «kjøpeforbud» på kjøtt og fisk, så er det ganger at selv min kone må medgi at jeg nesten må få «lov».

En slik situasjon oppsto da Coop hadde svinekoteletter til kr. 19,90 pr. kg. På grunn av kort dato, bare tre dager igjen til utløpsdato. To pakker på tilsammen tre kilo filetkoteletter blir altså kr. 60,-. DET er billig, men som sagt tidligere så er vi ikke akkurat overbegeistret for denne middagsretten.

Jeg satte igang med å reinskjære kjøttet, fritt for bein og fett, og satt dermed igjen med 4 poser svinekjøtt i terninger. Det blir fire middager av ulikt slag (jeg har litt lyst å prøve svinekjøtt i sursøt saus), men jeg hadde altså en haug med bein og fettrester også!

Det er jo mange forskjellig middager i dette …

I steikeovnen sto en kjøttpudding (spør meg ikke om oppskriften, den gikk på innfalls), og jeg hadde lenge «fantasert» om å lage en gul erterstuing. Samlingen med bein og fett danner jo det perfekte utgangspunktet til en kraft, så en del løk, hvitløk, gulerøtter og sellerirot i bunn og et dryss av tandoori masala, mild curry og salt over og hele herligheten ble puttet i ovnen på 180 C. Etter en stund da beina virket godt steikt og nærmest svidd, ble kokende vann helt over.

Det luktet himmelsk av tandorien!

Erter ble lagt i bløt og kokt i kraften dagen etter. En buljonterning og ltt soyasaus måtte til, det blir ikke den mest markante smaken av svinekjøtt.

Gulerøtter ble kuttet i biter og sammen med løk, gul og hvit, purre og paprika fikk de 5 min oppkok og tilsatt stuingen.

Det er erterstuingen som er hovedsaken, selv om resten smakte godt!

Det er erterstuingen som er hovedsaken, selv om resten smakte godt!

Voilà, middagen var servert!