Det kan virke som om “LØKEN” har tatt seg en uvanlig lang sommerferie i år.
Det har jeg ikke! Uhellet var ute for noen uker siden, jeg snublet og falt stygt.
Selv om jeg ikke tror det er noe alvorlig så føler jeg meg ennå ganske mørbanket … I tillegg var jeg så uheldig at jeg klarte å dra min kone med i fallet. Så for en gangs skyld har kostholdet vårt bestått av ferdigmat og halv-fabrikata i en periode. Lærerikt …
Her har du alle ingrediensenee
Utgangspunktet for denne gryteretten er ca 900 gr høyrygg uten ben og 600 gr bacon. I tillegg kommer masse løk: Sjalottløk, hvitløk og vanlig løk.
Det finnes jo ikke noe egentlig «oppskrift» for denne retten.
Vi hadde tilfeldigvis svært mye løk så jeg begynte med å surre sjalottløken over middels varme i gryten. Da jeg syntes den var passelig mør økte jeg varmen og tilsatte den ferdig skårne vanlige løken. Den ble bare surret blank, tilsatt 3 spiseskjeer flytende honning.
Hvitløken blir ikke stekt, bare skåret i fine skiver og tilsatt.
Som bildet viser var både bacon og høyrygg skåret i passelige biter og disse ble også stekt forsiktig.
Alt ble etterpå lagt tilbake i jerngryten og overhelt med en flaske eplemost fra Hardanger.
Jeg må tilstå at jeg er blitt mer og mer glad i denne eplemosten som basis i kjøttretter.
Mens gryten småkokte satte jeg til 3 spiseskjeer epleeddik.
Tiden?
La det nå endelig gå to timer med småkoking, gjerne mer. Kjøttet skal koke i stykker!
Råvarene til rotstappen
Jeg bestemte meg for å lage rotstappe til denne retten. Det er ingen oppskrift på dette, du tar hva du haver eller liker. Som du vil se av bildet har jeg valgt kålrot, gulrot, sellerirot, løk og stangselleri. Strengt tatt er ikke sistnevnte noen rotgrønnsak, men den gir en markant smak på stappen.
Overdriv ikke!
Har du for mye stangselleri i så blir den alt for dominerende.
Grønnsakene skjæres i biter og kokes i lettsaltet vann i ca tre kvarter. Etterpå heller du av alt vannet, la det dampe seg til grønnsakene er noenlunde tørre. Ha i en god klatt meierismør og stapp i vei.
(Fall ikke for fristelsen og bruk en stavmikser. Rotstappe skal se ut som den er stappet. Ikke som puré!)
Kokevannet kan du ta vare på. Godt å bruke både i saus og suppe.
Har du ikke salt i vannet er det godt som drikke når det er avkjølt!
Det ser gjerne ut som en «rot-i-hop» gryterett,
men den smaker utrolig godt 🙂
Minestronesuppe er egentlig en italiensk grønnsaksuppe, så i bunn og grunn er det en smakfull og næringsrik vegetarrett. Jeg bruker kjøtt i min variant, og det er litt hips og haps med hvilken type kjøtt jeg velger. Det du må ha i denne suppen er løk, hvitløk, rotselleri, tomater, oregano og basilikum.
Friske urter, godt for både magen og øynene.
Krydderet bør være ferskt og tomatene burde vært det også.
Imidlertid går tomater på boks helt utmerket an.
Tomatpure, mot slutten av koketiden gir suppen et mere bastant preg.
Mange bruker pasta, ris eller poteter i. Vi er ikke videre glad i pasta, når det «passer sånn» bruker jeg potet. Det gjør suppen mere mettende. Lager du den som vegetarrett bør du nok ha et par skjeer margarin i.
Siden jeg har valgt bacon, ca 200 gram, og kjøttboller (se «Gøy med farse), er fett unødvendig å tilsette.
Mange bruker å ha bønner i, som oftest hvite. Jeg bruker grønne brekkbønner eller aspargesbønner (min leverandør på den fronten er ikke helt stø i norsk).
Uansett, et godt råd, kok de grønne bønnene for seg selv mot slutten av koketiden på suppen, den bør koke henimot tre kvarter. Fire til fem minutter er nok for bønnene.
Foruten buljong er nykvernet pepper og havsalt det eneste krydderet utenom basilikum og oregano.
Minestronesuppe kan varieres alt etter humør og personlige innfall.
Jeg liker ristet brød eller flatbrød til, men det er opp til enhver …
For å si det rett ut. Jeg har null peiling på «Taco», og selv om jeg naturligvis har smakt retten så har jeg aldri vært videre begeistret verken for krydderet, kjeksen eller lefsene.
Utgangspunktet mitt denne gangen er lefsene, i mitt tilfelle potetkakene, og hva jeg kan få ut av dem. Min far var fantastisk til å lage potetkaker av restene fra middagen. De ble servert varme med smør og sukker til kaffen.
Jeg fikk lyst til å lage en ny variant av potetkaker med krydder og kjøttfyll.
6 Poteter (Amandine),
ca 2,5 dl blandet av halvparten hvetemel
og halvparten sammalt rug,
Fløte,
Ta litt av melblandingen, ca 1/2 Dl. og tilsett
2 toppete teskjeer hvitløkpulver,
1 strøken (noenlunde), mild Indisk karri,
1/2 teskje cumin,
1 teskje Timian,
2 teskjeer Vegeta (eller Allkrydder/salt),
Potetene skal “knirkes” med gaffel.
Potetene skal «knirkes» med gaffel, i følge min far. Du har dem opp i en bolle etter de er «knirket» (most), ferdig. Jeg kan ikke huske at min far sa noe om det, men jeg har fra pålitelig «bondekone»-hold fått vite at det er svært viktig at potetene er varme når du setter igang arbeidet med deigen.
Nå er ikke jeg noen kløpper med deig, det er svært sjelden at jeg baker noe.
Jeg gjorde følgende erfaringer; Jeg blandet rug med hvete fordi hvete har mer bindingsevne. Nå gikk det med så mye mel til utbakingen at jeg kunne like godt hatt 2,5 dl med rug og så brukt hvetemel til å kna deigen med. Hvor mye fløte som gikk med kan jeg ikke si eksakt, men jeg vil tippe litt i overkant av 1/2 dl. Jeg fikk laget en noenlunde jevn pølse, men måtte «pøse» på med mel. Spesielt når jeg begynte å kjevle dem ut.
Et tips, for å få dem fra bakefjølen til steikepannen brukte jeg en tallerken med et tynt lag mel til å «frakte» potetkakene med. Så lot jeg dem gli forsiktig ned i steikepannen ved hjelp av en steikespade.
I begynnelsen var det litt fiklete, men stort sett gikk det greit.
Den første potetkaken gjorde meg en smule mismodig …
Kombinasjonen av en tørr (men meget, meget godt innsteikt), steikepanne og induksjonskomfyr er lite heldig. På slutten pep og bar komfyren seg hele tiden …
Lefsene, eller potetkakene, blir lagt på en tallerken under et reint klede. Det er ikke viktig at disse er varme.
Så var det fyllet.
Det er ikke mange ingredienser.
700 gr ca Svin flatbiff,
800 gr ca Røykt bacon,
6 store sjampinjonger,
Sjampinjongene hadde jeg renset, kuttet og stekt i biter dagen før. De skal ikke i gryten før kjøttet er ferdig. Ja, jeg brukte min nye støpejernsgryte, den passet godt til formålet.
Dagen før hadde jeg også lagt flatbiffen i marinade.
Et par desiliter rapsolje, jeg bruker kun olivenolje til salater og ris, et par skjeer vanlig husholdingseddikk, en klunk soyasaus, et par teskjeer «Dijon» sennep, en raus teskje med hvitløksmasse og til slutt saften av en sitron. Husk at det er viktig med doble plastposer, samt å oppbevare kjøttet i en skål. Snu og vend på posen med jevne mellomrom. Et halvt døgn er om oftest nok til en slik marinering.
Små porsjoner av gangen er viktig!
Jeg steker kjøttet i porsjoner, flatbiff og bacon blandet, i raps olje og «Melange». Ta ikke for store porsjoner ad gangen, da blir kjøttet kokt og ikke steikt. Når stekingen er ferdig inneholder gryten en herlig blanding av fett med ulike smaker, da er det på tide å hive på løken og å brune den. Når løken har nådd den rette gyllenbrune fargen tømmer du først noen desiliter vann på slik at løken koker inn sammen med steikerestene i gryten. Da er tiden kommet til å helle kjøttet tilbake, fylle på litt mer vann. Ikke for mye, det skal ikke dekke kjøttet helt. En kjøttsuppe-buljong terning får også plass. Et par omganger med pepperkvernen er på sin plass, men ikke «Vegeta» eller salt. Vent og smak deg frem etter en times koking.
I mitt tilfelle gjorde marinaden sitt til at det verken var nødvendig med salt eller noe annet krydder.
En temmelig enkel saus.
Nå er det på tide å sette i gang med «Tacosausen».
To bokser hakkete tomater med chilli, en finkuttet løk, 1/4 bunt selleristenger blir finstrimlet og en hel rød paprika blir kuttet i små stykker.
Alt blir satt til å koke, med en teskje hvitløksmasse, en teskje oregano, og en teskje «Vegeta». 1/4 teskje tørket chilipulver blir litt nølende satt til. Verken min kone eller jeg er så veldig glad i en for dominerende chilli smak. Det skulle vise seg at jeg var nødt til å blande inn to spiseskjeer flytende honning for å ta vekk «kantene» av chilli.
Hvor lenge det skal koke er egentlig opp til kjøttet, når det er ferdig er også sausen ferdig. Det gjenstår bare å jevne begge deler med «Maizena».
Mens det står og putrer på komfyren har du god tid til å «lage» salaten. I slike tilfeller som dette kjøper jeg ferdigblandet og vasket salat, tilsetter den litt farge i form av paprika og tomat. En boks ananas blir helt over, med sø og saften av en halv sitron går samme vei. En lett blanding med salatbestikket og salaten er ferdig, med dressing og alt. Den blir satt i kjøleskapet mens du venter på det andre.
Du kan jo bruke tiden til noe annet mens du venter, skrive et blogginnlegg for eksempel …
Vel, hvordan ble så resultatet?
Det var vel så som så med utseendet.
Utseendet på potetkakene ble vel så som så. Jeg har nok mye å lære på det området. Kanskje jeg skal kjøpe meg en takke til å steike lefser på?
Når det gjelder smaken må jeg få lov til å skryte litt av meg selv (min kone syntes i hvert fall det), det var de mest smakfulle lefsene eller tortillaene vi noen gang hadde smakt.
Det var ingenting å si på smaken, det frister til gjentakelse!
Og selv om det kanskje var lite som minnet om en typisk fredags-taco så var det i alle fall et smakfullt og ikke minst mettende måltid. Så mettende at jordbærene med kremfløte som sto klar som dessert måtte vente til kaffen og den ble servert etter middagskvilen …
Sånn i ettertid kan jeg se at potetkakene kanskje ville sett mere delikate ut dersom jeg hadde kuttet ut rugmelet, men samtidig er jeg opptatt av at maten jeg lager skal være sunn. Hele retten ga meg lyst til å eksperimentere videre. Kanskje er poteter som «Amandine» totalt uegnet til potetkaker, men nypoteter var det eneste alternativet. De pleier å være uegnet til det meste unntatt å spises som de er. Når de «ordentlige» potetene kommer til høsten får jeg prøve på nytt.
Det morsomme er at restene ble en utmerket gryterett dagen etterpå.
Alt i alt. Det er dette jeg synes er gøy med matlaging og jeg blogger det selv om resultatet ikke var perfekt, visuelt sett. Forhåpentligvis er det noen av dere som får nye ideer av dette.
