Da vi kjøpte kjøttet fra «Voss Gardsslakteri» var utegris pakket i pakker på ca 9 kg, og en kunne til en viss grad sette sammen innholdet selv. Vel hjemme med pakken må jeg tilstå at jeg angret på at jeg ikke hadde valgt vekk svinesteikene. Det gjør jeg imidlertid ikke nå … (Og jeg bør vel bruke begrepet «grisesteikene» for fremtiden). Jeg hadde gjort oppmerksom på at vi er en husholdning på to personer og steikene er på i overkant av kiloet, denne her var 1,13 kg. Akkurat passe «størrelse» for oss.
Og oppi den svarte gryte …
Etter å ha pepret og saltet steiken, nokså moderat, surret jeg den forsiktig i jerngryten min. Etter at den hadde fått en lett steikeskorpe tok jeg den ut. To store løk skåret i skiver ble surret myke og gylne, glasert med to spiseskjeer flytende honning. Da løken var ferdig kokte jeg den ut med en skvett vann, tilsatte to hvitløk uten fedd, finhakket, 1 «Toro Suppebuljong» og ytterligere 3 dl vann. Steiken ble puttet oppi igjen med svoren opp og det hele ble stående å småputre en liten stund. På forhånd var steikeovnen satt til 180 grader varmluft og jeg brukte min bestemors steikeregler; «1 time for kiloet og en halv time for ovnen». (En uslåelig regel 🙂 ) Gryten ble plassert på nederste ribbe med lokket på, dette ble fjernet etter en halv time.
Som du kan se av bildet var svoren begynt å blåse seg opp, men ingen av oss bryr oss om svor. Hadde vi gjort det ville jeg nok latt steiken stå en halv time til … Gryten ble tatt ut og steiken ble satt til side for å hvile. 1/3 med kremfløte ble helt i steikesjyen og det hele ble etterhvert tyknet med «Maizena».
Søndagssteik av utegris – slå den du!
Det ble en fantastisk saus! Steiken ble servert med surkål (fra butikken), gullerøtter og poteter med løksaus.
I flere år har vi snakket om å kjøpe kjøtt direkte fra en gård. Det har imidlertid blitt med snakket, delvis fordi jeg ikke klarer å holde meg unna gode tilbud, så fryseboksen har nesten bestandig vært stapp full.
I fjor høst klarte vi (med streng disiplin), å spise boksen tom og vi var klare til å gjøre vårt første innkjøp fra en gård. Etter en del undersøkelser falt valget på «Voss Gardsslakteri», mest fordi vi falt for slagordet deres; «Kjøt frå landets minst reisevande dyr».
Vi kjøpte et helt lam og seinere en pakke med svinekjøtt. «Korv» var med i utvalget, men da ingen av oss er noe særlig begeistret for pølser av typen «korv», sa vi nei til disse. To pakker ble likevel levert, gratis, som prøve.
Og for noen pølser, jeg sier ikke mer enn at til høsten blir det nok bestilt «korv» også. Bedre pølse har ingen av oss smakt!
Men – det var koteletter vi skulle snakke om i dag …
Kjøtt fra utegris hadde ingen av oss smakt før vi hadde ribbe av dette slaget andre juledag i fjor. Kotelettene skulle vi prøve i helgen og siden vi allerede hadde erfaring med at kjøttet var usedvanlig velsmakende, bestemte jeg meg for å krydre dem meget varsomt, panere dem og steike dem i ovnen.
Kjøtt fra utegris hadde ingen av oss smakt før vi hadde ribbe av dette slaget andre juledag i fjor. Kotelettene skulle vi prøve i helgen og siden vi allerede hadde erfaring med at kjøttet var usedvanlig velsmakende, bestemte jeg meg for å krydre dem meget varsomt, panere dem og steike dem i ovnen.
Til panering:
2 egg vispes sammen, tilsettes en teskje salt og et lett dryss med svart pepper. 6 kavringer («standard» Coop), ble lagt i en plastpose og knust til pulver. Kotelettene, 4 kraftige rugger, ble vendt et par ganger i eggeblandingen og deretter i den knuste kavringen.
Ikke noen vanlige supermarked-koteletter dette!
Ovnen ble satt på 175 grader varmluft og etter 1 time ble den slått over på vanlig over og undervarme og kotelettene fikk stå en halvtime til.
Østerriksk kål, poteter og fløtesaus ble valgt som tilbehør.
Fløtesausen ble laget slik; 1 Toro suppebuljong terning ble løst opp i et par dl kokende vann. Meljevning ble laget på vanlig måte og spedd med buljongen og 1/3 kartong kremfløte.
1 teskje Mild Curry paste ble tilsatt og ingenting mer.
Jeg ville ikke overdøve smaken av kjøttet.
Panert kotelett av utegris: må bare oppleves!
Og oh la la; for et resultat ?
Sprø og utrolig velsmakende koteletter, ingen av oss har smakt noe liknende!
Jeg er klar over at dette ikke er å regne som noen oppskrift, men heller en beskrivelse av en opplevelse. Det må være lov til det også på en matblogg ?