Å planlegge måltidene er også miljøvern

I min barndom og ungdom var de fleste husmødre hjemmeværende og de styrte matlagingen fullstendig på egenhånd (selvsagt).
Tidene har forandret seg, i dag er kvinner og menn mere (ikke helt), likestilte og i dag er det faktisk ganske mange menn som tar seg av matlagingen.
Det kan være flere grunner til det, kanskje har kvinner langt hardere arbeidsdag enn menn?
Kanskje er husarbeid i dag mere fordelt på evner og interesser …

raspeballer-1400px

En ting jeg vil trekke frem fra min barndom er sammenhengen i matstellet.
At rester ble tatt vare på og brukt var en selvfølge.

I dette innlegget vil jeg bruke raspeballer, saltkjøtt og ertersuppe som eksempler på dette.

Raspeballer var ingen «torsdagsmat» hjemme hos oss. Tatt i betraktning at det var mye mere tungvint å lage dem. Raspe for hånd, det var forresten min jobb fra jeg var ganske liten, det var ikke gjort i en håndvending slik som i dag. Den gang var dette en rett som ble servert om søndagen. Og selvsagt var restene middagen på mandag.
Det er svært vanskelig å beregne akkurat nok raspeballer (om du lager dem av poteter), slik at du risikerer å sitte igjen med både saltkjøtt og potetballer. Da er ertene uvurderlige!

Legger du dem i bløt så er det bare å sette igang å lage ertersuppe med rester av både det ene og andre i. …
Erter er billige og resten av middagen kunne endt som matavfall, så du sitter i stedet tilbake med middag i fire dager!
(Eller mer om du vil).

Enklere suppe skal du lete lenge etter ...

Enklere suppe skal du lete lenge etter …

Noen gulrøtter, en «gjenglemt» persilledusk. Mulighetene til variasjon er «uendelige». Selvsagt har du tatt vare på kraften fra kjøttet 😉

Og siden ingrediensene tåler litt av hvert i et kaldt kjøleskap, kan du spandere på deg et og annet måltid av noe annet innimellom.
Selvsagt kan du fryse ertersuppen, raspeballene aleine tåler ikke det så godt.

Dette kaller jeg ressursutnytting,
nesten så godt som ingenting går til spille.
Med unntak av bein, potet- og grønnsak-skrell er det forsvinnende lite matavfall fra vår husholdning.

Og det er miljøvern!

Jeg er ingen sommerkokk, men vil likevel ønske dere alle en riktig god sommer!

Sommeren er liksom ikke min greie.
Matlagingen blir så som så, så enkel så mulig. Alt fra kjappe omeletter til skinke-bokser med salat og potetsalat.
Så de mere avanserte tingene får komme
når dagene blir kortere og mørket kryper på …
Derfor blir det nok ingen flere innlegg i sommer, men ut i august er jeg nok tilbake igjen.

Biff med løk og pommes frites er blant de mest avanserte rettene ...

Biff med løk og pommes frites er blant de mer avanserte rettene …

Og nok en gang, God Sommer til dere alle 🙂

Fylte pannekaker, skjerpet i ovn

Da vi «unger» var små hendte det ofte at min mor laget pannekaker med kjøttfyll til middag. Det spesielle i vårt tilfelle var vel at de ble servert med kokte poteter til.
Min fars krav til en hvilken som helst middagsrett.
Kanskje det ikke var så spesielt som vi trodde ..? Jeg har jo nesten blitt slik selv.
Uansett, jeg har ikke laget pannekaker siden før jeg flyttet fra Bergen i 1992!

Fylte pannekaker, skjerpet i ovn

Fylte pannekaker, skjerpet i ovn

Jeg har ingen formening om hvilken «oppskrift» min mor brukte, noe ganger fikk vi en stabel pannekaker ved bordet og en gryte med kjøttfyll. Hva kjøttfyllet besto i kan jeg bare forestille meg, enten stekt hakkekjøtt med tomatpure eller i noen tilfeller middagsrester.
I og for seg er det i grunnen meningsløst å komme med noen detaljert oppskrift på denne retten. Jeg kan på stående fot ramse opp en hel del ideer til fyll, fra det mest kompliserte og eksklusive til middagsrester. Det behøver ikke en gang begrense seg til kjøtt. En hel del fiskeslag ville nok egnet seg i stekt form, gjerne blandet med grønnsaker eller ris.

Som så mye annet; det blir egentlig opp til den enkeltes fantasi.

For å komme tilbake til «mitt» tilfelle så tok jeg utgangspunkt i en pakke med grytekjøtt. Ca 750 gram for å være mer nøyaktig. Dette aktet jeg å kverne på min gammeldagse kjøttkvern og der må jeg si at jeg ble atter en erfaring rikere. Siden det var venstre arm jeg hadde skadet så regnet jeg med å klare jobben relativt greit, jeg er tross alt høyrehendt.
Det ble et slit uten like!
Å kverne dette kjøttet, jeg hadde at på til latt den tynne hinnen på kjøttstykket følge med, var noe helt annet enn mørbrad og høyrygg som til nå har vørt det kjøttet jeg har hatt mest erfaring med. Det ble en tung jobb og kvernen måtte taes fra hverandre flere ganger under veis. Hinnen hadde snurret seg rundt skovlen som presser kjøttet ut og dermed sto alt bom fast!

Men, man lærer så lenge man lever.

Kjøttet ble steikt i porsjoner uten andre tilsetninger enn løk. Baconet ble skåret i terninger, steikt og blandet med kjøttet. To bokser med hakkete tomater ble blandet i og det hele fikk stå å småputre mens jeg laget pannekake-røren.

Her ble jeg nødt til å søke hjelp i en av mine kokebøker fra skolen;
5 dl melk ble tilsatt hvetemel under stadig omrøring til jeg syntes at røren var begynt å bli tykk nok. En teskje salt og en teskje bakepulver ble satt til sammen med tre egg. Etter at alt var godt sammenvispet ble røren satt i kjøleskap.

En buljongterning, soyasaus, 1 teskje «Vegeta» og en liten boks tomatpure ble blandet godt inn i kjøttgryten.

Gamle kunster forgår ikke så lett, steikingen av pannekakene gikk som en lek. Torill var helt imponert.
Det jeg imidlertid ikke hadde tenkt på var hvor vanskelig det var å rulle sammen pannekaker med glovarm kjøttblanding. Uansett klarte jeg det på sett og vis, men det var betydelig enklere dagen etterpå da alt var kaldt!

Pannekakene la jeg tett i tett i en ildfast form og de ble overhelt med 1/3 kremfløte før de ble satt inn i ovnen på 180 grader, ikke varmluft denne gangen, og der fikk de stå i en halv time. Denne lille skjerpingen gjorde virkelig susen!!!
Vel, som bildet viser ble pannekakene servert med salat og ingen poteter …

Betrakt ikke dette som noen oppskrift, heller bare som en ide.
Lag din egen variant, enten som lettvint middag (det finnes en hel haug måter å lage dette raskere på), eller som kveldskos en fredag eller lørdag.

En liten advarsel dog, retten er langt mere mettende enn jeg husket den!