Festen er ikke over
før restene er spist opp!
Vi er ikke av de typene som kjøper vettet av oss fordi det er jul.
En viss form for nøkternhet synes jeg er på sin plass uansett hvor mye vekt du legger på en hvilken som helst høytid.
Det er imidlertid vanskelig, for ikke å si bent frem umulig, å lage akkurat nok mat og dermed unngå rester.
Og rester tar jeg vare på, enten det er jul eller «bare en søndagsmiddag».
Mange ville nok dessverre kastet dette
Vi hadde to middager med pinnekjøtt, julaften og nyttårsaften, og en middag med svineribbe. Sistnevnte holdt i tre dager, men noe julepølse ble til overs. Noe stangselleri som allerede hadde begynt å henge med hodet og en tredjedels kremfløte som «gikk ut» på nyttårsaften. Som bildet viser så var der løk, hvitløk og vårløk (den ble innkjøpt for anledningen), og mest av alt – pinnekjøttkraft.
Pinnekjøttkraften er i sin alminnelighet ganske «svak», så jeg valgte å redusere den til ca halvparten. Deretter ble hvit saus laget på vanlig måte. Meljevning ble spedd med pinnekjøttkraft og kremfløte. Den ble holdt tykkere enn normal saus og det eneste krydderet jeg brukte var malt muskat og svart pepper.
I en bolle blandet jeg de finkuttete kjøttrestene med løk, hvitløk, vårløk og selleristenger. Åtte poteter ble skrelt, delt i to og kuttet i tynne skiver. Da sausen var ferdigtrekt (la den ikke koke med kremfløte i!), ble alt blandet godt sammen og helt over i en ildfast form.
Jeg var heldig med å beregne mengden
Steikeovnen ble satt på 180 grader varmluft, formen ble plassert midt i og tiden ble beregnet til en time på grunn av potetene.
Noen vil nok reagere på at jeg brukte poteter og ikke for eksempel makaroni.
Vel, det er en smakssak.
Vi er ikke særlig glad i pasta noen av oss og når jeg lager gratenger så bruker jeg alltid potet. «Før i tiden» var nok det også mest vanlig. Sikkert er det i alle fall at gratengen blir mer mettende med potet enn med pasta, men for all del. Denne retten kan, som alle de andre jeg skriver om, lages akkurat slik du vil selv 🙂
Og dermed var julen over for denne gang 🙂
Gratengen ble servert med frisk salat og smaken var mild, fyldig og riktig, riktig god!
For å trekke frem minus-siden: Jeg pleier å lage gratenger slik at toppen blir en tanke brun, i dette tilfellet ble pinnekjøttbitene som stakk opp litt for mye stekt. Akkurat denne ildfaste formen har lokk, og jeg innser at jeg skulle brukt det denne gangen.
Uansett, det ble middag til oss begge i to dager.
Og stappmette ble vi …
