Norsk Hamburger

Helt til slutten av 80-tallet hadde de
«Norsk hamburger» 
på menyen hos
«Wesselstuen» i Bergen.
Også andre spisesteder
her i byen serverte denne retten.

I 1975/76 gikk jeg på skole i Oslo og også der mener jeg at noen restauranter hadde denne «spesialiteten».
Under vignetten «Forgangne Retter» har jeg lyst til å presentere retter som ikke lenger er så vanlige.

 

For å slå det fast med en gang, denne «oppskriften» er først og fremst tatt med fordi jeg synes den er artig, dernest fordi et smørbrød behøver ikke alltid bare være et smørbrød …

“Norsk Hamburger”

Dersom jeg husker rett så besto «Norsk Hamburger» av svinesteik på en loffskive, surkål, poteter og brun saus. Retten ble betegnet som «åpent smørbrød». På «brune pub’er» der kaloriinntaket hovedsaklig besto av øl, var «Norsk Hamburger» for enkelte et meget godt alternativ til middag.

Jeg steikte flere svinesteiker, derfor ble det nokså meget steikesjy …

Svinesteik:

En skinkesteik, ca 1,5 kg, stekt i form på 125 grader («vanlig ovn» – ikke varmluft). I bunnen av formen 1 stor løk skåret i skiver og en hvitløk u/fedd. En buljongterning oppløst i 4 dl vann og et lett dryss timian og pepper.
Steiketiden ble i overkant av to timer og et kvarter.
Etter at steiken var tatt ut og ble avkjølt en stund lot jeg den surre litt i jerngryten slik at jeg fikk en fin steikeskorpe rundt det hele.
Så ble den pakket godt inn i aluminiumsfolie og plassert i kjøleskapet til neste dag. Gryten ble kokt godt ut og søet ble silt sammen med steikesjyen og satt i kjøleskap den også.

Sausen:

I nattens løp hadde fettet samlet seg på toppen av sjyen, det ble fjernet med en slikkepott. Smørjevning ble laget på sedvanlig vis, tilsatt vann, kjøttkraft og en boks med kokosmelk, 4 dl. Kokosmelken gir sausen et ganske stort løft smaksmessig. Sennep ble satt til, men ellers var sjyen så pass krydret at det var unødvendig med mer.
Vanligvis lager jeg nokså mørke brune sauser, denne gangen ble sausen relativt lys på en nærmest karamellaktig måte.
Smaksmessig minte den om karameller også.

I stedet for surkål valgte jeg «Østerriksk Kål», men denne gangen eksperimenterte jeg litt mere dristig enn forrige gang.

Østerriksk Kål:

1 middels stor rødkål,
1 stor løk,
2 hvitløk u/fedd,
2 teskjeer karve,
2 spiseskjeer flytende honning,
2 spiseskjeer epleeddik,
Et par omganger med pepperkvernen,
4 dl kjøttkraft eller buljong,
(jeg har brukt stekesjyen fra svinesteken),
La det hele koke opp og la det trekke i tre kvarter til en time,
Rør rundt med jevne mellomrom.

Som en kan se av bildet er dette altså en skive med svinesteik, servert med rødkål, poteter og brun saus. En uvanlig kombinasjon, ja vel, men resultatet var mettende, velsmakende og selv om min kone ristet litt oppgitt på hodet så må man si at det var vellykket.

Og – kanskje får nettopp DU noen ideer til et nytt smørbrød … 🙂

Spennende smak med epler og høyrygg

Jeg brukte eplemost i forbindelse med svineknoker for en stund siden.
Det var så vellykket at jeg fikk lyst til å utvide eksperimentet.

Høyrygg kokt i eplemost, med rotgrønnsaker og epler.
Smaksatt med min vanlige flytende honning og eple-eddik.

Vedder på at ingen andre har kokt i hop en slik oppskrift 😉

"I høstens tegn"

“I høstens tegn”

Kjøttet veide sånn ca. 1,5 kg, det ble først lagt i pannen og eplemosten ble helt over. Deretter ble grønnsakene kuttet opp og fordelt øverst. Dette er ikke en oppskrift der alt er så nøye. Bildet viser temmelig nøyaktig hva som er brukt, hvor mye av hva er opp til deg. (Det ble et par flere epler og gulrøtter …).
Flasken med eplemost innehold 0,70 liter, så jeg tilsatte 3 dl vann. Et par knipper grovt pepper (jeg glemte å kjøpe hele), og en drøy teskje salt ble drysset over.
Jeg beregnet et par timers «putretid», høyrygg er fin sånn. Det er ikke så nøye med koketiden bare den er tilstrekkelig lang.
Bedre med for mye enn for lite!

Bortsett fra kutting av grønnsaker så er jo dette en rett som nærmest «lager seg selv».
I ettertid ser jeg at jeg kunne spart meg eplene, de «forsvant» i sausen, men samtidig gav de kraften konsistens, så det var ikke så dumt likevel. Det ble i overkant av to timers koketid, men for all del – det kunne gjerne gått lenger.

Kjøttet ble tatt opp, grønnsakene likeså.
3 spiseskjeer honning (jeg har nå fått vite at den er fra Østerrike, ikke Tyrkia), og 3 spiseskjeer eple-eddik ble tilsatt kraften. Mens den småkokte jevnet jeg den forsiktig med «Maizena».

Så kom det store øyeblikket, maten sto på bordet.

«Høyrygg á la Hardanger»?

«Høyrygg á la Hardanger»?

En skal være forsiktig med å skryte når en selv står ansvarlig, men maken til høyrygg har vi ikke smakt, hverken Torill eller jeg. Selv om vi bruker høyrygg til mange slags retter så er det ikke tvil – det blir ikke lenge til denne retten står på menyen igjen!

Det eneste problemet er – hva skal jeg kalle den?
“Høyrygg á la Hardanger”?

Noen forslag?

Etter debuten

Så har jeg altså beinet ut mitt første lammelår.
Takket være «youtube» så gikk det rimelig greit. Skulle bare ønske at jeg hadde et par til da jeg først var kommet i gang …
Jeg skal ikke terpe for mye på dette her, bare innrømme at jeg er litt «bitte litte» granne stolt 🙂

Utbeining av lammelår, trinn 1

Utbeining av lammelår, trinn 1

Samtidig hadde mine kone Torill sin debut som «blogg-fotograf».
Kanskje skal jeg gi henne fast ansettelse?

Til ertersuppe og andre delikatesser

Til ertersuppe og andre delikatesser

Uansett, her blir det bein til ertersuppe, grytekjøtt og flott kjøtt til egenprodusert kjøttdeig!
Ikke lammesteik denne gang, der foretrekker jeg hele låret …