Stikkordarkiv: Twitter

Røykt svinekam à la @ahbrakadabra

Denne oppskriften fikk jeg av en av mine Twitter-venner, men da jeg aldri klarer å holde meg til noen oppskrifter så har jeg lagt til noe etter  eget  forgodtbefinnende på impuls, så jeg håper jeg blir tilgitt av @ahbrakadabra. Det smakte meget godt!

En ting var ikke med i beregningen, det skulle være chillipepper i og det glemte jeg å kjøpe. Da jeg lørdag «stormet ut» for å få tak i var det faktisk ingen av butikkene i nærheten som hadde det. Jeg måtte nøye meg med spiss paprika, ikke det samme riktignok, men full av smak likevel.

Dette er i sannhet en enkel rett. Bortsett fra å skrelle grønnsakene og potetene så «lager denne middagen seg selv». Som det fremgår av bildet under så har jeg brukt gulerot, rødløk, sellerirot, pastinakk, persillerot, purre og hvitløk. Stangsellerien og brokkoli er bare med som pynt, de er med blant tilbehøret. En flaske rødvin er nok og du fyller på med vann til det dekker kjøttet. Det eneste krydderet jeg satte til før koking var en toppet teskje med tørket timian.

Dette er i sannhet en enkel rett.

Når kjøttet er ferdig kokt tar du det ut av pannen og siler grønnsakene av kraften, jeg brukte et klede i tillegg til sil for å få bort timian-krydderet, det hadde gjort sin jobb. Så lar du kraften koke til den er reduser og du er klar for å lage sausen.

Klar til å lage sausen.

Du smelter smør, jeg bruker meierismør til dette og en passende dose hvetemel. Jeg tilsetter kaldt vann til meljevningen, det gir minst sjanse for klumper, så har du i den reduserte kraften. Alt ettersom kan det være nødvendig å bruke mer vann. For å sette en spiss på sausen tilsetter jeg en toppet teskje Dijon sennep, en teskje mild indisk karri og to spiseskjeer med flytende honning (Tyrkisk, kan virkelig anbefales!) og etter at sausen har kokt en stund har jeg en teskje tørket oregano, vikteig at retter med basilikum og oregano ikke koker for lenge.

Hadde jeg hatt chilli ville jeg spedd med fløte, men det  får bli neste gang.

Takk til @ahbrakadabra

Vi hadde maten dagen etterpå, så etter å ha fjernet beina så skar vi opp kammen i porsjoner. Det rakk til middag i dag og i morgen. Resten går i blomkålsuppe på onsdag.

Share

Jeg har alltid likt å lage mat

Jeg var så heldig å vokse opp med min bestemor i familien og fra hun slapp meg til på kjøkkenet da jeg var ganske liten og nærmest fikk «frie tøyler», har jeg likt å lage mat. I tillegg fikk jeg usedvanlig mye kokekjøkken (det er vel et fremmedord i dag), på barneskolen og som om det ikke var nok fikk jeg gleden av å ha hele Norges husmor, Ingrid Espelid, som lærer en kort stund på ungdomsskolen.
Tanken på å lage en egen blogg om mat har lagt i hodet en god stund nå, men det var faktisk debatten om Sylvi Listhaugs uttalelser om svin som fikk meg til å gå igang med nå.
Norsk tradisjonsmat er truet, fra flere hold enn muslimer. Falske «matprofeter» er de farligste, spør du meg.
På Twitter kom jeg over et innlegg «Allergimat er ikke lik sunn mat», fra bloggen «Milkshake», skrevet av Kaja Helland-Kigen. Selv ble jeg svært dårlig i fordøyelsen under et sykehusopphold, før jeg oppdaget at jeg spiste glutenfritt brød. Fikk vite at jeg kunne velge og ble bra igjen.
Norsk tradisjon er mye mer variert med hensyn til mat enn hva folk tror eller lures til å tro. Besøk til andre land og et kjøkken som likner mer på et kokebokbibliotek og maskinpark, er med på å underkjenne norsk matkultur.
Min far var ganske «konservativ» i matveien. Da min mor for første gang serverte spaghetti til middagen, utbrøt han: «Kor fanken e potetene?». Og da jeg i voksen alder inviterte min mor og han ut på Kinesisk restaurant, så han (ganske imponert), «kineserne må være verdens beste i å lage lapskaus!».
Med dette som bakteppe går jeg med krum hals i gang med «Løken»

Share