Stikkordarkiv: Taco

Taco og taco Fru Blom

For å si det rett ut. Jeg har null peiling på «Taco», og selv om jeg naturligvis har smakt retten så har jeg aldri vært videre begeistret verken for krydderet, kjeksen eller lefsene.

Utgangspunktet mitt denne gangen er lefsene, i mitt tilfelle potetkakene, og hva jeg kan få ut av dem. Min far var fantastisk til å lage potetkaker av restene fra middagen. De ble servert varme med smør og sukker til kaffen.

Jeg fikk lyst til å lage en ny variant av potetkaker med krydder og kjøttfyll.

6 Poteter (Amandine),
ca 2,5 dl blandet av halvparten hvetemel
og halvparten sammalt rug,
Fløte,
Ta litt av melblandingen, ca 1/2 Dl. og tilsett
2 toppete teskjeer hvitløkpulver,
1 strøken (noenlunde), mild Indisk karri,
1/2 teskje cumin,
1 teskje Timian,
2 teskjeer Vegeta (eller Allkrydder/salt),

Potetene skal "knirkes" med gaffel.

Potetene skal “knirkes” med gaffel.

Potetene skal «knirkes» med gaffel, i følge min far. Du har dem opp i en bolle etter de er «knirket» (most), ferdig. Jeg kan ikke huske at min far sa noe om det, men jeg har fra pålitelig «bondekone»-hold fått vite at det er svært viktig at potetene er varme når du setter igang arbeidet med deigen.

 

Nå er ikke jeg noen kløpper med deig, det er svært sjelden at jeg baker noe.

Jeg gjorde følgende erfaringer; Jeg blandet rug med hvete fordi hvete har mer bindingsevne. Nå gikk det med så mye mel til utbakingen at jeg kunne like godt hatt 2,5 dl med rug og så brukt hvetemel til å kna deigen med. Hvor mye fløte som gikk med kan jeg ikke si eksakt, men jeg vil tippe litt i overkant av 1/2 dl. Jeg fikk laget en noenlunde jevn pølse, men måtte «pøse» på med mel. Spesielt når jeg begynte å kjevle dem ut.

Et tips, for å få dem fra bakefjølen til steikepannen brukte jeg en tallerken med et tynt lag mel til å «frakte» potetkakene med. Så lot jeg dem gli forsiktig ned i steikepannen ved hjelp av en steikespade.

I begynnelsen var det litt fiklete, men stort sett gikk det greit.

Den første potetkaken gjorde meg en smule mismodig ...

Den første potetkaken gjorde meg en smule mismodig …

Kombinasjonen av en tørr (men meget, meget godt innsteikt), steikepanne og induksjonskomfyr er lite heldig. På slutten pep og bar komfyren seg hele tiden …

Lefsene, eller potetkakene, blir lagt på en tallerken under et reint klede. Det er ikke viktig at disse er varme.

Så var det fyllet.

Det er ikke mange ingredienser.

Det er ikke mange ingredienser.

700 gr ca Svin flatbiff,
800 gr ca  Røykt bacon,
6 store sjampinjonger,

Sjampinjongene hadde jeg renset, kuttet og stekt i biter dagen før. De skal ikke i gryten før kjøttet er ferdig. Ja, jeg brukte min nye støpejernsgryte, den passet godt til formålet.

Dagen før hadde jeg også lagt flatbiffen i marinade.

Et par desiliter rapsolje, jeg bruker kun olivenolje til salater og ris, et par skjeer vanlig husholdingseddikk, en klunk soyasaus, et par teskjeer «Dijon» sennep, en raus teskje med hvitløksmasse og til slutt saften av en sitron. Husk at det er viktig med doble plastposer, samt å oppbevare kjøttet i en skål. Snu og vend på posen med jevne mellomrom. Et halvt døgn er om oftest nok til en slik marinering.

Små porsjoner av gangen er viktig!

Små porsjoner av gangen er viktig!

Jeg steker kjøttet i porsjoner, flatbiff og bacon blandet, i raps olje og «Melange». Ta ikke for store porsjoner ad gangen, da blir kjøttet kokt og ikke steikt. Når stekingen er ferdig inneholder gryten en herlig blanding av fett med ulike smaker, da er det på tide å hive på løken og å brune den.  Når løken har nådd den rette gyllenbrune fargen tømmer du først noen desiliter vann på slik at løken koker inn sammen med steikerestene i gryten. Da er tiden kommet til å helle kjøttet tilbake, fylle på litt mer vann. Ikke for mye, det skal ikke dekke kjøttet helt. En kjøttsuppe-buljong terning får også plass. Et par omganger med pepperkvernen er på  sin plass, men ikke «Vegeta» eller salt. Vent og smak deg frem etter en times koking.

I mitt tilfelle gjorde marinaden sitt til at det verken var nødvendig med salt eller noe annet krydder.

En temmelig enkel saus.

En temmelig enkel saus.

Nå er det på tide å sette i gang med «Tacosausen».

To bokser hakkete tomater med chilli, en finkuttet løk, 1/4 bunt selleristenger blir finstrimlet og en hel rød paprika blir kuttet i små stykker.

Alt blir satt til å koke, med en teskje hvitløksmasse, en teskje oregano, og en teskje «Vegeta». 1/4 teskje tørket chilipulver blir litt nølende satt til. Verken min kone eller jeg er så veldig glad i en for dominerende chilli smak. Det skulle vise seg at jeg var nødt til å blande inn to spiseskjeer flytende honning for å ta vekk «kantene» av chilli.

Hvor lenge det skal koke er egentlig opp til kjøttet, når det er ferdig er også sausen ferdig. Det gjenstår bare å jevne begge deler med «Maizena».

Mens det står og putrer på komfyren har du god tid til å «lage» salaten. I slike tilfeller som dette kjøper jeg ferdigblandet og vasket salat, tilsetter den litt farge i form av paprika og tomat. En boks ananas blir helt over, med sø og saften av en halv sitron går samme vei. En lett blanding med salatbestikket og salaten er ferdig, med dressing og alt. Den blir satt i kjøleskapet mens du venter på det andre.

Du kan jo bruke tiden til noe annet mens du venter, skrive et blogginnlegg for eksempel …

Vel, hvordan ble så resultatet?

Det var vel så som så med utseendet.

Det var vel så som så med utseendet.

Utseendet på potetkakene ble vel så som så. Jeg har nok mye å lære på det området. Kanskje jeg skal kjøpe meg en takke til å steike lefser på?

Når det gjelder smaken må jeg få lov til å skryte litt av meg selv (min kone syntes i hvert fall det), det var de mest smakfulle lefsene eller tortillaene vi noen gang hadde smakt.

Det var ingenting å si på smaken, det frister til gjentakelse!

Det var ingenting å si på smaken, det frister til gjentakelse!

Og selv om det kanskje var lite som minnet om en typisk fredags-taco så var det i alle fall et smakfullt og ikke minst mettende måltid. Så mettende at jordbærene med kremfløte som sto klar som dessert måtte vente til kaffen og den ble servert etter middagskvilen …

Sånn i ettertid kan jeg se at potetkakene kanskje ville sett mere delikate ut dersom jeg hadde kuttet ut rugmelet, men samtidig er jeg opptatt av at maten jeg lager skal være sunn. Hele retten ga meg lyst til å eksperimentere videre. Kanskje er poteter som «Amandine» totalt uegnet til potetkaker, men nypoteter var det eneste alternativet. De pleier å være uegnet til det meste unntatt å spises som de er. Når de «ordentlige» potetene kommer til høsten får jeg prøve på nytt.

Det morsomme er at restene ble en utmerket gryterett dagen etterpå.

Det morsomme er at restene ble en utmerket gryterett dagen etterpå.

Alt i alt. Det er dette jeg synes er gøy med matlaging og jeg blogger det selv om resultatet ikke var perfekt, visuelt sett. Forhåpentligvis er det noen av dere som får nye ideer av dette.

Brett opp ermene og lag potetkaker med smak!

Share

På en grå og kjølig vinterdag

Er det ingenting som varmer mer i kroppen enn en god suppe.
Du kan naturligvis lage suppe av nesten alt. Bare fantasien setter en stopper for det. Derfor fnyser jeg litt når jeg ser «oppskrifter» på supper, med sirlig utformet «1/4 teskje av det og en 1/2 kopp av datt».
I supper (og selvsagt «broren»; lapskausen), er rester det ideelle utgangspunkt.

Ingenting varmer mer en en god suppe

Ingenting varmer mer en en god suppe

Det kommer vel ikke akkurat som en bombe at jeg er veldig opptatt av å utnytte rester …
Med tanke på det vanvittige sløseriet som foregår på matfronten, både i butikker, restauranter, hos produsenter og ikke minst hjemme hos den enkelte forbruker. I bunn og grunn vitner det like mye om umoral som tegn på uvitenhet.
Det var dagens pekefinger …
Jeg er i grunnen ikke vant til noe spesiell lørdagsmiddag hjemmefra. Om formiddagen hadde vi skiver med godt pålegg, som f.eks stekt fiskepudding, nam nam. Det er ennå en av mine favoritter. Kveldstid laget min mor gjerne karbonadekaker eller noe annet varmt. Det er forsåvidt en tradisjon jeg har tatt med meg. Min kone har nøyaktig den samme erfaringen fra sin egen barndom, og jeg har mange venner som lar lørdagen sele «litt sin egen sjø». Det er vel derfor Taco og lørdagspizza har vunnet innpass i så mange hjem.
Tilbake til suppen.
Denne gangen hadde jeg faktisk ingen rester, men «Julepølse» og blomkål på tilbud til 10 kroner stykket, må en vel nesten kunne kalle det rester.
Blomkålen fikk seg et opphold i kokende vann på litt rundt ti minutter. (Det er litt viktig at du slipper den opp i vannet når det fosskoker, og like viktig er det at du kjøler den ned etterpå). Purre og sellerirot, de var faktisk rester, ble skåret i skiver og strimler, sammen med en løk og en gulerot ble skåret på ostehøvel.
Jeg hadde ikke noe kraft, dessverre, så en terning «Toro» suppebuljong ble tilsatt grønnsakene. De fikk koke seg skikkelig møre.
Resten er enkelt, meljevning spedd med kaldt vann ble tilsatt grønnsakene og buljongen. Etterhvert som jevningen tyknet ble melk tilsatt, ikke for mye. Nykvernet pepper og gjerne en spiss kardemomme eller karri går også an.
«Julepølsen» hadde jeg skåret i skiver på forhånd og pent brunet ble bitene tilsatt suppen sammen med stekefettet.
Da det hele hadde fått kokt en tyve minutter, ble blomkålen tilsatt i biter.
I det hele tatt er dette en suppe med utallige varianter; kjøttrester, baconbiter, broccololi osv …

Og – det hele tar kort tid.

Share