Stikkordarkiv: svin

Ytrefilet av svin i sursøt saus

At øvelse gjør mester er jo ingen nyhet, men hadde jeg hatt noen anelse om hvor gøy det ville være «å woke» så hadde jeg nok tatt til for lenge siden. Denne gangen gjorde jeg alt «riktig» fra starten av. «Coop» sin ytrefilet av svin er billig, litt over 500 gr. kom på i underkant av 60 kroner. En akseptabel pris for å kunne leke seg på kjøkkenet.

Måltidet var rett og slett en nytelse - min kones ord ...

Måltidet var rett og slett en nytelse – min kones ord …

Grønnsakene var stort sett de samme som på forrige innlegg; grønne bønner, løk, purre, paprika, gulrøtter, hvitløk og mild chili. Soppen de hadde den dagen holdt ikke mål, så den kuttet jeg ut.

Ytrefileten ble skåret i tynne skiver og fikk ligge å tempere seg.

Da alt var klart og wok-pannen og oljen hadde fått rett temperatur, fikk passelige porsjoner ad gangen en rask omgang i pannen til de var middels OK steikt. Etter hvert tok jeg dem over i en glassbolle.

Da alt var unnagjort var det løken sin tur, deretter fikk alle grønnsakene et kort, men heftig møte med den glohete oljen.

Pass for all del på at du ikke overdriver. Det er bedre at de er for lite «steikt» enn for mye.

Så kom «cluet»!

Jeg har ingen anelse om hvordan kinesere lager sursøt saus, det er også en rett jeg unngår å spise når jeg er på «Kinarestaurant» (det er min kones favoritt). Likevel, i enkelte sammenhenger lager jo jeg også saus med eddik og honning i, så jeg fikk en ide.

5 dl kraft («Toro» suppebuljong), ble gjort klar.

Den finhakkete hvitløken og chilien ble helt i en skvett olje sammen med en stooor teskje «Mild Curry Paste».

Blandingen fikk frest seg godt og alt kjøttet ble tilsatt og frest et kort øyeblikk før kraften ble helt i. Da alt kom til kokepunktet fikk det stå å putre en stund (5 – 10 minutter), før 2 drøye spiseskjeer flytende tyrkisk honning og 3 spiseskjeer epple-eddik, «SERA Apple Vinegar», ble rørt inn.

Deretter ble alle grønnsakene helt tilbake i wok-pannen.

Da jeg var sikker på at alt var skikkelig gjennomvarmt var maten klar til å settes på bordet.

Og «Voilà»!

Denne gangen var det en fulltreffer.

Share

Taco og taco Fru Blom

For å si det rett ut. Jeg har null peiling på «Taco», og selv om jeg naturligvis har smakt retten så har jeg aldri vært videre begeistret verken for krydderet, kjeksen eller lefsene.

Utgangspunktet mitt denne gangen er lefsene, i mitt tilfelle potetkakene, og hva jeg kan få ut av dem. Min far var fantastisk til å lage potetkaker av restene fra middagen. De ble servert varme med smør og sukker til kaffen.

Jeg fikk lyst til å lage en ny variant av potetkaker med krydder og kjøttfyll.

6 Poteter (Amandine),
ca 2,5 dl blandet av halvparten hvetemel
og halvparten sammalt rug,
Fløte,
Ta litt av melblandingen, ca 1/2 Dl. og tilsett
2 toppete teskjeer hvitløkpulver,
1 strøken (noenlunde), mild Indisk karri,
1/2 teskje cumin,
1 teskje Timian,
2 teskjeer Vegeta (eller Allkrydder/salt),

Potetene skal "knirkes" med gaffel.

Potetene skal “knirkes” med gaffel.

Potetene skal «knirkes» med gaffel, i følge min far. Du har dem opp i en bolle etter de er «knirket» (most), ferdig. Jeg kan ikke huske at min far sa noe om det, men jeg har fra pålitelig «bondekone»-hold fått vite at det er svært viktig at potetene er varme når du setter igang arbeidet med deigen.

 

Nå er ikke jeg noen kløpper med deig, det er svært sjelden at jeg baker noe.

Jeg gjorde følgende erfaringer; Jeg blandet rug med hvete fordi hvete har mer bindingsevne. Nå gikk det med så mye mel til utbakingen at jeg kunne like godt hatt 2,5 dl med rug og så brukt hvetemel til å kna deigen med. Hvor mye fløte som gikk med kan jeg ikke si eksakt, men jeg vil tippe litt i overkant av 1/2 dl. Jeg fikk laget en noenlunde jevn pølse, men måtte «pøse» på med mel. Spesielt når jeg begynte å kjevle dem ut.

Et tips, for å få dem fra bakefjølen til steikepannen brukte jeg en tallerken med et tynt lag mel til å «frakte» potetkakene med. Så lot jeg dem gli forsiktig ned i steikepannen ved hjelp av en steikespade.

I begynnelsen var det litt fiklete, men stort sett gikk det greit.

Den første potetkaken gjorde meg en smule mismodig ...

Den første potetkaken gjorde meg en smule mismodig …

Kombinasjonen av en tørr (men meget, meget godt innsteikt), steikepanne og induksjonskomfyr er lite heldig. På slutten pep og bar komfyren seg hele tiden …

Lefsene, eller potetkakene, blir lagt på en tallerken under et reint klede. Det er ikke viktig at disse er varme.

Så var det fyllet.

Det er ikke mange ingredienser.

Det er ikke mange ingredienser.

700 gr ca Svin flatbiff,
800 gr ca  Røykt bacon,
6 store sjampinjonger,

Sjampinjongene hadde jeg renset, kuttet og stekt i biter dagen før. De skal ikke i gryten før kjøttet er ferdig. Ja, jeg brukte min nye støpejernsgryte, den passet godt til formålet.

Dagen før hadde jeg også lagt flatbiffen i marinade.

Et par desiliter rapsolje, jeg bruker kun olivenolje til salater og ris, et par skjeer vanlig husholdingseddikk, en klunk soyasaus, et par teskjeer «Dijon» sennep, en raus teskje med hvitløksmasse og til slutt saften av en sitron. Husk at det er viktig med doble plastposer, samt å oppbevare kjøttet i en skål. Snu og vend på posen med jevne mellomrom. Et halvt døgn er om oftest nok til en slik marinering.

Små porsjoner av gangen er viktig!

Små porsjoner av gangen er viktig!

Jeg steker kjøttet i porsjoner, flatbiff og bacon blandet, i raps olje og «Melange». Ta ikke for store porsjoner ad gangen, da blir kjøttet kokt og ikke steikt. Når stekingen er ferdig inneholder gryten en herlig blanding av fett med ulike smaker, da er det på tide å hive på løken og å brune den.  Når løken har nådd den rette gyllenbrune fargen tømmer du først noen desiliter vann på slik at løken koker inn sammen med steikerestene i gryten. Da er tiden kommet til å helle kjøttet tilbake, fylle på litt mer vann. Ikke for mye, det skal ikke dekke kjøttet helt. En kjøttsuppe-buljong terning får også plass. Et par omganger med pepperkvernen er på  sin plass, men ikke «Vegeta» eller salt. Vent og smak deg frem etter en times koking.

I mitt tilfelle gjorde marinaden sitt til at det verken var nødvendig med salt eller noe annet krydder.

En temmelig enkel saus.

En temmelig enkel saus.

Nå er det på tide å sette i gang med «Tacosausen».

To bokser hakkete tomater med chilli, en finkuttet løk, 1/4 bunt selleristenger blir finstrimlet og en hel rød paprika blir kuttet i små stykker.

Alt blir satt til å koke, med en teskje hvitløksmasse, en teskje oregano, og en teskje «Vegeta». 1/4 teskje tørket chilipulver blir litt nølende satt til. Verken min kone eller jeg er så veldig glad i en for dominerende chilli smak. Det skulle vise seg at jeg var nødt til å blande inn to spiseskjeer flytende honning for å ta vekk «kantene» av chilli.

Hvor lenge det skal koke er egentlig opp til kjøttet, når det er ferdig er også sausen ferdig. Det gjenstår bare å jevne begge deler med «Maizena».

Mens det står og putrer på komfyren har du god tid til å «lage» salaten. I slike tilfeller som dette kjøper jeg ferdigblandet og vasket salat, tilsetter den litt farge i form av paprika og tomat. En boks ananas blir helt over, med sø og saften av en halv sitron går samme vei. En lett blanding med salatbestikket og salaten er ferdig, med dressing og alt. Den blir satt i kjøleskapet mens du venter på det andre.

Du kan jo bruke tiden til noe annet mens du venter, skrive et blogginnlegg for eksempel …

Vel, hvordan ble så resultatet?

Det var vel så som så med utseendet.

Det var vel så som så med utseendet.

Utseendet på potetkakene ble vel så som så. Jeg har nok mye å lære på det området. Kanskje jeg skal kjøpe meg en takke til å steike lefser på?

Når det gjelder smaken må jeg få lov til å skryte litt av meg selv (min kone syntes i hvert fall det), det var de mest smakfulle lefsene eller tortillaene vi noen gang hadde smakt.

Det var ingenting å si på smaken, det frister til gjentakelse!

Det var ingenting å si på smaken, det frister til gjentakelse!

Og selv om det kanskje var lite som minnet om en typisk fredags-taco så var det i alle fall et smakfullt og ikke minst mettende måltid. Så mettende at jordbærene med kremfløte som sto klar som dessert måtte vente til kaffen og den ble servert etter middagskvilen …

Sånn i ettertid kan jeg se at potetkakene kanskje ville sett mere delikate ut dersom jeg hadde kuttet ut rugmelet, men samtidig er jeg opptatt av at maten jeg lager skal være sunn. Hele retten ga meg lyst til å eksperimentere videre. Kanskje er poteter som «Amandine» totalt uegnet til potetkaker, men nypoteter var det eneste alternativet. De pleier å være uegnet til det meste unntatt å spises som de er. Når de «ordentlige» potetene kommer til høsten får jeg prøve på nytt.

Det morsomme er at restene ble en utmerket gryterett dagen etterpå.

Det morsomme er at restene ble en utmerket gryterett dagen etterpå.

Alt i alt. Det er dette jeg synes er gøy med matlaging og jeg blogger det selv om resultatet ikke var perfekt, visuelt sett. Forhåpentligvis er det noen av dere som får nye ideer av dette.

Brett opp ermene og lag potetkaker med smak!

Share

Svin i stekepose er ny påskefavoritt!

Frekt og freidig sier de «Denne våren har mange nordmenn fått en ny favoritt, nemlig svinekjøtt i stekepose. Nortura opplever i disse dager en stor etterspørsel etter innovasjonsproduktet.» Det mangler ikke på superlativer og godord, MEN. det mangler på oppskrifter, eller rettere sagt fremgangsmåte.

Svinenakke med urter & hvitløk

Svinenakke med urter & hvitløk

Jeg har aldri steikt kjøtt i stekepose og er vel igrunnen nokså skeptisk til hel konseptet. Til en pris på kr. 45,- for 1,2 kg  (pga dato), «Svinenakke med urter & hvitløk», valgte jeg å gi dette nye produktet en sjanse. For å være helt ærlig så gikk jeg til denne tilberedningen av søndagsmiddagen med totalt fravær av lyst. Det kan være fordi både min kone og jeg har slitt med en kraftig forkjølelse og omgangssyke i det siste, så matlysten var ikke helt på topp. Hadde den ikke vært utgått på dato og jeg hadde fryst den og at den nå lå ny-tint på benken, så tror jeg jammen vi hadde «skippet» hele middagen.

Vel, siden vi hadde en hel del veldig små Beate-poteter igjen og derfor må kjøpe nye før påske, så valgte jeg å lage potetstappe. I tillegg satte jeg igang med å lage salat, rett og slett fordi vi hadde så mye av de rette ingrediensene. Alt dette mens posen lå i ovnen på 200 grader, her gjorde jeg min store tabbe, jeg la den rett på risten! Neste gang, å ja, det blir en neste gang, så må den selvfølgelig legges i en lav, ildfast form av et eller annet slag.

Tid og temperatur ble løselig tippet ut fra det jeg kunne finne av informasjon om liknende oppskrifter på nettet. Jeg endte opp med 1 time og 20 minutter. Noe sky fra påskeskinke som jeg skar opp i går ble tilsatt 1 liten løk og tre-fire hvitløkfedd, finhakket og kokt i noen minutter. Steikeskyen fra posen, den åpnet seg på slutten av steiketiden, ble blandet med oppkoket og jevnet med Maizena (husk å blande Maizena i kaldt vann!). Det ble en klar og fin sjysaus og det var helt unødvendig med mer krydder.

Så var det klart til servering. Siden det er søndag og maten tross alt skulle fotograferes, så la jeg en skive av mitt eget kryddersmør på toppen av potetstappen.

Å ja. det blir en neste gang!

Å ja. det blir en neste gang!

Som sagt; å ja det blir en neste gang! Det er bare å ta hatten av for «Gilde», dette smakte rett og slett fantastisk godt!!!

Share