Stikkordarkiv: rødvin

Franskinspirert gryte

Jeg har ikke laget denne gryteretten siden begynnelsen på 90-tallet. Hvorfor ikke vet jeg egentlig lite om. Det har vel bare blitt sånn antar jeg. Trist, for det er en velsmakende om enn arbeidskrevende rett (den tar tid). Den opprinnelige oppskriften vet jeg egentlig ikke hvor jeg har fra, men jeg tror at retten har sitt opphav fra distriktet «Burgund».

Det skal derfor (selvsagt), rødvin i denne gryten. Da jeg ikke er noen storelsker av burgundervin, men heller foretrekker viner av typen «Syrah» og «Merlot», er det en forholdsvis rimelig «Syrah» (under 100-lappen!), som havner i gryten denne gangen. Jeg må tilstå at at jeg synes det grenser til snobberi når rødviner til mange hundre kroner blir brukt til matretter av denne typen.

I hurten og styrten glemte jeg å rydde vekk saftflasken ...

I hurten og styrten glemte jeg å rydde vekk saftflasken …

Det er mørbrad, ca 1,8 kg, og bacon, ca 800 gr, som er basis for min «Franskinspirerte» gryte.

Du kan godt bruke rimelig bacon, men pass nå endelig på at det er røkt og ikke tilsatt røykeolje! Jeg fant et passelig stykke fra «Nordfjord Kjøtt» hos «Rema».

2 middels store løk ble frest sammen med 2 ss flytende honning (en herlig sødme!),
2 esker med små sjampinjonger, skrelt og delt i fire, og stekt passelig brune. Disse har du ikke opp i gryten før maten er ferdig kokt!
Du kunne for såvidt brukt hva som helst av sopp, men jeg er ingen soppekspert så jeg holder meg til det trauste.
Et par gulrøtter skåret i skiver.
Noen selleristenger skåret i små biter.
Purre, skåret i ringer.
1/4 sellerirot i små terninger.
Nykvernet pepper,
1 «Toro» suppebuljong,
1 teskje «Vegeta»,
1 flaske rødvin etter eget valg.
Fyll på med vann til vesken dekker kjøttet.

Jeg lar alt koke i nærmere to timer, du kan klare deg med mindre, men jeg liker at alt er gjennomkokt.
Soppen og løken kan du naturligvis tilberede dagen før.
Maten ble servert med poteter, blomkål og maiskolber kuttet i tre.
Tilbehøret kan du velge ut fra årstid eller humør.

"Og alt var som i gamle dager ..."

“Og alt var som i gamle dager …”

Til gjestenes overraskelse hadde jeg ikke i hvitløk denne gangen. Jeg fikk bare et innfall og kan ikke forklare hvorfor. Kanskje syntes jeg det ble for mange smaker?

Uansett smakte gryteretten «akkurat som jeg husket den …»

Share

Enkelt i påsken

Det er vel ingen i verken min familie eller omgangskrets som tviler på at jeg liker å lage mat. Min kone kan ikke forstå at jeg enkelte ganger kan bruke en hel dag til matlaging.

Vel, svaret er jo så enkelt. Jeg synes det er gøy. Kjempegøy.

Likevel, ved enkelte anledninger når folk flest tar seg tid til avansert matlaging, slik som f.eks høytider som nå, går jeg motsatt vei.

Vi har alltid pinnekjøtt på julaften, en rett som lager seg selv.

Like enkelt som «Fjordlands».

Lammelår til påske har jeg for lengst kuttet ut. Jeg spiser lammelår så pass ofte gjennom året og eksperimenterer (fremdeles), med de mest lugubre påfunn. Denne påsken gjorde jeg et unntak med å skape «Vestlands-sodd», men det var jo egentlig ikke så arbeidskrevende at det gjorde noe.

Kamstek i stekepose

Kamstek i stekepose

Til påsken i fjor skrev jeg innlegget «Svin i stekepose er ny påskefavoritt!» Den gang var dette konseptet en nyhet og vi forsøkte oss på «Svinenakke med urter & hvitløk». Det manglet ikke på superlativer og godord fra meg og jeg skrøt vel «Nortura» opp i skyene.

 

Siden har det blitt mange «stekeposer» hjemme hos oss.

Jeg er ikke flau over å si at siden jeg er ufør så kan jeg disponere dagen som jeg vil. Og siden jeg faktisk liker å stå tidlig opp (og merkelig nok har klisterhjerne for tall), så merker jeg meg utløpsdato på kjøttet i butikken. Jeg står klar når butikkdøren åpnes, noe som resulterer i at vi har et temmelig godt utvalg av høykvalitets middagsretter kjøpt til halv pris, i fryseboksen.

Om hele familien, vi er fire brødre med tilhørende koner, hadde meldt sin ankomst (helst et døgn på forhånd), så hadde jeg bare tatt opp tre stykker «Skinkestek med urter & hvitløk». Sjyen, «Toro Sjysaus», vann (eller rødvin), «Maizena».

Vips! Enklere kan det ikke gjøres

«Kamstek med salt & pepper» står på menyen i dag. Siden vi hadde pepperbiff i går kveld står restene og venter på stekeskyen. Grønnsakene har jeg ikke bestemt meg for enda (ovnen er nettopp satt på).

Og enda mer vips – der var middagen over og kaffen servert!

Enkelt & greit. Intet stress!

Enkelt & greit. Intet stress!

Så hvis du enten har det travelt eller rett og slett ikke gidder å stresse med noe komplisert er denne produktserien ideell. Også prisen er sympatisk (selv til full pris).

Og dersom noen skulle for det for seg at jeg har begynt å reklamere for «Nortura» eller «Gilde», så kan jeg opplyse om at det var samme firma som sto bak biffene vi hadde i går kveld. De var imidlertid seige som bikkjeskinn!

Share

Lura´s laksesuppe

Bergensk fiskesuppe er viden kjent og berømmet. Det finnes utallige variasjoner av denne, selv om alle har det til felles at de er laget av pale (småsei). Min bestemor, «Bessa», var som med så mange andre retter også «berømt» for sin variant.

Dessverre har jeg aldri smakt den!

Da jeg var liten gutt og så hvordan hun gikk frem med koking av fiskehoder, avskjær og lever, ble jeg dårlig. Vi unger slapp å smake på det de voksne satt og «gasset» seg med. Vi ble aldri tvunget til å spise noe som helst mat. En barneoppdragelse som er blitt utskjelt av enkelte, men som jeg mener er eksemplarisk.

Det er faktisk første gang jeg kokt fiskekraft!

Det er faktisk første gang har jeg kokt fiskekraft!

Nok om det,

Jeg har lenge hatt lyst til å lage min egen fiskesuppe fra grunnen av. Toro sin «Bergensk Fiskesuppe» har jeg brukt mang en gang som basis for all slags påfunn. Og greit nok, den har sin plass i Norsk dagligkosthold og fullt på høyde med «Grandiosa».

Men som sagt. Idag har jeg altså lyst til å lage min egen oppskrift.

Over en viss tid har jeg samlet fiskerester og merkelig nok viste det seg at de hovedsaklig besto av laks, med litt innslag av røykt blåkveite. Jeg har blitt advart om å koke kraft på laks- eller ørret-rester fordi smaken lett vil bli dominerende. Som løsemiddelskadet tidligere storrøyker så må jeg si at jeg liker mat med sterk smak. Subtile smaks-nyanser som enkelte synes å glede seg over (eller kanskje de bløffer?), går meg hus forbi.

Siden vi bor i Sandnes, Norges mest hurtigvoksende by, der «alle» er oljesjeiker så synes jeg at siden suppen har et litt eksklusivt preg på grunn av laksen, så syntes jeg den burde få navn deretter.

Bydelen vi bor i er den nordligste delen av Sandnes og heter Lura, et navn som også har tradisjoner tilbake til sagaene. Så derfor ble navnet «Lura´s laksesuppe». Måtte du bli like viden kjent som din bror i min hjemby Bergen!

Til alvoret.

Jeg tror i grunnen ikke at du behøver å være kresen nå det gjelder utvalget av grønnsaker!

Jeg tror i grunnen ikke at du behøver å være kresen nå det gjelder utvalget av grønnsaker!

Fiskerestene sammen med et utvalg grønnsaker (se bildet), fikk koke med 2 teskjeer salt og 1 liter vann i omkring en time. I mellomtiden fikk fiskestykkene en omgang på steikepannen og der fikk de stå med varmen avslått etter at de hadde fått passende steikeskorpe. To store gulerøtter ble skåret i små biter, det samme med en halv persillerot, en kvart sellerirot, nesten en hel hvitløk i små biter og en middels rødløk i halve ringer.

I en skål for seg skar jeg opp tre grønne chilli av den meget milde typen, rød, spiss paprika og fire vårløk.

I morteren min knuste jeg to toppede teskjeer korianderfrø, noen biter muskatnøtt (jeg har et glass der jeg samler bitene når de blir for små til at jeg kan holde på dem på rivjernet), fire-fem einerbær. Litt rapsolje ble tilsatt for å gjøre knusingen enklere og tilslutt fikk blandingen tilskudd av en toppet teskje cumin (vær forsiktig med cumin, heller for lite enn for mye).

Den ferdigkokte blandingen ble silt, grønnsakene ble kastet, men fiskekjøttet ble renset og gikk tilbake i pannen. Sammen med de finskårne grønnsakene fikk suppen et nytt oppkok. Denne gangen tilsatt tre spiseskjeer soyasaus og en halv spiseskje Dijon sennep. Etter 15 minutters koking ble resten, den stekte fisken, vårløken og paprikaen tilsatt. I tillegg til to spiseskjeer flytende, tyrkisk honning og fire spiseskjeer eddik. Jeg bruker bare vanlig husholdningseddik til alt!

Jeg måtte etterfylle med mer vann, så totalt gikk det med 1,4 liter vann til suppen. Etter noen minutter ble de stekte fiskestykkene lagt i og alt ble varmet i et par minutter. Dermed var suppen ferdig!

Jeg valgte å seike lakses for å få mere konsistens.

Jeg valgte å steike laksen for å få mere konsistens.

Fordi paprikaen og vårløken fikk så kort koketid ble det en «himmelsk» ettersmak.

Som en advarsel, dette er ingen suppe som egner seg som forrett. Laksestykkene samt den fyldige smaken minnet mer om kjøttsuppe enn en typisk fiskesuppe.

Skal du servere den til fest, noe den ville egnet seg til, ville jeg valgt en litt fyldig rødvin fremfor den tradisjonelle hvitvinen! Selv valgte vi en middels “Merlot”, siden det er påske.

 

Og da var altså "Lura´s laksesuppe" født!

Og da var altså “Lura´s laksesuppe” født!


Lykke til!

Share

Røykt svinekam à la @ahbrakadabra

Denne oppskriften fikk jeg av en av mine Twitter-venner, men da jeg aldri klarer å holde meg til noen oppskrifter så har jeg lagt til noe etter  eget  forgodtbefinnende på impuls, så jeg håper jeg blir tilgitt av @ahbrakadabra. Det smakte meget godt!

En ting var ikke med i beregningen, det skulle være chillipepper i og det glemte jeg å kjøpe. Da jeg lørdag «stormet ut» for å få tak i var det faktisk ingen av butikkene i nærheten som hadde det. Jeg måtte nøye meg med spiss paprika, ikke det samme riktignok, men full av smak likevel.

Dette er i sannhet en enkel rett. Bortsett fra å skrelle grønnsakene og potetene så «lager denne middagen seg selv». Som det fremgår av bildet under så har jeg brukt gulerot, rødløk, sellerirot, pastinakk, persillerot, purre og hvitløk. Stangsellerien og brokkoli er bare med som pynt, de er med blant tilbehøret. En flaske rødvin er nok og du fyller på med vann til det dekker kjøttet. Det eneste krydderet jeg satte til før koking var en toppet teskje med tørket timian.

Dette er i sannhet en enkel rett.

Når kjøttet er ferdig kokt tar du det ut av pannen og siler grønnsakene av kraften, jeg brukte et klede i tillegg til sil for å få bort timian-krydderet, det hadde gjort sin jobb. Så lar du kraften koke til den er reduser og du er klar for å lage sausen.

Klar til å lage sausen.

Du smelter smør, jeg bruker meierismør til dette og en passende dose hvetemel. Jeg tilsetter kaldt vann til meljevningen, det gir minst sjanse for klumper, så har du i den reduserte kraften. Alt ettersom kan det være nødvendig å bruke mer vann. For å sette en spiss på sausen tilsetter jeg en toppet teskje Dijon sennep, en teskje mild indisk karri og to spiseskjeer med flytende honning (Tyrkisk, kan virkelig anbefales!) og etter at sausen har kokt en stund har jeg en teskje tørket oregano, vikteig at retter med basilikum og oregano ikke koker for lenge.

Hadde jeg hatt chilli ville jeg spedd med fløte, men det  får bli neste gang.

Takk til @ahbrakadabra

Vi hadde maten dagen etterpå, så etter å ha fjernet beina så skar vi opp kammen i porsjoner. Det rakk til middag i dag og i morgen. Resten går i blomkålsuppe på onsdag.

Share