Stikkordarkiv: raspeballer

Å planlegge måltidene er også miljøvern

I min barndom og ungdom var de fleste husmødre hjemmeværende og de styrte matlagingen fullstendig på egenhånd (selvsagt).
Tidene har forandret seg, i dag er kvinner og menn mere (ikke helt), likestilte og i dag er det faktisk ganske mange menn som tar seg av matlagingen.
Det kan være flere grunner til det, kanskje har kvinner langt hardere arbeidsdag enn menn?
Kanskje er husarbeid i dag mere fordelt på evner og interesser …

raspeballer-1400px

En ting jeg vil trekke frem fra min barndom er sammenhengen i matstellet.
At rester ble tatt vare på og brukt var en selvfølge.

I dette innlegget vil jeg bruke raspeballer, saltkjøtt og ertersuppe som eksempler på dette.

Raspeballer var ingen «torsdagsmat» hjemme hos oss. Tatt i betraktning at det var mye mere tungvint å lage dem. Raspe for hånd, det var forresten min jobb fra jeg var ganske liten, det var ikke gjort i en håndvending slik som i dag. Den gang var dette en rett som ble servert om søndagen. Og selvsagt var restene middagen på mandag.
Det er svært vanskelig å beregne akkurat nok raspeballer (om du lager dem av poteter), slik at du risikerer å sitte igjen med både saltkjøtt og potetballer. Da er ertene uvurderlige!

Legger du dem i bløt så er det bare å sette igang å lage ertersuppe med rester av både det ene og andre i. …
Erter er billige og resten av middagen kunne endt som matavfall, så du sitter i stedet tilbake med middag i fire dager!
(Eller mer om du vil).

Enklere suppe skal du lete lenge etter ...

Enklere suppe skal du lete lenge etter …

Noen gulrøtter, en «gjenglemt» persilledusk. Mulighetene til variasjon er «uendelige». Selvsagt har du tatt vare på kraften fra kjøttet 😉

Og siden ingrediensene tåler litt av hvert i et kaldt kjøleskap, kan du spandere på deg et og annet måltid av noe annet innimellom.
Selvsagt kan du fryse ertersuppen, raspeballene aleine tåler ikke det så godt.

Dette kaller jeg ressursutnytting,
nesten så godt som ingenting går til spille.
Med unntak av bein, potet- og grønnsak-skrell er det forsvinnende lite matavfall fra vår husholdning.

Og det er miljøvern!

Share

Ovnssteikte røykeknoker med epler og eplemost, servert med rotstappe

Jeg har alltid likt røykeknoker, men det blir mest at vi har det som tilbehør til raspeballer eller koker dem sammen med ertersuppe.
I dag ville jeg har dem som hovedrett, dampe dem på lav temperatur (sånn ca 130 grader), dekt med folie i noen timer.
Og servert med rotstappe, det er jeg veldig glad i.
Det hørtes i alle fall deilig ut …

Klar til start!

Klar til start!

La oss ta rotstappen først.
Det jo som navnet sier en blanding av forskjellige rotgrønnsaker.
Hvilke, kan variere etter kokken, men jeg pleier å holde meg til kålrabi, sellerirot, gulerot, poteter (selvsagt) og løk. Jeg kjenner ingen andre som bruker løk til, men jeg liker den smaks-hevingen en får av den.
Slik stappe lager jeg alltid for flere dager ad gangen, og i dag kommer min sønn (rett fra arbeid), så da går der med en god del …

To knoker på nærmere 2 kg stykket blir skylt og svoren kutter jeg med en skarp, liten kniv. Omtrent som med svineribbe.
I steikebakken har jeg løk, sellerirot, gulerøtter og skrelte og oppskårne (i båter), norske epler.
Over det hele tømmer jeg en flaske eplemost fra Hardanger. Det var vanskelig å få tak i eplemost, eplejuice er ikke helt det samme. Under samlingen «kortreist mat» fant jeg det dog.

Steikeovnen holdt 130 grader, knokene var forsvarlig dekket med folie og da var det bare å vente.
Etter to og en halv time skrudde jeg temperaturen opp til 200 grader (over og undervarme), men lot fremdeles folien sitte på.
En halv time med 200 grader, folien ble tatt av (en god ide er å smøre knokene med olje, så sitter ikke folien fast), og etter ytterligere en time steketid var det på tide å ta knokene ut.

Grønnsakene fra steikebakken kunne nok utmerket vært brukt som tilbehør, men siden jeg hadde bestemt meg for rotstappe silte jeg av steikesjyen og lot dem være til en seinere middag.

Ovnssteikte røykeknoker med epler og eplemost, servert med rotstappe

Ovnssteikte røykeknoker med epler og eplemost, servert med rotstappe

Og for en steikesjy!
Kraften fra knokene og grønnsakene blandet med denne eplemosten var simpelthen fantastisk.
En «Maizena»-jevning var nok og selv om sausen ikke synes så godt på bildet så var den virkelig fremtredende på smaken.

Vel, vanskeligere var det ikke og vi hadde en koselig, velsmakende og ikke minst mettende, middag alle tre.

Share

Salte bein og Vestlands-sodd

For å være ærlig har jeg ikke sett slike før.

“Salte bein” var ukjent for meg.

I nabolaget har vi en slakter av den gode, gamle sorten – Solheim Kjøtt – og «salte bein» er blant de mange finesser en finner der. Til 10 kroner kiloet! Jeg var jo nærmest tvunget til å prøve.

Ertersuppe er jo en naturlig rett når du koker kraft på bein, men jeg har allerede frysen «full» av nydelig kraft fra fantastiske røykeknoker (for det har de også). Så dermed måtte jeg jo vri hjernen litt.

At Trønderne har lagt beslag på det Norrøne uttrykket «soð» får såvidt være. De som kommer først til møllen og så videre … Likevel, det irriterer meg litt.
Så dermed bestemte jeg meg for å lage min egen «soð», Vestlands-sodd.

Innerst inne har jeg nok spøkt litt med denne retten en stund, for i frysen hadde jeg både kjøttboller (laget samtidig med «Bryggesesporens burgere») og frosne «mini-raspeballer». Sistnevnte kan være en meget stor utfordring å fryse. Fryser du raspeballer i sitt eget sø ender du som regel opp med en uspiselig deigklump. Jeg har funnet ut at dersom du koker opp vann, lager buljong og tilsetter raspeballene enkeltvis, så går det veldig bra!

Kjøttboller, raspeballer, grønnsaker - hva mer kan du ønske deg?

Kjøttboller, raspeballer, grønnsaker – hva mer kan du ønske deg?

Grønnsakene til denne retten gir seg jo nærmest selv.
Hele bygg-gryn, ca 1,5 dl, lagt i bløt natten over i romtemperatur.
Gule erter, ca 2 dl, bløtlagt som over.
Begge skal skylles godt etter bløtleggingen!
Finkuttet gulrøtter og sellerirot, samt en hel løk og det mørkegrønne på en langløk (jeg skjønner ikke hvorfor enkelte kaster dette).
I tillegg en hel hvitløk, men den kan jo du kutte ut.

Selvfølgelig ble beinene kokt først! Tidlig i morges ble de satt til kok (i 2 liter vann), sammen med avkapp av sellerirot, gulrøtter og en løk. Mens vi spiste frokost og tok en meget sein start på påskefeiringen, småputret beinene for seg selv.
Etter en god del timer ble beinene fisket ut og kraften silt gjennom et klede.
Kjøttet (det var ikke mye), ble pirket av beinene.
Deretter ble grønnsakene tilsatt kraften og det hele fikk koke opp igjen. Fortsatt lot jeg retten nærmest lage seg selv.
Mini-raspeballene og kjøtt-bollene kokte jeg opp på svak varme i en egen panne. Det er viktig at de ikke blir tilsatt før resten er ferdig. Og ferdig er det er det når ertene har kokt skikkelig i stykker!

Og så var "Vestlands-sodd" født!

Og så var “Vestlands-sodd” født!

Vel, hvordan ble så resultatet? For å være ærlig så syntes jeg at det ble litt tamt underveis (jeg prøvesmaker jo hele tiden). For det meste bruker jeg jo kraft fra røykt kjøtt og det gir jo en langt kraftigere smak. Jeg satte bare til kvernet pepper underveis, heldigvis.
Mini-raspeballene og kjøttbollene var så kraftige på smak at kontrasten mellom ingrediensene ble helt topp! Når jeg ser på bildet av det endelige resultatet skulle nok bollene vært mye mindre, men det er vel kanskje litt vel pirkete ..?
Uansett så var det gøy å prøve noe helt nytt og i tillegg kommer forvissningen om at morgendagens middag allerede er ferdig (for selvfølgelig ble det for mye mat for oss to). Det passer perfekt med våre planer om en lengre tur rundt i Bergen i morgen.

Og helt til slutt – dersom det er Trøndersodd som holder Rosenborg på topp – så er det bare for Brann å gafle i seg av min Vestlands-sodd.
Før dere vet ordet av det spiller dere på topp i Eliteserien igjen!

Share

Kjuaguttens raspeballer

Det finnes vel snart like mange oppskrifter på raspeballer (komle, kompe, pottitball osv), som det finnes nordmenn. Faktisk har jeg hørt at på Karmøy lages de beste komlene på en Kina-restaurant og de har til og med fått kinesisk navn!

Raspeballer var livretten min fra jeg var ganske liten, med sjokoladepudding til dessert. Jeg fantaserte til og med at «nå jeg blir stor skal jeg ha et eget rom fylt med raspeballer og sjokoladepudding». Slettes ikke verst av en liten guttonge. Allerede da ble raspingen av potetene min jobb.

Du trenger bare dette

Du trenger bare dette

I dag er det mye enklere. Jeg har aldri prøvd «komlemel», raspeballer skal lages av poteter og med alle de husholdningsmaskinene som er innkjøpt til norske hjem, så er det egentlig ingen unnskyldning for å la være. Food-prosessor er blant de nyttigste redskapene jeg har. Kenwood eller liknende har jeg aldri hatt bruk for, verken min kone eller jeg baker noe særlig.

Hvor jeg har oppskriften fra vet jeg ikke, men løk er i alle fall nokså vanlig rundt om. Sellerirot har jeg aldri hørt om at andre bruker og denne gangen har jeg også tilsatt pastinakk og persillerot.

Jeg skriver dette mens raspeballene koker så jeg er egentlig spent på resultatet!

Det er utrolig hvor mye som går til med av buljong.

Det er utrolig hvor mye som går til med av buljong.

En ting er i alle fall sikkert. Det er utrolig hvor mye smak raspet potet kan oppta! Unntaket er pepper og hvitløk, forsiktig med det. Jeg har egentlig ikke noe nøyaktig angivelse på hvor mye det skal til av alt. Utgangspunktet mitt er råvarene som du ser på det første bildet; potet, løk, sellerirot (1/2 middels), persillerot og pastinakk (ca en halv «sånn passe» av hver). En passe dose opp i food-prosessoren av gangen, pass på at du ikke fyller for mye på, da kan du ødelegge den!

Når alt er brukt av selleri, persillerot, pastinakk og løk, bruker jeg poteter til maskinen er fylt opp til nesten toppen av rotoren. Blir det for mye vil det lekke.

Som du ser av bildet så er det ganske mye buljong (3 spiseskjeer toppete), en dose svartpepper, en klype salt og litt Allkrydder. Selvfølgelig, hadde du brukt denne doseringen til hakkekjøtt så ville du neppe klart å spise den.

Massen bearbeides godt!

Massen bearbeides godt!

Massen helles i en bolle og tilsettes grynmel (byggmel) og jeg bruker også litt hvetemel (gir bedre binding). Når blandingen blir seig og god og du kan glatte den med slikkepotten er du klar til å sette igang. Vann ca litt over halle kjelen, to teskjeer tørket timian, noen teskjeer mørk kjøttbuljong og en passende dose salt. Er det sesong til det kan du godt slenge ned i et utvalg friske urter.

Maten serveres med kålrabistappe, siden dette er en vanlig tirsdag så er den bare stuet, kokt kålrabi med buljong, smør, salt og sukker. LA KÅLRABIEN DAMPE SKIKKELIG! Ta vare på kokevannet  (jeg koker uten salt), så har du til å spe med. Du kan selvfølgelig spe med melk.

Enkelt, utrolig godt og det blir neppe kvelds i dag!

Enkelt, utrolig godt og det blir neppe kvelds i dag!

Det hele servere denne gang med saltet lammekjøtt og smeltet smør. Hadde vi hatt røykeknok til, som vi vanligvis har, så ville vi brukt smør tilsatt stekte baconterninger.

Det smakte i alle fall godt! Resten skal vi ha på torsdag.

 

Share