Stikkordarkiv: poteter

Norsk Hamburger

Helt til slutten av 80-tallet hadde de
«Norsk hamburger» 
på menyen hos
«Wesselstuen» i Bergen.
Også andre spisesteder
her i byen serverte denne retten.

I 1975/76 gikk jeg på skole i Oslo og også der mener jeg at noen restauranter hadde denne «spesialiteten».
Under vignetten «Forgangne Retter» har jeg lyst til å presentere retter som ikke lenger er så vanlige.

 

For å slå det fast med en gang, denne «oppskriften» er først og fremst tatt med fordi jeg synes den er artig, dernest fordi et smørbrød behøver ikke alltid bare være et smørbrød …

“Norsk Hamburger”

Dersom jeg husker rett så besto «Norsk Hamburger» av svinesteik på en loffskive, surkål, poteter og brun saus. Retten ble betegnet som «åpent smørbrød». På «brune pub’er» der kaloriinntaket hovedsaklig besto av øl, var «Norsk Hamburger» for enkelte et meget godt alternativ til middag.

Jeg steikte flere svinesteiker, derfor ble det nokså meget steikesjy …

Svinesteik:

En skinkesteik, ca 1,5 kg, stekt i form på 125 grader («vanlig ovn» – ikke varmluft). I bunnen av formen 1 stor løk skåret i skiver og en hvitløk u/fedd. En buljongterning oppløst i 4 dl vann og et lett dryss timian og pepper.
Steiketiden ble i overkant av to timer og et kvarter.
Etter at steiken var tatt ut og ble avkjølt en stund lot jeg den surre litt i jerngryten slik at jeg fikk en fin steikeskorpe rundt det hele.
Så ble den pakket godt inn i aluminiumsfolie og plassert i kjøleskapet til neste dag. Gryten ble kokt godt ut og søet ble silt sammen med steikesjyen og satt i kjøleskap den også.

Sausen:

I nattens løp hadde fettet samlet seg på toppen av sjyen, det ble fjernet med en slikkepott. Smørjevning ble laget på sedvanlig vis, tilsatt vann, kjøttkraft og en boks med kokosmelk, 4 dl. Kokosmelken gir sausen et ganske stort løft smaksmessig. Sennep ble satt til, men ellers var sjyen så pass krydret at det var unødvendig med mer.
Vanligvis lager jeg nokså mørke brune sauser, denne gangen ble sausen relativt lys på en nærmest karamellaktig måte.
Smaksmessig minte den om karameller også.

I stedet for surkål valgte jeg «Østerriksk Kål», men denne gangen eksperimenterte jeg litt mere dristig enn forrige gang.

Østerriksk Kål:

1 middels stor rødkål,
1 stor løk,
2 hvitløk u/fedd,
2 teskjeer karve,
2 spiseskjeer flytende honning,
2 spiseskjeer epleeddik,
Et par omganger med pepperkvernen,
4 dl kjøttkraft eller buljong,
(jeg har brukt stekesjyen fra svinesteken),
La det hele koke opp og la det trekke i tre kvarter til en time,
Rør rundt med jevne mellomrom.

Som en kan se av bildet er dette altså en skive med svinesteik, servert med rødkål, poteter og brun saus. En uvanlig kombinasjon, ja vel, men resultatet var mettende, velsmakende og selv om min kone ristet litt oppgitt på hodet så må man si at det var vellykket.

Og – kanskje får nettopp DU noen ideer til et nytt smørbrød … 🙂

Share

Mors snurring med ny vri

Da vi gutter var små ble vi aldri tvunget til å spise mat vi ikke likte.
Heldigvis, jeg kjenner nok av dem som kan fortelle tragiske historier om forholdet til mat under oppveksten.
«Forferdelig mat» som lutefisk, rødfisk og liknende
ble vi spart for 🙂

Da laget min mor «snurring», stekte poteter og stekt pakkefisk av sei.
«Snurring» kjente vi fra før, «Stabburet» har vel den ennå, men det brukte vi kun til turmat.

Det er ikke mye du trenger og rimelig blir det og!

Det er ikke mye du trenger og rimelig blir det og!

Jeg vet ikke hvordan min mor ville tatt denne «oppskriften», men jeg antar at hun ville fått seg en god latter!

Halvkokte råvarer

Halvkokte råvarer

Poenget med hennes «snurring» er at fisken og potetene blir halvveis (sånn ca), kokt og trekt dagen før.
Enkelt og greit, fisken deles i passelige skiver og stekes. Potene får samme behandling.
Og – vips – du blander det sammen på steikepannen, et lett dryss salt og kvernet pepper – «Mors snurring» er ferdig!

Jeg klarer jo ikke å dy meg.

Steg en og to blir det samme, men jeg holder fisk og poteter adskilt etter de er steikt.
To middels store løk skjæres i skiver, to paprika likeså (jeg trodde en var nok, men måtte utvide med en til).
I en sauté-panne får først løken en omgang, deretter paprikaen og så blir de ferdige fiskestykkene og potetene forsiktig blandet inn!

Vær meget lett på hånden ellers går fisken i småbiter!

Mors "snurring" med ny vri eller "Sop-i-Hop", godt smaker det!

Mors “snurring” med ny vri eller “Sop-i-Hop”, godt smaker det!

Min kone døpte omgående produktet for «Sop i Hop», men det var ikke vondt ment. Hun var overgitt over hvor mye jeg hadde fått ut av en pakkefisk til under kroner 29 og noen poteter og grønnsaker. Billig, mettende og ikke minst overraskende velsmakende.

Til slutt et godt råd, skjær fisk og poteter opp mens de ennå er «kjøleskaps-kalde», og la dem deretter få vente til de når romtemperatur.
Bon Appétit!

Share

Fylte pannekaker, skjerpet i ovn

Da vi «unger» var små hendte det ofte at min mor laget pannekaker med kjøttfyll til middag. Det spesielle i vårt tilfelle var vel at de ble servert med kokte poteter til.
Min fars krav til en hvilken som helst middagsrett.
Kanskje det ikke var så spesielt som vi trodde ..? Jeg har jo nesten blitt slik selv.
Uansett, jeg har ikke laget pannekaker siden før jeg flyttet fra Bergen i 1992!

Fylte pannekaker, skjerpet i ovn

Fylte pannekaker, skjerpet i ovn

Jeg har ingen formening om hvilken «oppskrift» min mor brukte, noe ganger fikk vi en stabel pannekaker ved bordet og en gryte med kjøttfyll. Hva kjøttfyllet besto i kan jeg bare forestille meg, enten stekt hakkekjøtt med tomatpure eller i noen tilfeller middagsrester.
I og for seg er det i grunnen meningsløst å komme med noen detaljert oppskrift på denne retten. Jeg kan på stående fot ramse opp en hel del ideer til fyll, fra det mest kompliserte og eksklusive til middagsrester. Det behøver ikke en gang begrense seg til kjøtt. En hel del fiskeslag ville nok egnet seg i stekt form, gjerne blandet med grønnsaker eller ris.

Som så mye annet; det blir egentlig opp til den enkeltes fantasi.

For å komme tilbake til «mitt» tilfelle så tok jeg utgangspunkt i en pakke med grytekjøtt. Ca 750 gram for å være mer nøyaktig. Dette aktet jeg å kverne på min gammeldagse kjøttkvern og der må jeg si at jeg ble atter en erfaring rikere. Siden det var venstre arm jeg hadde skadet så regnet jeg med å klare jobben relativt greit, jeg er tross alt høyrehendt.
Det ble et slit uten like!
Å kverne dette kjøttet, jeg hadde at på til latt den tynne hinnen på kjøttstykket følge med, var noe helt annet enn mørbrad og høyrygg som til nå har vørt det kjøttet jeg har hatt mest erfaring med. Det ble en tung jobb og kvernen måtte taes fra hverandre flere ganger under veis. Hinnen hadde snurret seg rundt skovlen som presser kjøttet ut og dermed sto alt bom fast!

Men, man lærer så lenge man lever.

Kjøttet ble steikt i porsjoner uten andre tilsetninger enn løk. Baconet ble skåret i terninger, steikt og blandet med kjøttet. To bokser med hakkete tomater ble blandet i og det hele fikk stå å småputre mens jeg laget pannekake-røren.

Her ble jeg nødt til å søke hjelp i en av mine kokebøker fra skolen;
5 dl melk ble tilsatt hvetemel under stadig omrøring til jeg syntes at røren var begynt å bli tykk nok. En teskje salt og en teskje bakepulver ble satt til sammen med tre egg. Etter at alt var godt sammenvispet ble røren satt i kjøleskap.

En buljongterning, soyasaus, 1 teskje «Vegeta» og en liten boks tomatpure ble blandet godt inn i kjøttgryten.

Gamle kunster forgår ikke så lett, steikingen av pannekakene gikk som en lek. Torill var helt imponert.
Det jeg imidlertid ikke hadde tenkt på var hvor vanskelig det var å rulle sammen pannekaker med glovarm kjøttblanding. Uansett klarte jeg det på sett og vis, men det var betydelig enklere dagen etterpå da alt var kaldt!

Pannekakene la jeg tett i tett i en ildfast form og de ble overhelt med 1/3 kremfløte før de ble satt inn i ovnen på 180 grader, ikke varmluft denne gangen, og der fikk de stå i en halv time. Denne lille skjerpingen gjorde virkelig susen!!!
Vel, som bildet viser ble pannekakene servert med salat og ingen poteter …

Betrakt ikke dette som noen oppskrift, heller bare som en ide.
Lag din egen variant, enten som lettvint middag (det finnes en hel haug måter å lage dette raskere på), eller som kveldskos en fredag eller lørdag.

En liten advarsel dog, retten er langt mere mettende enn jeg husket den!

Share