Stikkordarkiv: Norsk

Norsk “Beef Curry” med søtpotet og ris

I England er «Curry» blitt nærmest likestilt med «Fish & Chips» og jeg fikk lyst til å lage en norsk utgave av retten. Jeg bruker alle slags karri fra ulike steder i østen, men likevel brukes den «bare» til fiskeboller. Den norske karrien er ganske undervurdert, den er faktisk langt mer aromatisk enn sine søsken i øst.

Norsk “Beef Curry” med søtpotet og ris

900 gr med høyrygg (eller annet oksekjøtt du har for hånden),
skjæres i terninger,
(3×3 cm er ideelt, men la ikke overskriften gå deg til hodet),
2 store løk skjæres i skiver,.

hvitløk etter ønske (i hvert fall to kløfter),
2 grønne chili (uten frøene!),

5 – 6 cm ingefær,
2 toppete teskjeer med Norsk Karri,

1 boks (400 ml), kokosmelk,
400 ml kraft eller buljong (varm),
1 stor søtpotet,
hakket persille (til pynt).

Skrell og skjær opp søtpoteten i passelige «kuber».
Et tips; har du stavmikser med en slik kjekk liten beholder, så finkutter du hvitløk, ingefær og chili i den. Litt kaldt vann oppi hjelper godt på.

Ha salt og pepper på kjøttbitene og stek dem i porsjoner over forholdsvis sterk varme.

Bruk gjerne en støpejernsgryte og stek helst i rein olje (raps). Den tåler sterkest varme. Når alt kjøttet er steikt koker du ut pannen med et par dl kaldt vann, siler det gjennom et klede og et dørslag.
Gryten er nå helt rein, skru varmen ned til middels og ha i en skvett olje når temperaturen har kommet opp igjen.

Ha løken i og rør til den blir myk og gylden, ha i hvitløk, ingefær og chili og la det småputre i noen minutter. Strø over Karrien (mens du rører kraftig), og hell kjøttet tilbake i gryten sammen med kraft og kokosmelk.
Når det koker opp tar du lokket på og lar gryten stå i hvert fall i en og en halv time.

Koketiden avhenger sterkt av hvilke type kjøtt du har brukt.
Når du kjenner at kjøttet begynner å bli mørt er tiden kommet til å ha søtpotetene over i gryten.
15 minutters ekstra koketid, om nødvendig jevner du sausen med maizena og vips er retten klar til servering 🙂

Så var det dommen da …

Maten smakte virkelig godt den, men den forventete «norske karri-smaken» den uteble (:
Kanskje var det chilien som gjorde at gryten smakte som vanlig curry, hva vet jeg.

Likevel, servert med ris så er det en utmerket middagsrett, men kall den for all del ikke norsk «beef curry»!

Share

Greske kjøttkaker med Hasselbackpoteter og salat

Jeg «lærte» å lage køfte (eller kefte), av en venn av en venninne av meg.
Han var kurder, men en dag påsto han at han egentlig var greker.
I ettertid viste det seg at han var palestiner …
Uansett opphav, et lite avbrekk fra «norske» kjøttkaker i brun saus.

Foruten lammekjøttdeig er er det absolutt meningen at smaken av cumin og hvitløk skal være fremtredende. Jeg har tatt litt forsiktig i, så dersom du er veldig vant med cumin kan du nok hive oppi en teskje til.

Hasselbackpoteter som tilbehør?
Vanligvis bruker jeg å servere Køfte med potetsalat, men potene som er å finne i butikken for øyeblikket frister ikke til den slags. Ris kunne gått utmerket til, men Hasselbackpoteter bruker jeg ikke så ofte, derfor ble det dem denne gangen.

Et enkelt triks for å ikke skjære igjennom poteten

Du skjærer først av en liten strime på den ene siden av poteten, slik at den står støtt. Så skjærer du nesten igjennom i fine kutt bortetter poteten. Det er lurt å legge poteten mellom to pinner, det kan f.eks være kinesiske spisepinner eller som bildet viser, kjøkkenredskaper av tre. En utmerket løsning.
Potene legges i en ildfast velsmurt form og smeltet smør blir penslet over dem i flere omganger. Deretter får de et lett dryss av «Vegeta» (Allkrydda), du kan også bruke vanlig salt. Annet krydder kan brukes i tillegg.
Bruk det du synes er best …
Potene står i forvarmet ovn ved 225 grader, ikke varmluft, i omtrent tre kvarter. Det kommer litt an på størrelse og type.

Å lage Køfte er som om du lager norske kjøttkaker. Jeg pleier ikke å ha egg i farsen, det gjør den en smule løsere enn ellers. Denne gangen gjorde jeg den «tabben» at jeg brukte malt lammelår. Det var derfor svært lite fettinnhold i farsen. På en måte er dette positivt, jo mindre fett jo bedre, på den andre siden altså litt vel løse kaker. Hadde jeg malt farse av svanger hadde nok fettinnholdet også vært høyere …
Smaksopplevelsen uten tvil er det viktigste, og den holdt mål!
Kakene stekes på høy varme i olje og margarin. De fikk ettersteke de siste 30 minuttene sammen med potetene.
De ser gjerne svidd ut, men hadde de kokt ut i saus ville dette blitt til «vanlige kjøttkaker» …

Oppskriften:
1,2 kg egenmalt lammelår,
1 stor løk,
3 hvitløk u/fedd
(Jeg maler løken sammen med kjøttet),
1 bunt kruspersille,
1 boks tomatpuré, «standard»,
3 ts «Maille» Honning sennep,
3 ts salt, strøkne,
3 ts cumin, toppet,
2 ss potetmel, strøkne,
en dæsj rapsolje (ca en spiseskje).

Greske kjøttkaker med Hasselbackpoteter og salat

Jeg lager ikke saus til Køfte til vanlig, ei heller denne gangen. Foruten Hasselbackpotetene ble tilbehøret salat og «Crème fraîche» som dressing og topping på potetene.

Alt i alt, et enkelt og velsmakende måltid 🙂

Share

Benløse fugler, fordums festmat

Jeg må innrømme at jeg hadde ingen ideer om hva «Benløse fugler» er og hadde vel ikke hatt det heller før jeg kom over «Prinsessenes Kokebok» av svenske «Jenny Åkerstrøm» hos mitt lokale favoritt-antikvariat. Den norske oversettelsen er fra 1937 og etter det jeg forstår meget sjelden. Et av flere kupp på matlagings-fronten hos «Anubis Antikvariat» i Bergen.
Anbefales!

"Ferdig banket", vi er i gang.

“Ferdig banket”, vi er i gang.

Da jeg nevnte for min sønn at jeg skulle lage denne retten så svarte han; «Egg?».
Morsomt.

I følge «Wikipedia»; «Kjøttkaker har av mange blitt betraktet som hverdagsmat, mens karbonader, medisterkaker og såkalte benløse fugler og frikadeller ble regnet som litt finere.». Og ut av det jeg har “googlet” meg til på nettet er alt jeg har funnet avarter av kjøttkaker.
«Mine» benløse er ikke det!
Etter en del grubling og funderinger rundt begrepet er jeg kommet til følgende, etter min mening rimelige, konklusjon.
I motsetning til oss har Sverige adel og denne retten er ikke en «billig-utgave» av fugl slik «Wikipedia» antyder. Det er en selvstendig og relativt (på den tiden), eksklusiv rett. Når det gjelder navnet henspeiler det på formen «fuglene» får når du ruller dem og binder rundt. Jeg vil hevde at «Jenny Åkerstrøm» kommer med originaloppskriften i sin «Prinsessenes Kokebok».

Nok om det det, her kommer den;

I underkant av kiloet mørbrad. Originaloppskriften sier „benfritt oksekjøtt“, så du står temmelig fritt. I ettertid ville jeg nok brukt mørbrad derom jeg hadde funnet rette kjøttstykket.
Jeg anbefaler deg å bruke en skjæremaskin eller i alle fall skjære relativt tynt (ca 5 – 8 mm), før kjøttet  er tint. Er det ferskt, legg det i frysen en stund.
Skivene bankes lett på begge sider.
„Jenny Åkerstrøm“ skriver at baconet vendes „i det blandete krydderi“, men hun nevner kun pepper og en spiseskje salt.

Krydret og med bacon, klar til å rulles.

Krydret og med bacon, klar til å rulles.

Det med saltet synes jeg er vel drøyt ..
Jeg pepret „fugl-ungene“ på oversiden (innsiden), og vendte baconet i „Vegeta“ (som er en slags mildere variant av „Allkrydda“), som et kompromiss.

Fuglene rulles sammen fra den brede siden og surres med en bomullstråd på midten. Så steikes de forsiktig og jevnt brune over det hele. Ha en panne klar og ha dem over etter hvert.

"Fuglene" steikes lett brune.

“Fuglene” steikes lett brune.

Steikepannen kokes ut til slutt og kraften helles over via en sil, slik at steikesjyen blir mest mulig fri for ureinheter.

For en gang skyld har jeg holdt meg tett opp til originaloppskriften.

For en gang skyld har jeg holdt meg tett opp til originaloppskriften.

I originaloppskriften (som jeg uvanlig nok har holdt meg til, i hvert fall i det store og hele), står det at «fuglene» skal trekkes forsiktig i tynn kraft. Det har jeg ikke, kraften jeg lager selv er for „mektig“, så valget ble buljong i stedet.

1 middels stor løk ble most i stavmikserens beholder.
3 ansjons-fileter ble tilsatt og most med.
Dette ble helt i pannen.
1 spiseskje sirup,
2 spiseskjeer brandy og
2 spiseskjeer eple-eddik
ble satt til.
Kokende vann ble helt over.

Smak på kraften underveis, om nødvendig tilsett det som trengs. I originalen er salt nevnt, men bruk det med vett!
Det hele skal koke i i alle fall to timer.
Da har du god tid til tilbehøret.

Vi valgte ovnsbakte Amandine-poteter (vi har falt litt for dem i det siste. Kalde kan de brukes som snacks). Brekkbønner, gulrøtter og blomkål er utmerket. Salat hadde jo også passet perfekt.

Etter to timer ble «fuglene» fisket ut og kokekraften ble silt gjennom et klede. Meljevning ble laget og kraften ble langsomt, under omrøring, helt tilbake i pannen. 1/3 kremfløte ble satt til, stadig i bevegelse. Poenget er at ikke kraften blir for tykk og (selvfølgelig), at den setter seg i pannen. Da jeg var sikker på at den var ferdig jevnet ble «fuglene» lagt tilbake for å bli varmet opp igjen. En 10 – 15 minutter bør du avse til dette. Melsmaken skal ha tid til å forsvinne.

Saus med fløte bør ikke koke. Det smakes!

Benløse fugler med ovnsbakte småpoteter og grønnsaker.

Benløse fugler med ovnsbakte småpoteter og grønnsaker.

Så var det da altså resultatet.
Kanskje blant det aller mest vellykkete jeg har laget?
Skal min kone avgjøre blir det middagen 1. juledag i år …
Det er familiemiddag, så «stakkars meg».

Spøk til side.

Jeg ble glad for at jeg hadde vært forsiktig med saltet, til all hell glemte jeg saltet på de ovnsbakte potene.
Sausen var simpelthen fantastisk smakfull, sterk med innslag av “alt”.
De «Benløse fuglene» var en rett som kunne ha matchet et hvilket som helst festbord.

Det er ikke annet å si enn at jeg gleder meg til å lage dem igjen!

Share

Svin, typografi og matsikkerhet

Her om dagen oppdaget jeg plutselig at vi begynte å få veldig lite pålegg i fryseren. En titt i den andre fryseboksen avslørte at vi var tomme for både okse- og svinesteik og den siste røykte svinekammen var forsvunnet den også.

Sommeren er ikke akkurat høytid for steiker, grillmaten fyller kjølediskene ennå.

Noen svinesteiker av bog og skinke var å oppdrive, men de var veldig små. Det er ulempene ved at husholdningene er blitt mindre.

Hvor kommer du fra gisse-gissen?

Hvor kommer du fra gisse-gissen?

Med tanke på det oppstusset det har vært i forbindelse med sykdommer og spesielt dansk svin, gransket jeg etikettene mye mer nøye enn hva jeg pleier. På bog-steiken var opprinnelse land overhodet ikke nevnt, mens på skinke-steiken vaiet det norske flagget uten at jeg kunne se noe henvisninger til at dette kjøttet faktisk var fra Norge.

Jeg går for tiden og venter på at mine nye briller skal bli ferdige hos optikeren, men med tanke på skriftstørrelsen burde jeg vel ha tatt med et forstørrelses-glass …

Under årets landbruksoppgjør ble det diskutert frem og tilbake om viktigheten av å opprettholde norsk landbruk og i den forbindelse ble begrepet «matsikkerhet» flittig brukt. En forutsetning for i det hele tatt å snakke om matsikkerhet er at vi forbrukere i alle fall får vite hvor varen er produsert hen. Noe som jeg i min enfoldighet trodde at produsent/importør var pålagt ved lov.

Som pensjonert grafiker kan jeg få tilføye at den skriftstørrelsen som er vanlig på etiketter regnes som uleselig av oss.

Jeg har forsåvidt alltid vært svært bevisst på hva jeg kjøper, ikke bare når det gjelder mat, men nå synes det som om man må granske en hver vare før man kjøper. Et norsk flagg på etiketten betyr ingen verdens ting.

Eller for å henvise til min yrkesbakgrunn nok en gang. Kokeboken du kjøper har gjerne ord «Norsk» i tittelen og billedet på forsiden er gjerne fra et vakkert fjell landskap.

Boken sannsynligvis trykt i Latvia.

Det hører med til historien at det ikke ble noe svinesteik den dagen.

Share