Stikkordarkiv: kremfløte

Kremet fiskesuppe med scampi

Tradisjonen tro pleier jeg å ta «ferie» fra matlagingen og «LØKEN» på denne tiden av året.
Det har ingenting med at jeg er utslitt eller lei på noen måte, det er bare det at sol og sommer ikke påkaller den helt store skapertrangen på matfronten.
I år har jeg fått oppfylt en lenge etterlengtet drøm, min første bok (eBok), er nå sendt til Apples «iBook» og Amazons «Kindle».
Dette er en fotobok og har altså ingen ting med mat å gjøre!
Imidlertid starter jeg nå på mitt livs «aller største prosjekt», en kokebok.
Så denne sommeren går nok med til planlegging, kladding og prøve-spising …

I utgangspunktet kan all slags fisk brukes

Og så tilbake til fiskesuppen!
Hver gang jeg kjøper hel fisk av et eller annet slag fryser jeg de «ubrukelige» delen som hode, øverste delen av nakken og sporen. Innimellom lager jeg et eller annet av dette, som regel fiskesuppe.
Denne gangen hadde jeg bestemt meg for å bruke scampi, resten lot jeg komme av «seg selv».
Det overrasker nok enkelte at jeg bruker løk i kraften, men uten løk – ingen kraft!

Som bildet viser er det ulike typer fisk, for det meste skrei. Dette skal få koke lenge, og etter at alt har falt fra hverandre helt fullstendig skal det brukbare taes opp. Fisk som skal være med i suppen blir rensket mens bein og skinn fortsetter kokingen. Helt til at kraften kan siles gjennom et gasklede og reduseres til i alle fall det halve.
Beregn deg god tid, dette vil ta et par timer totalt!

Kraften var redusert og silt og fisken som skulle i var rensket.
En bunt persille ble hakket passelig smått.
I følge «Prinsessenes Kokebok» som jeg har nevnt flere ganger før skal fiskesuppe lages av like deler fiskekraft og kjøttkraft. Dette var totalt nytt for meg, men jeg bestemte meg for å prøve. Noe egnet kjøttkraft hadde jeg ikke for hånden så det fikk bli en buljongterning.
Smørjevning ble laget på tradisjonelt vis og spedd med fiskekraften. Et «beger» (det er slutt på det nå), med kremfløte ble også tilsatt, hele tiden under omrøring. Bring jevningen langsomt opp til kokepunktet. Fløte skal ikke koke!

Etter en liten stund blandes fisken og den finhakkete persillen inn.
I tillegg rørte jeg inn saften fra en sitron og et par omdreiinger med pepperkvernen måtte også til.

Kremet fiskesuppe med scampi

Da suppen var klar kokte jeg opp en panne med lettsaltet vann. De ferdigkokte scampiene fikk ca to minutter i vannet (varmen ble skrudd av med en gang).
De ble servert ved siden av suppen.
Kanskje litt unødvendig, men en artig detalj og et interessant bidrag til smaksopplevelsen!

Share

Taco og taco Fru Blom

For å si det rett ut. Jeg har null peiling på «Taco», og selv om jeg naturligvis har smakt retten så har jeg aldri vært videre begeistret verken for krydderet, kjeksen eller lefsene.

Utgangspunktet mitt denne gangen er lefsene, i mitt tilfelle potetkakene, og hva jeg kan få ut av dem. Min far var fantastisk til å lage potetkaker av restene fra middagen. De ble servert varme med smør og sukker til kaffen.

Jeg fikk lyst til å lage en ny variant av potetkaker med krydder og kjøttfyll.

6 Poteter (Amandine),
ca 2,5 dl blandet av halvparten hvetemel
og halvparten sammalt rug,
Fløte,
Ta litt av melblandingen, ca 1/2 Dl. og tilsett
2 toppete teskjeer hvitløkpulver,
1 strøken (noenlunde), mild Indisk karri,
1/2 teskje cumin,
1 teskje Timian,
2 teskjeer Vegeta (eller Allkrydder/salt),

Potetene skal "knirkes" med gaffel.

Potetene skal “knirkes” med gaffel.

Potetene skal «knirkes» med gaffel, i følge min far. Du har dem opp i en bolle etter de er «knirket» (most), ferdig. Jeg kan ikke huske at min far sa noe om det, men jeg har fra pålitelig «bondekone»-hold fått vite at det er svært viktig at potetene er varme når du setter igang arbeidet med deigen.

 

Nå er ikke jeg noen kløpper med deig, det er svært sjelden at jeg baker noe.

Jeg gjorde følgende erfaringer; Jeg blandet rug med hvete fordi hvete har mer bindingsevne. Nå gikk det med så mye mel til utbakingen at jeg kunne like godt hatt 2,5 dl med rug og så brukt hvetemel til å kna deigen med. Hvor mye fløte som gikk med kan jeg ikke si eksakt, men jeg vil tippe litt i overkant av 1/2 dl. Jeg fikk laget en noenlunde jevn pølse, men måtte «pøse» på med mel. Spesielt når jeg begynte å kjevle dem ut.

Et tips, for å få dem fra bakefjølen til steikepannen brukte jeg en tallerken med et tynt lag mel til å «frakte» potetkakene med. Så lot jeg dem gli forsiktig ned i steikepannen ved hjelp av en steikespade.

I begynnelsen var det litt fiklete, men stort sett gikk det greit.

Den første potetkaken gjorde meg en smule mismodig ...

Den første potetkaken gjorde meg en smule mismodig …

Kombinasjonen av en tørr (men meget, meget godt innsteikt), steikepanne og induksjonskomfyr er lite heldig. På slutten pep og bar komfyren seg hele tiden …

Lefsene, eller potetkakene, blir lagt på en tallerken under et reint klede. Det er ikke viktig at disse er varme.

Så var det fyllet.

Det er ikke mange ingredienser.

Det er ikke mange ingredienser.

700 gr ca Svin flatbiff,
800 gr ca  Røykt bacon,
6 store sjampinjonger,

Sjampinjongene hadde jeg renset, kuttet og stekt i biter dagen før. De skal ikke i gryten før kjøttet er ferdig. Ja, jeg brukte min nye støpejernsgryte, den passet godt til formålet.

Dagen før hadde jeg også lagt flatbiffen i marinade.

Et par desiliter rapsolje, jeg bruker kun olivenolje til salater og ris, et par skjeer vanlig husholdingseddikk, en klunk soyasaus, et par teskjeer «Dijon» sennep, en raus teskje med hvitløksmasse og til slutt saften av en sitron. Husk at det er viktig med doble plastposer, samt å oppbevare kjøttet i en skål. Snu og vend på posen med jevne mellomrom. Et halvt døgn er om oftest nok til en slik marinering.

Små porsjoner av gangen er viktig!

Små porsjoner av gangen er viktig!

Jeg steker kjøttet i porsjoner, flatbiff og bacon blandet, i raps olje og «Melange». Ta ikke for store porsjoner ad gangen, da blir kjøttet kokt og ikke steikt. Når stekingen er ferdig inneholder gryten en herlig blanding av fett med ulike smaker, da er det på tide å hive på løken og å brune den.  Når løken har nådd den rette gyllenbrune fargen tømmer du først noen desiliter vann på slik at løken koker inn sammen med steikerestene i gryten. Da er tiden kommet til å helle kjøttet tilbake, fylle på litt mer vann. Ikke for mye, det skal ikke dekke kjøttet helt. En kjøttsuppe-buljong terning får også plass. Et par omganger med pepperkvernen er på  sin plass, men ikke «Vegeta» eller salt. Vent og smak deg frem etter en times koking.

I mitt tilfelle gjorde marinaden sitt til at det verken var nødvendig med salt eller noe annet krydder.

En temmelig enkel saus.

En temmelig enkel saus.

Nå er det på tide å sette i gang med «Tacosausen».

To bokser hakkete tomater med chilli, en finkuttet løk, 1/4 bunt selleristenger blir finstrimlet og en hel rød paprika blir kuttet i små stykker.

Alt blir satt til å koke, med en teskje hvitløksmasse, en teskje oregano, og en teskje «Vegeta». 1/4 teskje tørket chilipulver blir litt nølende satt til. Verken min kone eller jeg er så veldig glad i en for dominerende chilli smak. Det skulle vise seg at jeg var nødt til å blande inn to spiseskjeer flytende honning for å ta vekk «kantene» av chilli.

Hvor lenge det skal koke er egentlig opp til kjøttet, når det er ferdig er også sausen ferdig. Det gjenstår bare å jevne begge deler med «Maizena».

Mens det står og putrer på komfyren har du god tid til å «lage» salaten. I slike tilfeller som dette kjøper jeg ferdigblandet og vasket salat, tilsetter den litt farge i form av paprika og tomat. En boks ananas blir helt over, med sø og saften av en halv sitron går samme vei. En lett blanding med salatbestikket og salaten er ferdig, med dressing og alt. Den blir satt i kjøleskapet mens du venter på det andre.

Du kan jo bruke tiden til noe annet mens du venter, skrive et blogginnlegg for eksempel …

Vel, hvordan ble så resultatet?

Det var vel så som så med utseendet.

Det var vel så som så med utseendet.

Utseendet på potetkakene ble vel så som så. Jeg har nok mye å lære på det området. Kanskje jeg skal kjøpe meg en takke til å steike lefser på?

Når det gjelder smaken må jeg få lov til å skryte litt av meg selv (min kone syntes i hvert fall det), det var de mest smakfulle lefsene eller tortillaene vi noen gang hadde smakt.

Det var ingenting å si på smaken, det frister til gjentakelse!

Det var ingenting å si på smaken, det frister til gjentakelse!

Og selv om det kanskje var lite som minnet om en typisk fredags-taco så var det i alle fall et smakfullt og ikke minst mettende måltid. Så mettende at jordbærene med kremfløte som sto klar som dessert måtte vente til kaffen og den ble servert etter middagskvilen …

Sånn i ettertid kan jeg se at potetkakene kanskje ville sett mere delikate ut dersom jeg hadde kuttet ut rugmelet, men samtidig er jeg opptatt av at maten jeg lager skal være sunn. Hele retten ga meg lyst til å eksperimentere videre. Kanskje er poteter som «Amandine» totalt uegnet til potetkaker, men nypoteter var det eneste alternativet. De pleier å være uegnet til det meste unntatt å spises som de er. Når de «ordentlige» potetene kommer til høsten får jeg prøve på nytt.

Det morsomme er at restene ble en utmerket gryterett dagen etterpå.

Det morsomme er at restene ble en utmerket gryterett dagen etterpå.

Alt i alt. Det er dette jeg synes er gøy med matlaging og jeg blogger det selv om resultatet ikke var perfekt, visuelt sett. Forhåpentligvis er det noen av dere som får nye ideer av dette.

Brett opp ermene og lag potetkaker med smak!

Share

Bestemors koteletter i brun saus

Tradisjonell søndagsmiddag med vri, kan også brukes midt i uken!

Tradisjonell søndagsmiddag med vri, men kan også brukes midt i uken!

Jeg tror nok min bestemor ville blitt lettere fornærmet dersom mine induksjonssstekte (og kokte), koteletter ble presentert som hennes. Delvis fordi hun som regel stekte kotelettene i stekeovnen og sausen ble laget utenom, men det er en helt annen oppskrift.

Likevel likte jeg overskriften, det kan jo henspeile på en annens bestemor.

I mitt forsøk på å bli venn med en induksjonskomfyr har jeg gått alle gradene fra hardkokte egg (de kokte selvfølgelig over), til brun saus (som ble alt for lys), til at jeg nå begynner å få teken på det.

Følgelig ble min første «induksjonsoppskrift» rett og slett tradisjonelle, stekte koteletter, kokt ut i brun saus.

Dagen før stekte jeg 5 middels store champignoner skåret i skiver, lett lysebrune. Da soppen ble kald skar jeg skivene i passende små biter.

 

En del forberedelser gjøres dagen før - hele middagen kan lages på forhånd.

En del forberedelser gjøres dagen før – hele middagen kan lages på forhånd.

3 ikke så veldig små løk i ringer, ble glasert med flytende honning og stekt til de ble nokså mørkebrune (husk å holde løken i stadig bevegelse).

Dagen etter laget jeg først den brune sausen, Melange margarin, ca. 100 gr, smeltes over passende sterk varme og tilsettes ca. 1,5 dl hvetemel under omrøring, når smøret er begynt å anta en lysebrun farge.

RØR HELE TIDEN!

Jeg øker varmen når melet er rørt ut og rører til jevningen er blitt mørkebrun. Pass bare på at den ikke bli brent. Er uhellet ute er det like greit å starte på nytt. (Når jeg driver med slike ting nekter jeg å bli forstyrret!).

Når fargen er der tar du pannen vekk fra platen og tilsetter kaldt vann – ikke for mye – bare nok til at du kan røre jevningen glatt. Har du kald kraft kan du tilsette dette, jeg måtte nøye meg med Toro´s suppebuljong (helt OK, men jeg foretrekker kraft). Pannen setter du på platen igjen, med nedsatt varme, tilsetter soppen og løken (som nå har fått selskap av en hel hvitløk, skåret i skiver), og rører mens du forsiktig øker varmen. Etter hvert som sausen tykner til igjen setter du til fløte, 1/3 kremfløte brukte jeg, og trenger sausen mer væske så fortsetter du med kaldt vann eller kraft.

Når sausen er stabilisert er tiden til å kverne en passelig dose pepper og tilsette de krydderne du liker. Jeg brukte to teskjeer mild indisk karri, en drøy teskje Dijon sennep og ingenting mer (husk at honningen i løken kommer tydelig frem i sausen).

Mens sausen putrer på svak varme er tiden kommet til kotelettene.

De har fått ligge til de har antatt romtemperatur, meget viktig, og de har fått et tynt dryss løksalt samt et lett dryss Tandoori Masala.

Egentlig er det ikke riktig å bruke karri i samme rett som du bruker Tandoori Masala, men jeg synes det går helt fint. Uansett, det er jeg som skal spise maten og jeg bryr meg om hva jeg (og selvfølgelig min kone), liker.

Kotelettene stekes over middels sterk varme, vendes ofte, til de har fått en pen gyldenbrun farge.

Når de har fått det, legges de i sausen og småkokes i ca. 1 time, mens du gjør resten.

Det er en mengde ting som går sammen med denne formen for koteletter, men denne gangen valgte jeg kålstuing.

Det er en svært lite krevende rett, utmerket til induksjonsbruk ...

Det er en svært lite krevende rett, utmerket til induksjonsbruk …

Det er enkelt som fot i hose.

En middels stor hodekål strimles i passende tynne strimler. Kokes i saltvann til den er skikkelig mør, ca 30 – 45 min.

Noen gulerøtter 4 – 5 stk skrelles og kuttes i skiver. De kokes for seg selv i en liten panne, vann tilsatt 1 Toro Suppebuljong, pluss en klype salt (du kan også tilsette forskjellige krydder, alt etter hva du liker – eksperimenter  det er gøy!). Koketiden avhenger veldig avhengig av hvordan du liker det. I dette tilfellet lot jeg det koke i en halv time.

Sil av kokevannet, det skal brukes til sausen.

Vanlig hvit saus, jeg bruker smørjevning, men du kan selvsagt jevne med potetmel eller maizena dersom du ønsker å holde kaloriene på avstand.

Når alt er ferdig vender du først gulerøttene inn i kålen, så sausen. Det gikk ca 1 liter til kålhove mitt …

Nå skulle maten være ferdig, jeg har ikke nevnt potetene, men de klarer du uten oppskrift.

Et lite hjertesukk til slutt.

Hvorfor lager de induksjonskomfyrer med blank svart overflate?

Bare ved å slå på komfyren har du skitnet den til.

Jeg håper dette blir en like stor flopp som mikrobølgeovnen …

Share