Stikkordarkiv: kjøttkvern

Og vanskeligere behøver det ikke å være

Det er mange av mine bekjente som lider av den vrangforestillingen at jeg har avanserte og kompliserte middager hver dag.
Å nei du!
Det er dager der jeg ikke orker tanken på middag og det er ganger vi faktisk ikke har tid til å lage det.
Heldigvis, vi har en glimrende «Kina-restaurant» like om hjørnet, den har vært redningen mang en gang.

Fiskepudding, raskt, velsmakende og enkelt!

Fiskepudding, raskt, velsmakende og enkelt!

I dag kom jeg over et parti med billig høyrygg, den måtte renskjæres og beinene taes vekk. Alt kjøttet er beregnet til kjøttkvernen. Søndagsmiddagen er foreløpig tenkt som kjøttsuppe og da er beinene gode å koke kraft på, sammen med all slags «grønnsaks-rester».
Sånt er mye arbeid og tar sin tid.
Derfor var valget veldig enkelt.

Skiver med steikt fiskepudding, med sprø salatblader under og tomater på toppen.
Hurtig, enkelt, mettende og sikkert sunt.

I tillegg fikk jeg en anledning til teste mitt avlagte «Nikon D50», resultatet ble rimelig brukbart synes jeg.

Nei, vanskeligere behøver det ikke være …

Share

Egenkvernet helgekos, Bryggesporens burger #2

Jeg har skrevet om «Bryggesporens» burgere» før, og med stolthet må jeg si.
Siden jeg kjøpte meg kjøttkvernen som virkelig har blitt brukt til gagns, valgte jeg å lage dem på ny, med en aldri så liten vri denne gang.
I det hele tatt, med de rette hjelpemidlene er dette en usedvanlig lettlaget rett og resultatet er virkelig inspirerende!

Det er en helt annen lukt, konsistens og smak av ditt egenkvernete hakkekjøtt

Det er en helt annen lukt, konsistens og smak av ditt egenkvernete hakkekjøtt. Den lyse delen består av fettet i baconet.

Her er den korte og temmelig «lett å følge» oppskriften;
950 gram kvernet høyrygg
250 gram bacon
1 ts salt
1 ts Vegeta
Røres sammen til det blir seigt.
Når massen er godt sammenblandet har jeg over et godt dryss med kvernet pepper.
2 egg
1 stor løk kuttes opp og haes i stavmikserens  beholder og moses fullstendig til grøt, når det er gjort taes i en buljongterning løst i varmt vann sammen med to teskjeer „Dijon“ honningsennep og kjølt ned. Etterpå røres 2 teskjeer „Cumin“ ut i den kalde væsken.
To hvitløk uten fedd går også med.
Etter å ha arbeidet kjøttfarsen godt, både med elteklørne på miksmasteren og med en kraftig slikkepott, drysses to strøkne spiseskjeer potetmel over og farsen får en ny omgang med mikser og slikkepott.

Det hele dekkes godt med plastfolie og settes i kjøleskap til dagen etter.
Da får smakene tid til å utvikle seg …
Og – husk endelig å ta farsen ut av kjøleskapet i god tid slik at den får romtemperatur før steiking!

Resultatet blir ganske proft med denne.

Resultatet blir ganske proft med denne.

Du kan endelig nok lage disse burgerne uten «Hamburgerpresse» og selvsagt kan du fritere chips uten frityrgryte, i mange år brukte jeg en vanlig panne og fiskesleiv. Likevel, resultatet blir mere «proft» og med tanke på brannsikkerhet er det klart at med en elektrisk frityrkoker har du langt bedre kontroll med temperaturen.

Frityr er potensielt brannfarlig!

Vi hadde invitert min sønn og hans samboer til middag og oppskriften holdt akkurat til to burgere til hver! Ikke et gram til overs. Med denne pressen blir burgerne nokså store, så alle ble skikkelig mette. Min kone klarte bare en.

Akkurat nok til fire personer ...

Akkurat nok til fire personer …

Utfordringene var å steike dem i komfyren. Her måtte jeg bare «tippe»; satte dem inn på 180 grader og etter 20 minutter skrudde jeg ned til 150. Det skulle vise seg at det var helt perfekt.
Det skulle også vise seg at blandingen av krydder var helt ideell. Over smaken av krydderne «tronet» kjøttet, som virkelig fikk være dominerende.
Når det gjelder frityren er det viktig at du steiker i små omganger og lar chipsen hvile mellom hver. Temperaturen er 190 grader.

Bryggesporens burgere, egenkvernet helgekos.

Bryggesporens burgere, egenkvernet helgekos.

«Feigt» nok, salaten var kjøpt ferdig kuttet og vasket …

Jeg lar ikke perfeksjonisten i meg trekke meg for langt.

Share

Kjøttboller av lam

Enkelt å lage

Enkelt å lage

Egentlig skulle dette vært  «greskinspirerte» kjøttboller, men av en eller annen grunn klarte min kone å pense tankene mine inn på noe helt annet.
Litt av ideen var å bruke opp julemat og en av de mange tingene vi sitter igjen med er blant annet klementiner.
Det fikk meg til å tenke på «mandarin-ris» og min kone til å tenke «curry».

Et svært lite greskt utgangspunkt …

Jeg kan ikke få si hvor glad jeg er fordi jeg endelig skaffet meg en kjøttkvern!

Bein og slinter blir sortert vekk

Bein og slinter blir sortert vekk

Noen skiver av lammelår ble kuttet i terninger, bein og diverse «slintrer» ble sortert til «kraftproduksjon». Et lite stykke billig-bacon ble også tatt med. Svoren gikk i kraftgryten. Jeg bestemte meg for å male kjøttet to ganger, noe jeg angret litt på. Kjøttet ble litt for fint. Langt bak i hukommelsen mente jeg å huske fra barndommen at en kokt potet ble malt til slutt for å rense kvernen og få ut alt kjøttet.

Det viste seg å stemme.

Alt i alt ble det 900 gr farse.

1 buljongterning ble oppløst i 1/2 dl kokende vann og avkjølt.
1 ts cumin, jeg kunne nok doblet denne.
1 ts Vegeta
1 middels løk
2 hvitløk uten fedd
løkene ble malt med stavmikser
2 egg

Jeg er kjempefornøyd med min gode gammeldagse kjøttkvern!

Jeg er kjempefornøyd med min gode gammeldagse kjøttkvern!

Selv så få kjøttrester gir brukbar kraft

Selv så få kjøttrester gir brukbar kraft

“Kjøttavfallet ble” lagt i en gryte med skallet av en sellerirot, en del purrerester, en stor gulrot, en grønn chili, noen lengder stangselleri og noen laurbærblad. Alt ble dekket med vann og satt til å koke i noen timer. Til slutt ble alt fisket ut og fikk renne av seg i en skål før det gikk i bosset. Vesken fra skålen ble helt tilbake i gryten som ble satt på kok igjen. Først da kraften var redusert til 1/3 helte jeg kraften tilbake i skålen, silte den gjennom et klede, dekket den med plastfolie og satte den til avkjøling.
Farsen ble eltet godt både med miksmaster og med sleiv. Deretter ble den dekket med plastfolie og satt i kjøleskap natten over.

Dagen etter ble to middels løk og to hvitløk (fremdeles uten fedd), malt med stavmikseren sammen med to bokser hakkete tomater.

Bollene ble steikt i jerngryten i en blanding av olje og meierismør tilsatt to drøye teskjeer «Red Curry Paste». Etterhvert som de ble ferdige ble de tatt opp i en skål og da steikingen var ferdig ble de malte tomatene og løken helt opp i gryten sammen med kraften fra gårsdagen og blandet godt med steikefettet. Da dette kokte opp ble bollene lagt tilbake i gryten igjen.
Mens de kokte (det er ikke så nøye, men under en time vil jeg ikke anbefale), så forberedte jeg risen som vanlig. Forskjellen var bare at jeg tilsatte vesken saften fra 1/2 sitron. Risen ble blandet med oppkuttede biter fra to klementiner, de kunne vært mye mer!

Det hele ble servert med brekkbønner til.

Kjøttboller av lam i med tomatsaus

Kjøttboller av lam i med tomatsaus

Dette er jo egentlig en enkel rett å lage, og jeg fikk visse ideer til å forandre den.

Uansett, det ble middag i to dager og enda var det rester igjen …

Share

Mors kålruletter med sellerisaus

Jeg har ikke smakt kålruletter på mange, mange år. Laget dem har jeg aldri gjort. Å kalle denne retten «Mors kålruletter» er en åpenbar løgn, hun var fantastisk til å lage dem, men jeg deltok aldri under prosessen.
En ting vet jeg dog med sikkerhet. Hun ville aldri kvernet kjøttet selv!

Vi hadde riktignok en kjøttkvern hjemme, men den var sjelden i bruk.
Den moderne tid var kommet da jeg var barn.
Derfor var det mest spennende, for å si det sånn, at jeg for en stund siden hadde kjøpt «en gammeldags» kjøttkvern. Eller sagt på en annen måte; en manuell kjøttkvern.
Og nå var tiden kommet til å prøve den for første gang.

Likevel, «Mors kålruletter» passet som navn på maten i dag.

Det er ikke så mye som skal til.

Det er ikke så mye som skal til.

Etter å «ha lest meg opp på nettet» hadde jeg fått med meg at høyrygg var et meget godt utgangspunkt for egenkvernet kjøttdeig, eller «hakkekjøtt» som det het før. Riktignok inneholder den høyryggen jeg pleier å ha i fryseren en del bein, men det er bare bra. Jeg trenger kraft til sausen!

Kjøttet ble skåret fra beinet og deretter i passende småstykker. Det samme gjaldt et baconstykke jeg hadde liggende. Så ble det satt kjølig (i fryseboksen, men pass på at det ikke blir frosset!). Kjøttkvernen hadde allerede ligget der en stund.

Selleriroten ble skrelt og skallet gikk i gryten sammen bein, kjøtt-slintrer, svor o.l. En løk og en gulrot ble skåret grovt og gikk samme vei. (Det er alltid viktig å ha med gulrot når du koker kraft).

Arkitekten som har tegnet dette «huset» og leiligheten, har selvsagt ikke tenkt på at noen skulle montere en kjøttkvern på «kjøkkenet». Jeg fikk et problem.
Vårt helt splitter nye spisebord var det eneste som passet i tykkelsen. Det hadde jeg liten lyst til å skru en tvinge i.
Men – tusen takk «IKEA», en høy krakk jeg har kjøpt til kjøkkenet (når ryggen er så dårlig at jeg må sitte når jeg lager mat), var helt ideell som «kjøttkvern-bord». Da det var ordnet gikk resten som en lek.

Min debut som "slakter" ...

Min debut som “slakter” …

Det var vanskelig å få ut alt kjøttet, men jeg klarte det til slutt.

Vagt husker jeg fra min yngre barndom at de brukte en kokt potet eller to til å renske kjøttkvernen. Om det medfører riktighet eller fantasien til en liten unge, vet jeg ikke. Jeg skal i alle fall teste det ved neste høve.

Selv før jeg begynte å lage farsen så kjente jeg at dette var den beste kjøttdeigen (eller «hakkekjøttet»), jeg noen gang har vært borti.

Det vanskeligste punktet skulle vise seg å være kålen. For det første hadde jeg vært innom flere butikker og alle sammen hadde bare bleik grønn hodekål. Å koke den (etter å ha skåret ut så mye jeg klarte av «midtstokken»), var greit nok. Å løsne bladene etterhvert, legge dem på et kjøkkenhåndkle til avkjøling og avrenning, var en møysommelig affære. På et eller annet vis gikk det nå sånn noenlunde, selv om kålbladene nærmest ble gjennomsiktige …

800 gr. kjøttdeig satt jeg igjen med da alt var ferdig malt.
2 toppete teskjeer salt ble drysset over og ved hjelp av mixmasterens elteklør ble kjøttdeigen bearbeidet til den var «seig og god».
1 «Toro Suppebuljong» ble rørt ut i 0,5 dl kokende vann.
1 stor løk ble fullstendig most i stavmikserens lille beholder. Buljongen ble helt i slik at den ble avkjølt. En passelig dose svartpepper ble kvernet i løken.
2 egg ble tilsatt.
Alt ble eltet igjen og blandet godt med en slikkepott.
Til slutt ble 3 skjeer potetmel drysset over.
Etter alt var eltet godt ble et klede lagt over og kjøttfarsen fikk hvile.

Tiden ble brukt til en kjapp tur i butikken etter gulrøtter, vi hadde bare et par igjen.

Bladene fra hodekålen ble finkuttet (det groveste nederst ble skåret vekk).

Det var et nokså fargeløst syn ...

Det var et nokså fargeløst syn …

Til slutt var tiden kommet til bomullstråd og tungen ut i munnviken.
1 stor skje med farse på hvert blad, bladet pakkes rundt og du forsøker å få tråden penest mulig. Det ble nesten rene julestemningen …
Jeg glemte å telle hvor mange kålruletter det ble, men 1 1/2 ildfast form ble fylt. Noen dråper rapsolje ble helt over hver og en rulett  og 2,5 dl kremfløte ble helt i bunnen av formene.
Komfyren ble satt på 220 grader og formene fikk plass i midten. (Ganske greie former, du får to siden av hverandre i en «normal» komfyr).
Etter 25 minutter ble kålrulettene snudd og etter nye 25 minutter ble formene tatt ut av oven. Kålrulettene ble lagt i en ny ildfast form og varmen ble skrudd ned til litt over 100 grader.

På forhånd hadde selleriroten blitt skåret i stykker sammen med en stor løk og kokt til vannet nesten var fordampet. Med stavmikseren ble alt most til puré. Kraftbeinene, med grønnsaksrester og forskjellig hadde kokt i flere timer. Nå ble de silt gjennom et klede for å få en så klar kraft som mulig. Selleripureen ble rørt inn og alt fikk et nytt oppkok. Et par omdreininger med pepperkvernen, så var det bar å bruke «Maizena» for å gjøre sausen mere tyktflytende.
Jeg kunne jo gjerne har laget en tradisjonell hvit saus med de samme tilsetningene, men jeg ville ha sausen med minst mulig fett.

Det endelige resultatet var i alle fall topp!

“Mors kålruletter” med sellerisaus!

For å komme med en oppsummering.
Kålrulettene smakte helt fantastisk godt. Du kunne kjenne smaken av «ekte» kjøtt og baconenet satte en aldri så liten spiss på det hele. Skuffelsen var imidlertid fargen. Grønnfargen i kålen forsvant mer eller mindre helt …
Likevel, det var første gangen jeg laget denne retten og jeg håper min mor ville ha likt den!

Uansett ga den mersmak til å fortsette, både med kvern og andre produkter.

Share