Stikkordarkiv: hvitløk

Kjøttgryte med løk og bacon

Det kan virke som om “LØKEN” har tatt seg en uvanlig lang sommerferie i år.
Det har jeg ikke! Uhellet var ute for noen uker siden, jeg snublet og falt stygt.
Selv om jeg ikke tror det er noe alvorlig så føler jeg meg ennå ganske mørbanket …

I tillegg var jeg så uheldig at jeg klarte å dra min kone med i fallet.
Så for en gangs skyld har kostholdet vårt bestått av ferdigmat og halv-fabrikata i en periode.
Lærerikt …

Her har du alle ingrediensenee

Utgangspunktet for denne gryteretten er ca 900 gr høyrygg uten ben og 600 gr bacon. I tillegg kommer masse løk: Sjalottløk, hvitløk og vanlig løk.
Det finnes jo ikke noe egentlig «oppskrift» for denne retten.
Vi hadde tilfeldigvis svært mye løk så jeg begynte med å surre sjalottløken over middels varme i gryten. Da jeg syntes den var passelig mør økte jeg varmen og tilsatte den ferdig skårne vanlige løken. Den ble bare surret blank, tilsatt 3 spiseskjeer flytende honning.
Hvitløken blir ikke stekt, bare skåret i fine skiver og tilsatt.
Som bildet viser var både bacon og høyrygg skåret i passelige biter og disse ble også stekt forsiktig.
Alt ble etterpå lagt tilbake i jerngryten og overhelt med en flaske eplemost fra Hardanger.
Jeg må tilstå at jeg er blitt mer og mer glad i denne eplemosten som basis i kjøttretter.
Mens gryten småkokte satte jeg til 3 spiseskjeer epleeddik.

Tiden?
La det nå endelig gå to timer med småkoking, gjerne mer. Kjøttet skal koke i stykker!

Råvarene til rotstappen

Jeg bestemte meg for å lage rotstappe til denne retten. Det er ingen oppskrift på dette, du tar hva du haver eller liker. Som du vil se av bildet har jeg valgt kålrot, gulrot, sellerirot, løk og stangselleri. Strengt tatt er ikke sistnevnte noen rotgrønnsak, men den gir en markant smak på stappen.
Overdriv ikke!
Har du for mye stangselleri i så blir den alt for dominerende.

Grønnsakene skjæres i biter og kokes i lettsaltet vann i ca tre kvarter. Etterpå heller du av alt vannet, la det dampe seg til grønnsakene er noenlunde tørre. Ha i en god klatt meierismør og stapp i vei.
(Fall ikke for fristelsen og bruk en stavmikser. Rotstappe skal se ut som den er stappet. Ikke som puré!)

Kokevannet kan du ta vare på. Godt å bruke både i saus og suppe.
Har du ikke salt i vannet er det godt som drikke når det er avkjølt!

Det ser gjerne ut som en «rot-i-hop» gryterett,
men den smaker utrolig godt
🙂

Share

Sjømannsbiff

Etter sigende stammer denne retten fra Sverige.
Om det er sant eller ei vet jeg ikke, men jeg har uansett konferert med «Jenny Åkerstrøms» «Prinsessenes Kokebok» – med mine personlige variasjoner selvsagt …
En liten morsom detalj, i oppskriften blir potetene målt i liter!
Boken (den norske oversettelsen), er fra 1937 og selv i min barndom ble poteter og bla koks målt i liter.

Alt hva du trenger!

Oppskrift:

1,7 kg grytekjøtt,
2,5 liter poteter,
2 store løk,
hvitløk etter smak,
persille,
sirup,
1 boks Bayerøl,
kraft eller buljong,

NB! Husk endelig på å skjære vekk eventuelle hinner, ellers får du deg en ubehagelig overraskelse som kan ødelegge et ellers godt resultat!

Kjøttet skjæres i skiver, ca 1,5 cm tykke, på tvers av trevlene eller fibrene. Det er best å skjære mens kjøttet er kaldt.
Skivene bankes så flatt du kan. I originaloppskriften brukes biff eller filet, jeg har valgt grytekjøtt. Det er billigere og tross alt er dette en rett som skal koke meget, meget lenge …
Når kjøttet har oppnådd romtemperatur peprer du det (forsiktig), og steker kjøttskivene pent brune, gjerne i meierismør. Etter at alt er stekt og avkjølt igjen, skjærer du det i passelige strimler. Husk å koke ut stekepannen!

Det er egentlig helt opp til deg hvordan du vil ha denne retten. I så måte minner den om «Får-i-kål».
Potene skjæres i skiver, «passelig» tynne. Jeg brukte 2,5 liter.

Løken brunes, sirupen (1 spiseskje pr løk), gjør sitt til at fargen og smaken blir «perfekt».

Når alt er klart legger du ingrediensene lagvis i gryten. Bruk en jerngryte med lokk for dette skal kokes i stekeovnen.

Begynn med potetene, et passelig lag i bunn. Saltes lett, får et tynt lag med stekt løk (+ eventuell hvitløk), og et rikelig dryss med hakket persille. Deretter et lag med kjøtt, så poteter, løk og persille igjen.
Regelen er; Du begynner og slutter med poteter …

Fyll på med øl, kraft og stekesjy til du når bunnen av det øverste laget med poteter. Jeg hadde faktisk trodd at det ville gått med mere øl …

Gryten settes inne i ovnen, jeg vil anbefale kald ovn, termostaten på 180 grader og «vanlig ovn» (over og undervarme). Ikke varmluft. Du kan selvsagt koke den på platen også!
Beregn 2 – 2 1/2 time.

Så var det tilbehøret da. Jeg valgte å gå for en blanding av oppkuttede gulrøtter med 1 finskåret løk og en halv sellerirot kuttet i små biter. Blandingen ble saltet og tilsatt buljong.
Ikke akkurat fantastisk originalt, men så er dette god gammeldags hverdagskost.
Hensikten er først og fremst å bli mett, noe vi også ble. Og det til gagns!

En riktig god og mettende “Sjømannsbiff”!

Det fantastiske med slike retter er at de alltid smaker bedre dagen etterpå og når du først lager en slik gryte så sørger du for at det virkelig er noe igjen ….
I tillegg var smaken kraftig og ganske særpreget.

Torill var en tanke usikker på dette med Bayer-ølet, men kom etter hvert til at det ikke var så dumt likevel 🙂

Til slutt, du kan med god samvittighet kutte ut persillen. Den kokte bort i kålen …

Share

Østerriksk kål

Noen ganger er det tilbehøret som spiller hovedrollen!

Jeg kom tilfeldigvis til å se en ny engelsk serie, «Close To The Enemy», og der ble tilberedningen av kål gjort til hovedpunktet i en scene.
Den måtte tilberedes slik de gjør i Østerrike!

Enkelt og greit …

Etter å ha søkt på nettet fant jeg ut at det er en variant av «sauerkraut» i Østerrike, men ingenting som ble nevnt i TV-serien stemmer med det.
Kål, løk og hvitløk var ingrediensene som ble nevnt der og tilberedningen hadde ingenting med «sauerkraut» å gjøre.
Torill, min svært så tålmodige kone, rynket kraftig på nesen ved tanken om å få dette servert til søndagsmiddagen.
Noen oppskrift ble ikke nevnt her, bare råvarene, men jeg fikk lyst til å prøve likevel.

1 middel hodekål,
2 middels store løk,
2 hvitløk uten fedd,

Hodekålen ble finstrimlet, løken ble skåret i skiver og hvitløken ble finskåret og halvert.
Et lag løk pluss hvitløk ble dekket med halvparten av kålen. Vann ble fylt på slik at det såvidt dekket første lag.
Deretter ble et nytt lag med resten av løken lagt på og den andre halvparten av kålen over det igjen.

Salt var det eneste som ble tilsatt (drysset over toppen), og det hele fikk koke like så lenge som potetene, 20 minutter.
Vannet ble silt av, kål-blandingen dampet og en stor klatt margarin ble blandet inn.

Vårt første møte med “Østerriksk kål”

Og jammen hevet det smaken på kålen!
Til og med Torill måtte si seg enig i det, så nå er det bare å «utvikle» den østerrikske kålen. Kanskje noen skiver av gulrot hadde gjort seg?

Uansett, dette er ingen oppskrift, «bare» et tips …

(PS! Det eneste problemet jeg hadde med denne retten var stavemåten på Østerriksk kål)

Share

Minestrone, suppe med futt i!

Minestronesuppe er egentlig en italiensk grønnsaksuppe, så i bunn og grunn er det en smakfull og næringsrik vegetarrett. Jeg bruker kjøtt i min variant, og det er litt hips og haps med hvilken type kjøtt jeg velger.
Det du ha i denne suppen er løk, hvitløk, rotselleri, tomater, oregano og basilikum.

Friske urter, godt for både magen og øynene.

Friske urter, godt for både magen og øynene.

Krydderet bør være ferskt og tomatene burde vært det også.
Imidlertid går tomater på boks helt utmerket an.
Tomatpure, mot slutten av koketiden gir suppen et mere bastant preg.

Mange bruker pasta, ris eller poteter i. Vi er ikke videre glad i pasta, når det «passer sånn» bruker jeg potet. Det gjør suppen mere mettende. Lager du den som vegetarrett bør du nok ha et par skjeer margarin i.

Siden jeg har valgt bacon, ca 200 gram, og kjøttboller (se «Gøy med farse), er fett unødvendig å tilsette.
Mange bruker å ha bønner i, som oftest hvite. Jeg bruker grønne brekkbønner eller aspargesbønner (min leverandør på den fronten er ikke helt stø i norsk).
Uansett, et godt råd, kok de grønne bønnene for seg selv mot slutten av koketiden på suppen, den bør koke henimot tre kvarter. Fire til fem minutter er nok for bønnene.
Foruten buljong er nykvernet pepper og havsalt det eneste krydderet utenom basilikum og oregano.

Minestronesuppe kan varieres alt etter humør og personlige innfall.

Minestronesuppe kan varieres alt etter humør og personlige innfall.

Jeg liker ristet brød eller flatbrød til, men det er opp til enhver …

God appetitt 🙂

Share

Min yndlingspanne

Denne gangen handler det ikke om oppskrifter, men om min yndlingspanne.

Dampkoking har alltid vært min favoritt når det gjelder spesielt røykt kjøtt, fisk og grønnsaker. Jeg har flere panner til dette formålet, men denne pannen kjøpte jeg på OBS for et par år siden. Ja, jeg kjøper mine panner eller gryter om du vil, på Coop. Billige, ikke noe fancy, de gjør jobben og dessuten får jeg kjøpeutbytte …

(Det var reklamen. Nå følte jeg meg bittelitt som Petter Northug, uten noen ytterligere sammenlikninger forøvrig).

Det at du kan heve risten og sette pannen på bordet, bevarer temperaturen under hele måltidet.

Det at du kan heve risten og sette pannen på bordet, bevarer temperaturen under hele måltidet.

For det første synes jeg at dampkokt mat bevarer smaken så mye bedre enn mat kokt i vann, men når det gjelder akkurat denne pannen (eller gryten, kasserollen – hva du vil), så er den så vid og så romslig at det er bare poteter og saus du må koke utenom.

Patentet med at du kan heve risten slik at pannen bare kan settes på bordet som den er, gjør at varmen fra vannet får maten til å beholde temperaturen under hele måltidet.

Det er et litt annet prinsipp enn mine andre "damp-panner".

Det er et litt annet prinsipp enn mine andre “damp-panner”.

Det som for meg er litt uforståelig er at samme hvilke grønnsaker  en bruker, bare de er skåret i passende biter, så er (når det gjelder fisk), 12 – 15 minutter akkurat passelig. I dette tilfellet overfylte jeg med grønnsaker (jeg var veldig sulten og hadde dårlig tid), slik at spesielt gulerøtter og broccoli ble en smule for harde. Resten, oppkuttet rotselleri, langløk og hvitløk, ble en tanke overkokt.

Fisken, i dette tilfellet de lakseremsene en alltid får billig i butikken, ble perfekte.
Skylt under springen, en desj presset sitron, salt og nykvernet pepper.
Enklere kan det ikke bli.
Servert med poter og peppersaus.
Om du spør.
Ja, det var Toro posesaus.
Helt OK til hverdags!

Share