Stikkordarkiv: honning

Kjøttgryte med løk og bacon

Det kan virke som om “LØKEN” har tatt seg en uvanlig lang sommerferie i år.
Det har jeg ikke! Uhellet var ute for noen uker siden, jeg snublet og falt stygt.
Selv om jeg ikke tror det er noe alvorlig så føler jeg meg ennå ganske mørbanket …

I tillegg var jeg så uheldig at jeg klarte å dra min kone med i fallet.
Så for en gangs skyld har kostholdet vårt bestått av ferdigmat og halv-fabrikata i en periode.
Lærerikt …

Her har du alle ingrediensenee

Utgangspunktet for denne gryteretten er ca 900 gr høyrygg uten ben og 600 gr bacon. I tillegg kommer masse løk: Sjalottløk, hvitløk og vanlig løk.
Det finnes jo ikke noe egentlig «oppskrift» for denne retten.
Vi hadde tilfeldigvis svært mye løk så jeg begynte med å surre sjalottløken over middels varme i gryten. Da jeg syntes den var passelig mør økte jeg varmen og tilsatte den ferdig skårne vanlige løken. Den ble bare surret blank, tilsatt 3 spiseskjeer flytende honning.
Hvitløken blir ikke stekt, bare skåret i fine skiver og tilsatt.
Som bildet viser var både bacon og høyrygg skåret i passelige biter og disse ble også stekt forsiktig.
Alt ble etterpå lagt tilbake i jerngryten og overhelt med en flaske eplemost fra Hardanger.
Jeg må tilstå at jeg er blitt mer og mer glad i denne eplemosten som basis i kjøttretter.
Mens gryten småkokte satte jeg til 3 spiseskjeer epleeddik.

Tiden?
La det nå endelig gå to timer med småkoking, gjerne mer. Kjøttet skal koke i stykker!

Råvarene til rotstappen

Jeg bestemte meg for å lage rotstappe til denne retten. Det er ingen oppskrift på dette, du tar hva du haver eller liker. Som du vil se av bildet har jeg valgt kålrot, gulrot, sellerirot, løk og stangselleri. Strengt tatt er ikke sistnevnte noen rotgrønnsak, men den gir en markant smak på stappen.
Overdriv ikke!
Har du for mye stangselleri i så blir den alt for dominerende.

Grønnsakene skjæres i biter og kokes i lettsaltet vann i ca tre kvarter. Etterpå heller du av alt vannet, la det dampe seg til grønnsakene er noenlunde tørre. Ha i en god klatt meierismør og stapp i vei.
(Fall ikke for fristelsen og bruk en stavmikser. Rotstappe skal se ut som den er stappet. Ikke som puré!)

Kokevannet kan du ta vare på. Godt å bruke både i saus og suppe.
Har du ikke salt i vannet er det godt som drikke når det er avkjølt!

Det ser gjerne ut som en «rot-i-hop» gryterett,
men den smaker utrolig godt
🙂

Share

Spennende smak med epler og høyrygg

Jeg brukte eplemost i forbindelse med svineknoker for en stund siden.
Det var så vellykket at jeg fikk lyst til å utvide eksperimentet.

Høyrygg kokt i eplemost, med rotgrønnsaker og epler.
Smaksatt med min vanlige flytende honning og eple-eddik.

Vedder på at ingen andre har kokt i hop en slik oppskrift 😉

"I høstens tegn"

“I høstens tegn”

Kjøttet veide sånn ca. 1,5 kg, det ble først lagt i pannen og eplemosten ble helt over. Deretter ble grønnsakene kuttet opp og fordelt øverst. Dette er ikke en oppskrift der alt er så nøye. Bildet viser temmelig nøyaktig hva som er brukt, hvor mye av hva er opp til deg. (Det ble et par flere epler og gulrøtter …).
Flasken med eplemost innehold 0,70 liter, så jeg tilsatte 3 dl vann. Et par knipper grovt pepper (jeg glemte å kjøpe hele), og en drøy teskje salt ble drysset over.
Jeg beregnet et par timers «putretid», høyrygg er fin sånn. Det er ikke så nøye med koketiden bare den er tilstrekkelig lang.
Bedre med for mye enn for lite!

Bortsett fra kutting av grønnsaker så er jo dette en rett som nærmest «lager seg selv».
I ettertid ser jeg at jeg kunne spart meg eplene, de «forsvant» i sausen, men samtidig gav de kraften konsistens, så det var ikke så dumt likevel. Det ble i overkant av to timers koketid, men for all del – det kunne gjerne gått lenger.

Kjøttet ble tatt opp, grønnsakene likeså.
3 spiseskjeer honning (jeg har nå fått vite at den er fra Østerrike, ikke Tyrkia), og 3 spiseskjeer eple-eddik ble tilsatt kraften. Mens den småkokte jevnet jeg den forsiktig med «Maizena».

Så kom det store øyeblikket, maten sto på bordet.

«Høyrygg á la Hardanger»?

«Høyrygg á la Hardanger»?

En skal være forsiktig med å skryte når en selv står ansvarlig, men maken til høyrygg har vi ikke smakt, hverken Torill eller jeg. Selv om vi bruker høyrygg til mange slags retter så er det ikke tvil – det blir ikke lenge til denne retten står på menyen igjen!

Det eneste problemet er – hva skal jeg kalle den?
“Høyrygg á la Hardanger”?

Noen forslag?

Share