Tag Archives: hodekål

Loading
loading..

Mors kålruletter med sellerisaus

september 19, 2015
Jonas
, , , , , , , ,
No Comments

Jeg har ikke smakt kålruletter på mange, mange år. Laget dem har jeg aldri gjort. Å kalle denne retten «Mors kålruletter» er en åpenbar løgn, hun var fantastisk til å lage dem, men jeg deltok aldri under prosessen.
En ting vet jeg dog med sikkerhet. Hun ville aldri kvernet kjøttet selv!

Vi hadde riktignok en kjøttkvern hjemme, men den var sjelden i bruk.
Den moderne tid var kommet da jeg var barn.
Derfor var det mest spennende, for å si det sånn, at jeg for en stund siden hadde kjøpt «en gammeldags» kjøttkvern. Eller sagt på en annen måte; en manuell kjøttkvern.
Og nå var tiden kommet til å prøve den for første gang.

Likevel, «Mors kålruletter» passet som navn på maten i dag.

Det er ikke så mye som skal til.

Det er ikke så mye som skal til.

Etter å «ha lest meg opp på nettet» hadde jeg fått med meg at høyrygg var et meget godt utgangspunkt for egenkvernet kjøttdeig, eller «hakkekjøtt» som det het før. Riktignok inneholder den høyryggen jeg pleier å ha i fryseren en del bein, men det er bare bra. Jeg trenger kraft til sausen!

Kjøttet ble skåret fra beinet og deretter i passende småstykker. Det samme gjaldt et baconstykke jeg hadde liggende. Så ble det satt kjølig (i fryseboksen, men pass på at det ikke blir frosset!). Kjøttkvernen hadde allerede ligget der en stund.

Selleriroten ble skrelt og skallet gikk i gryten sammen bein, kjøtt-slintrer, svor o.l. En løk og en gulrot ble skåret grovt og gikk samme vei. (Det er alltid viktig å ha med gulrot når du koker kraft).

Arkitekten som har tegnet dette «huset» og leiligheten, har selvsagt ikke tenkt på at noen skulle montere en kjøttkvern på «kjøkkenet». Jeg fikk et problem.
Vårt helt splitter nye spisebord var det eneste som passet i tykkelsen. Det hadde jeg liten lyst til å skru en tvinge i.
Men – tusen takk «IKEA», en høy krakk jeg har kjøpt til kjøkkenet (når ryggen er så dårlig at jeg må sitte når jeg lager mat), var helt ideell som «kjøttkvern-bord». Da det var ordnet gikk resten som en lek.

Min debut som "slakter" ...

Min debut som “slakter” …

Det var vanskelig å få ut alt kjøttet, men jeg klarte det til slutt.

Vagt husker jeg fra min yngre barndom at de brukte en kokt potet eller to til å renske kjøttkvernen. Om det medfører riktighet eller fantasien til en liten unge, vet jeg ikke. Jeg skal i alle fall teste det ved neste høve.

Selv før jeg begynte å lage farsen så kjente jeg at dette var den beste kjøttdeigen (eller «hakkekjøttet»), jeg noen gang har vært borti.

Det vanskeligste punktet skulle vise seg å være kålen. For det første hadde jeg vært innom flere butikker og alle sammen hadde bare bleik grønn hodekål. Å koke den (etter å ha skåret ut så mye jeg klarte av «midtstokken»), var greit nok. Å løsne bladene etterhvert, legge dem på et kjøkkenhåndkle til avkjøling og avrenning, var en møysommelig affære. På et eller annet vis gikk det nå sånn noenlunde, selv om kålbladene nærmest ble gjennomsiktige …

800 gr. kjøttdeig satt jeg igjen med da alt var ferdig malt.
2 toppete teskjeer salt ble drysset over og ved hjelp av mixmasterens elteklør ble kjøttdeigen bearbeidet til den var «seig og god».
1 «Toro Suppebuljong» ble rørt ut i 0,5 dl kokende vann.
1 stor løk ble fullstendig most i stavmikserens lille beholder. Buljongen ble helt i slik at den ble avkjølt. En passelig dose svartpepper ble kvernet i løken.
2 egg ble tilsatt.
Alt ble eltet igjen og blandet godt med en slikkepott.
Til slutt ble 3 skjeer potetmel drysset over.
Etter alt var eltet godt ble et klede lagt over og kjøttfarsen fikk hvile.

Tiden ble brukt til en kjapp tur i butikken etter gulrøtter, vi hadde bare et par igjen.

Bladene fra hodekålen ble finkuttet (det groveste nederst ble skåret vekk).

Det var et nokså fargeløst syn ...

Det var et nokså fargeløst syn …

Til slutt var tiden kommet til bomullstråd og tungen ut i munnviken.
1 stor skje med farse på hvert blad, bladet pakkes rundt og du forsøker å få tråden penest mulig. Det ble nesten rene julestemningen …
Jeg glemte å telle hvor mange kålruletter det ble, men 1 1/2 ildfast form ble fylt. Noen dråper rapsolje ble helt over hver og en rulett  og 2,5 dl kremfløte ble helt i bunnen av formene.
Komfyren ble satt på 220 grader og formene fikk plass i midten. (Ganske greie former, du får to siden av hverandre i en «normal» komfyr).
Etter 25 minutter ble kålrulettene snudd og etter nye 25 minutter ble formene tatt ut av oven. Kålrulettene ble lagt i en ny ildfast form og varmen ble skrudd ned til litt over 100 grader.

På forhånd hadde selleriroten blitt skåret i stykker sammen med en stor løk og kokt til vannet nesten var fordampet. Med stavmikseren ble alt most til puré. Kraftbeinene, med grønnsaksrester og forskjellig hadde kokt i flere timer. Nå ble de silt gjennom et klede for å få en så klar kraft som mulig. Selleripureen ble rørt inn og alt fikk et nytt oppkok. Et par omdreininger med pepperkvernen, så var det bar å bruke «Maizena» for å gjøre sausen mere tyktflytende.
Jeg kunne jo gjerne har laget en tradisjonell hvit saus med de samme tilsetningene, men jeg ville ha sausen med minst mulig fett.

Det endelige resultatet var i alle fall topp!

“Mors kålruletter” med sellerisaus!

For å komme med en oppsummering.
Kålrulettene smakte helt fantastisk godt. Du kunne kjenne smaken av «ekte» kjøtt og baconenet satte en aldri så liten spiss på det hele. Skuffelsen var imidlertid fargen. Grønnfargen i kålen forsvant mer eller mindre helt …
Likevel, det var første gangen jeg laget denne retten og jeg håper min mor ville ha likt den!

Uansett ga den mersmak til å fortsette, både med kvern og andre produkter.

Bestemors koteletter i brun saus

november 18, 2014
Jonas
, , , , , , , ,
No Comments
Tradisjonell søndagsmiddag med vri, kan også brukes midt i uken!

Tradisjonell søndagsmiddag med vri, men kan også brukes midt i uken!

Jeg tror nok min bestemor ville blitt lettere fornærmet dersom mine induksjonssstekte (og kokte), koteletter ble presentert som hennes. Delvis fordi hun som regel stekte kotelettene i stekeovnen og sausen ble laget utenom, men det er en helt annen oppskrift.

Likevel likte jeg overskriften, det kan jo henspeile på en annens bestemor.

I mitt forsøk på å bli venn med en induksjonskomfyr har jeg gått alle gradene fra hardkokte egg (de kokte selvfølgelig over), til brun saus (som ble alt for lys), til at jeg nå begynner å få teken på det.

Følgelig ble min første «induksjonsoppskrift» rett og slett tradisjonelle, stekte koteletter, kokt ut i brun saus.

Dagen før stekte jeg 5 middels store champignoner skåret i skiver, lett lysebrune. Da soppen ble kald skar jeg skivene i passende små biter.

 

En del forberedelser gjøres dagen før - hele middagen kan lages på forhånd.

En del forberedelser gjøres dagen før – hele middagen kan lages på forhånd.

3 ikke så veldig små løk i ringer, ble glasert med flytende honning og stekt til de ble nokså mørkebrune (husk å holde løken i stadig bevegelse).

Dagen etter laget jeg først den brune sausen, Melange margarin, ca. 100 gr, smeltes over passende sterk varme og tilsettes ca. 1,5 dl hvetemel under omrøring, når smøret er begynt å anta en lysebrun farge.

RØR HELE TIDEN!

Jeg øker varmen når melet er rørt ut og rører til jevningen er blitt mørkebrun. Pass bare på at den ikke bli brent. Er uhellet ute er det like greit å starte på nytt. (Når jeg driver med slike ting nekter jeg å bli forstyrret!).

Når fargen er der tar du pannen vekk fra platen og tilsetter kaldt vann – ikke for mye – bare nok til at du kan røre jevningen glatt. Har du kald kraft kan du tilsette dette, jeg måtte nøye meg med Toro´s suppebuljong (helt OK, men jeg foretrekker kraft). Pannen setter du på platen igjen, med nedsatt varme, tilsetter soppen og løken (som nå har fått selskap av en hel hvitløk, skåret i skiver), og rører mens du forsiktig øker varmen. Etter hvert som sausen tykner til igjen setter du til fløte, 1/3 kremfløte brukte jeg, og trenger sausen mer væske så fortsetter du med kaldt vann eller kraft.

Når sausen er stabilisert er tiden til å kverne en passelig dose pepper og tilsette de krydderne du liker. Jeg brukte to teskjeer mild indisk karri, en drøy teskje Dijon sennep og ingenting mer (husk at honningen i løken kommer tydelig frem i sausen).

Mens sausen putrer på svak varme er tiden kommet til kotelettene.

De har fått ligge til de har antatt romtemperatur, meget viktig, og de har fått et tynt dryss løksalt samt et lett dryss Tandoori Masala.

Egentlig er det ikke riktig å bruke karri i samme rett som du bruker Tandoori Masala, men jeg synes det går helt fint. Uansett, det er jeg som skal spise maten og jeg bryr meg om hva jeg (og selvfølgelig min kone), liker.

Kotelettene stekes over middels sterk varme, vendes ofte, til de har fått en pen gyldenbrun farge.

Når de har fått det, legges de i sausen og småkokes i ca. 1 time, mens du gjør resten.

Det er en mengde ting som går sammen med denne formen for koteletter, men denne gangen valgte jeg kålstuing.

Det er en svært lite krevende rett, utmerket til induksjonsbruk ...

Det er en svært lite krevende rett, utmerket til induksjonsbruk …

Det er enkelt som fot i hose.

En middels stor hodekål strimles i passende tynne strimler. Kokes i saltvann til den er skikkelig mør, ca 30 – 45 min.

Noen gulerøtter 4 – 5 stk skrelles og kuttes i skiver. De kokes for seg selv i en liten panne, vann tilsatt 1 Toro Suppebuljong, pluss en klype salt (du kan også tilsette forskjellige krydder, alt etter hva du liker – eksperimenter  det er gøy!). Koketiden avhenger veldig avhengig av hvordan du liker det. I dette tilfellet lot jeg det koke i en halv time.

Sil av kokevannet, det skal brukes til sausen.

Vanlig hvit saus, jeg bruker smørjevning, men du kan selvsagt jevne med potetmel eller maizena dersom du ønsker å holde kaloriene på avstand.

Når alt er ferdig vender du først gulerøttene inn i kålen, så sausen. Det gikk ca 1 liter til kålhove mitt …

Nå skulle maten være ferdig, jeg har ikke nevnt potetene, men de klarer du uten oppskrift.

Et lite hjertesukk til slutt.

Hvorfor lager de induksjonskomfyrer med blank svart overflate?

Bare ved å slå på komfyren har du skitnet den til.

Jeg håper dette blir en like stor flopp som mikrobølgeovnen …

Layout mode
Predefined Skins
Patterns Background
Images Background