Stikkordarkiv: Hansa

Sjømannsbiff

Etter sigende stammer denne retten fra Sverige.
Om det er sant eller ei vet jeg ikke, men jeg har uansett konferert med «Jenny Åkerstrøms» «Prinsessenes Kokebok» – med mine personlige variasjoner selvsagt …
En liten morsom detalj, i oppskriften blir potetene målt i liter!
Boken (den norske oversettelsen), er fra 1937 og selv i min barndom ble poteter og bla koks målt i liter.

Alt hva du trenger!

Oppskrift:

1,7 kg grytekjøtt,
2,5 liter poteter,
2 store løk,
hvitløk etter smak,
persille,
sirup,
1 boks Bayerøl,
kraft eller buljong,

NB! Husk endelig på å skjære vekk eventuelle hinner, ellers får du deg en ubehagelig overraskelse som kan ødelegge et ellers godt resultat!

Kjøttet skjæres i skiver, ca 1,5 cm tykke, på tvers av trevlene eller fibrene. Det er best å skjære mens kjøttet er kaldt.
Skivene bankes så flatt du kan. I originaloppskriften brukes biff eller filet, jeg har valgt grytekjøtt. Det er billigere og tross alt er dette en rett som skal koke meget, meget lenge …
Når kjøttet har oppnådd romtemperatur peprer du det (forsiktig), og steker kjøttskivene pent brune, gjerne i meierismør. Etter at alt er stekt og avkjølt igjen, skjærer du det i passelige strimler. Husk å koke ut stekepannen!

Det er egentlig helt opp til deg hvordan du vil ha denne retten. I så måte minner den om «Får-i-kål».
Potene skjæres i skiver, «passelig» tynne. Jeg brukte 2,5 liter.

Løken brunes, sirupen (1 spiseskje pr løk), gjør sitt til at fargen og smaken blir «perfekt».

Når alt er klart legger du ingrediensene lagvis i gryten. Bruk en jerngryte med lokk for dette skal kokes i stekeovnen.

Begynn med potetene, et passelig lag i bunn. Saltes lett, får et tynt lag med stekt løk (+ eventuell hvitløk), og et rikelig dryss med hakket persille. Deretter et lag med kjøtt, så poteter, løk og persille igjen.
Regelen er; Du begynner og slutter med poteter …

Fyll på med øl, kraft og stekesjy til du når bunnen av det øverste laget med poteter. Jeg hadde faktisk trodd at det ville gått med mere øl …

Gryten settes inne i ovnen, jeg vil anbefale kald ovn, termostaten på 180 grader og «vanlig ovn» (over og undervarme). Ikke varmluft. Du kan selvsagt koke den på platen også!
Beregn 2 – 2 1/2 time.

Så var det tilbehøret da. Jeg valgte å gå for en blanding av oppkuttede gulrøtter med 1 finskåret løk og en halv sellerirot kuttet i små biter. Blandingen ble saltet og tilsatt buljong.
Ikke akkurat fantastisk originalt, men så er dette god gammeldags hverdagskost.
Hensikten er først og fremst å bli mett, noe vi også ble. Og det til gagns!

En riktig god og mettende “Sjømannsbiff”!

Det fantastiske med slike retter er at de alltid smaker bedre dagen etterpå og når du først lager en slik gryte så sørger du for at det virkelig er noe igjen ….
I tillegg var smaken kraftig og ganske særpreget.

Torill var en tanke usikker på dette med Bayer-ølet, men kom etter hvert til at det ikke var så dumt likevel 🙂

Til slutt, du kan med god samvittighet kutte ut persillen. Den kokte bort i kålen …

Share

Oldemors sursteik

For å være helt ærlig så har jeg aldri smakt sursteik og selvfølgelig har jeg da heller aldri laget retten. Inspirert av en venninne av oss i fra Sandnes, hun lager sursteik hver jul, fikk jeg det for meg at i år ville jeg også prøve.
Kjernen i hennes oppskrift er å marinere kjøttet i surmelk, eller kulturmelk som det heter i dag.
Min bestemor snakket om hennes mors sursteik, den var basert på på øl og ikke melk, men selv laget hun den aldri.

Det er jo ikke mye som skal til ...

Det er jo ikke mye som skal til …

Tilfeldigvis kom jeg over en oppskrift i en av hennes kokebøker og jeg innbiller meg at det var slik «Bessa´s» mor, altså min oldemor laget sin surstek.
Jeg hadde ikke vært meg selv om jeg ikke hadde forandret litt på oppskriften …

En ting jeg aldri har tenkt på er hvilken type kjøtt er det egentlig i de surrete oksteikene man får kjøpt i supermarkedene. Da jeg leste oppskriften sto der spesifikt mørbrad, men steiken jeg hadde kjøpt var av rundbiff! Altså det seigeste stykket på hele oksen (eller kyren).
Tilfeldigvis hadde jeg et stykke mørbrad på litt over et kilo, 1,2 for å være nøyaktig. Den surrete steiken var nesten 1,5 kg.
Oppskriften basert på en 3 kg mørbradsteik og to liter landøl.
Nå har vi ikke noe landøl lenger, men i tidligere tider var «Bayerøl» det mest vanlige ølet i Norge. I matsammenheng har jeg flere ganger brukt «Bayer» med hell, spesielt i forbindelse med baking.

Laken lages slik;

1 dl sukker,
1 dl eddik*,
1 stor rødløk i skiver,
4 laurbærblad,
15 pepperkorn (nei, jeg talte dem ikke),
1 teskje einerbær,
Bayerøl,

Det er viktig at bollen holdes tildekket

Det er viktig at bollen holdes tildekket

Jeg kjøpte en sekspakning for å være sikker på at det var nok. Det gikk med tre halvlitere, bare bra – jeg liker å drikke «Bayerøl»
Ingrediensene ble rørt ut i en halv liter øl. Ølet hadde romtemperatur, det er lettere å røre ut ting som sukker når væsken ikke er for kald. Steikene ble gnidd med salt og pepper og lagt i laken. Som du ser på bildet så dekker laken steikene – det er viktig. Det er også viktig at bollen blir dekket med et lokk . I dette tilfellet en stor middagstallerken.
Settes kjølig i 6 – 8 dager, altså i kjøleskapet.

Så er dagen kommet for å lage retten ferdig. I oppskriften blir steiken først brunet i smør, dernest kokt i en blanding av kokende mel og vann. Inspirert av min suksess med «Bankebiff» bestemte jeg meg for å gjøre noenlunde det samme, men tilsette kremfløte til slutt. «Bessa» hevdet hardnakket at det ikke gikk an å lage skikkelig mat uten løk og «pippar», så det er vel min unnskyldning for å tilføre denne retten løk …

Jeg tørket godt av begge steikene, saltet og pepret de på nytt – det sto så i oppskriften – neste gang vil jeg nøye meg med pepperet. Etter de hadde fått romtemperatur ble de begge surret på steikepannen til de hadde fått skikkelig steikeskorpe. Som med «Bankebiffen» ble steikepannen kokt ut med vann og helt over steikene i gryten. Løken ble steikt i to porsjoner, begge glasert med min vanlige honning.
Vann ble tilsatt til halvveis opp på kjøttet. En buljongterning ble det også plass til.
Så fikk alt stå å putre i ca to timer før jeg helte nesten en halv liter fløte i. Sjampinjonger hadde jeg stekt på forhånd og kuttet i fire. Søt paprika ble kuttet i strimler. Da gryten begynte å putre igjen ble begge deler tilsatt.

Små poteter ble frityrstekte med skallet på, gulrot ble skåret i skiver og rosenkål ble skylt og gjort klar.

Da alt var ferdig kom dommen;Den surrete oksesteiken var vel den møreste oksesteiken noen av oss hadde smakt. Den var likevel en tanke tørr. Mørbraden var som ventet den møreste av de to og hadde den fyldigste smaken.
Begge hadde en uvant smak for oss – slett ikke dårlig – bare uvant.

Surret steik til venstre - mørbrad til høyre.

Surret steik til venstre – mørbrad til høyre.

Så summa summarum ble vi enige om at jo, det var et vellykket måltid, men en tanke «fremmedartet».

Gøy var det i alle fall!

 

*Oppskriften sier ren eddik, og den vi bruker til vanlig er 7%. Jeg kunne kjøpt eddikessens, men ville være å tippe helt ute i det blå …

Share