Stikkordarkiv: flatbiff

Biff Stroganoff, halvglemt klassiker

At enkelte matretter går i glemmeboken og nye kommer til er vel bare naturlig.
Biff Stroganoff var i sin tid restaurantmat, men er nok hovedsaklig et «glemt» kapitel i vår mat-jungel.
Jeg liker faktisk denne varianten av biff og lager den innimellom. Den er både enkel og velsmakende og kan lages nokså rimelig.
Oksekjøtt er råvaren, men i og med at kjøttet blir kokt en stund i vann, eller buljong i mitt tilfelle, så er kvaliteten på råvaren av mindre betydning.
Uansett hvor seigt kjøttet er, tiden på kokingen avgjør mørhetsgraden.

Det er jo ikke mye som skal til ...

Det er jo ikke mye som skal til …

700 gram med bankekjøtt var mitt utgangspunkt, men som sagt, både mørbrad, flatbiff, rundbiff og høyrygg kan brukes.
I og for seg kunne du nok tatt i bruk både svin og lam, men da burde du nok ha funnet på et annet navn.

2 middelstore løk hakkes forholdsvis fint,
Hvitløk etter ønske,
1 beger Crème fraîche,
Saften fra en halv til en sitron,
Et par spiseskjeer tomatpure.

Kjøttet brunes lett på steikepannen og haes over i en panne. Løken surres over svakere varme til den er myk og glatt. Hvitløken taes med på slutten. Også dette helles over kjøttet. Tomatpure (du kan eventuelt justere mengden etterpå), en buljongterning samt noen omdreininger med pepperkvernen og det hele dekkes nesten med kokende vann. Hvor lenge det skal koke avhenger av kjøttet, fra noen minutter til opptil tyve. Jeg tar aldri tiden, bare prøver meg frem med en gaffel. Jeg bruker også steikesjyen, det gir god fylde til sausen, men gjør den også brunere. Dersom du ønsker en mere fargerik saus må du kutte denne ut!

Crème fraîche og sitronsaft blandes inn og retten er ferdig.
Smak til med salt før servering og bland gjerne inn mer tomatpure dersom du ikke synes det er nok.
Overdriv ikke!

Biff Stroganoff, glemt av mange ...

Biff Stroganoff, glemt av mange …

Serveres enten med kokte poteter eller ris og salat, eller grønnsaker etter ønske.

I det hele tatt er dette en takknemlig rett.

Share

Taco og taco Fru Blom

For å si det rett ut. Jeg har null peiling på «Taco», og selv om jeg naturligvis har smakt retten så har jeg aldri vært videre begeistret verken for krydderet, kjeksen eller lefsene.

Utgangspunktet mitt denne gangen er lefsene, i mitt tilfelle potetkakene, og hva jeg kan få ut av dem. Min far var fantastisk til å lage potetkaker av restene fra middagen. De ble servert varme med smør og sukker til kaffen.

Jeg fikk lyst til å lage en ny variant av potetkaker med krydder og kjøttfyll.

6 Poteter (Amandine),
ca 2,5 dl blandet av halvparten hvetemel
og halvparten sammalt rug,
Fløte,
Ta litt av melblandingen, ca 1/2 Dl. og tilsett
2 toppete teskjeer hvitløkpulver,
1 strøken (noenlunde), mild Indisk karri,
1/2 teskje cumin,
1 teskje Timian,
2 teskjeer Vegeta (eller Allkrydder/salt),

Potetene skal "knirkes" med gaffel.

Potetene skal “knirkes” med gaffel.

Potetene skal «knirkes» med gaffel, i følge min far. Du har dem opp i en bolle etter de er «knirket» (most), ferdig. Jeg kan ikke huske at min far sa noe om det, men jeg har fra pålitelig «bondekone»-hold fått vite at det er svært viktig at potetene er varme når du setter igang arbeidet med deigen.

 

Nå er ikke jeg noen kløpper med deig, det er svært sjelden at jeg baker noe.

Jeg gjorde følgende erfaringer; Jeg blandet rug med hvete fordi hvete har mer bindingsevne. Nå gikk det med så mye mel til utbakingen at jeg kunne like godt hatt 2,5 dl med rug og så brukt hvetemel til å kna deigen med. Hvor mye fløte som gikk med kan jeg ikke si eksakt, men jeg vil tippe litt i overkant av 1/2 dl. Jeg fikk laget en noenlunde jevn pølse, men måtte «pøse» på med mel. Spesielt når jeg begynte å kjevle dem ut.

Et tips, for å få dem fra bakefjølen til steikepannen brukte jeg en tallerken med et tynt lag mel til å «frakte» potetkakene med. Så lot jeg dem gli forsiktig ned i steikepannen ved hjelp av en steikespade.

I begynnelsen var det litt fiklete, men stort sett gikk det greit.

Den første potetkaken gjorde meg en smule mismodig ...

Den første potetkaken gjorde meg en smule mismodig …

Kombinasjonen av en tørr (men meget, meget godt innsteikt), steikepanne og induksjonskomfyr er lite heldig. På slutten pep og bar komfyren seg hele tiden …

Lefsene, eller potetkakene, blir lagt på en tallerken under et reint klede. Det er ikke viktig at disse er varme.

Så var det fyllet.

Det er ikke mange ingredienser.

Det er ikke mange ingredienser.

700 gr ca Svin flatbiff,
800 gr ca  Røykt bacon,
6 store sjampinjonger,

Sjampinjongene hadde jeg renset, kuttet og stekt i biter dagen før. De skal ikke i gryten før kjøttet er ferdig. Ja, jeg brukte min nye støpejernsgryte, den passet godt til formålet.

Dagen før hadde jeg også lagt flatbiffen i marinade.

Et par desiliter rapsolje, jeg bruker kun olivenolje til salater og ris, et par skjeer vanlig husholdingseddikk, en klunk soyasaus, et par teskjeer «Dijon» sennep, en raus teskje med hvitløksmasse og til slutt saften av en sitron. Husk at det er viktig med doble plastposer, samt å oppbevare kjøttet i en skål. Snu og vend på posen med jevne mellomrom. Et halvt døgn er om oftest nok til en slik marinering.

Små porsjoner av gangen er viktig!

Små porsjoner av gangen er viktig!

Jeg steker kjøttet i porsjoner, flatbiff og bacon blandet, i raps olje og «Melange». Ta ikke for store porsjoner ad gangen, da blir kjøttet kokt og ikke steikt. Når stekingen er ferdig inneholder gryten en herlig blanding av fett med ulike smaker, da er det på tide å hive på løken og å brune den.  Når løken har nådd den rette gyllenbrune fargen tømmer du først noen desiliter vann på slik at løken koker inn sammen med steikerestene i gryten. Da er tiden kommet til å helle kjøttet tilbake, fylle på litt mer vann. Ikke for mye, det skal ikke dekke kjøttet helt. En kjøttsuppe-buljong terning får også plass. Et par omganger med pepperkvernen er på  sin plass, men ikke «Vegeta» eller salt. Vent og smak deg frem etter en times koking.

I mitt tilfelle gjorde marinaden sitt til at det verken var nødvendig med salt eller noe annet krydder.

En temmelig enkel saus.

En temmelig enkel saus.

Nå er det på tide å sette i gang med «Tacosausen».

To bokser hakkete tomater med chilli, en finkuttet løk, 1/4 bunt selleristenger blir finstrimlet og en hel rød paprika blir kuttet i små stykker.

Alt blir satt til å koke, med en teskje hvitløksmasse, en teskje oregano, og en teskje «Vegeta». 1/4 teskje tørket chilipulver blir litt nølende satt til. Verken min kone eller jeg er så veldig glad i en for dominerende chilli smak. Det skulle vise seg at jeg var nødt til å blande inn to spiseskjeer flytende honning for å ta vekk «kantene» av chilli.

Hvor lenge det skal koke er egentlig opp til kjøttet, når det er ferdig er også sausen ferdig. Det gjenstår bare å jevne begge deler med «Maizena».

Mens det står og putrer på komfyren har du god tid til å «lage» salaten. I slike tilfeller som dette kjøper jeg ferdigblandet og vasket salat, tilsetter den litt farge i form av paprika og tomat. En boks ananas blir helt over, med sø og saften av en halv sitron går samme vei. En lett blanding med salatbestikket og salaten er ferdig, med dressing og alt. Den blir satt i kjøleskapet mens du venter på det andre.

Du kan jo bruke tiden til noe annet mens du venter, skrive et blogginnlegg for eksempel …

Vel, hvordan ble så resultatet?

Det var vel så som så med utseendet.

Det var vel så som så med utseendet.

Utseendet på potetkakene ble vel så som så. Jeg har nok mye å lære på det området. Kanskje jeg skal kjøpe meg en takke til å steike lefser på?

Når det gjelder smaken må jeg få lov til å skryte litt av meg selv (min kone syntes i hvert fall det), det var de mest smakfulle lefsene eller tortillaene vi noen gang hadde smakt.

Det var ingenting å si på smaken, det frister til gjentakelse!

Det var ingenting å si på smaken, det frister til gjentakelse!

Og selv om det kanskje var lite som minnet om en typisk fredags-taco så var det i alle fall et smakfullt og ikke minst mettende måltid. Så mettende at jordbærene med kremfløte som sto klar som dessert måtte vente til kaffen og den ble servert etter middagskvilen …

Sånn i ettertid kan jeg se at potetkakene kanskje ville sett mere delikate ut dersom jeg hadde kuttet ut rugmelet, men samtidig er jeg opptatt av at maten jeg lager skal være sunn. Hele retten ga meg lyst til å eksperimentere videre. Kanskje er poteter som «Amandine» totalt uegnet til potetkaker, men nypoteter var det eneste alternativet. De pleier å være uegnet til det meste unntatt å spises som de er. Når de «ordentlige» potetene kommer til høsten får jeg prøve på nytt.

Det morsomme er at restene ble en utmerket gryterett dagen etterpå.

Det morsomme er at restene ble en utmerket gryterett dagen etterpå.

Alt i alt. Det er dette jeg synes er gøy med matlaging og jeg blogger det selv om resultatet ikke var perfekt, visuelt sett. Forhåpentligvis er det noen av dere som får nye ideer av dette.

Brett opp ermene og lag potetkaker med smak!

Share

Teriyaki marinert ytrefilet av svin

Teriyaki marinert ytrefilet av svin, med tomatsaus, nykål og gulerøtter. Og poteter selvsagt!

Teriyaki marinert ytrefilet av svin, med tomatsaus, nykål og gulerøtter. Og poteter selvsagt!

Svinekjøtt er på mange måter et svært anvendelig råmateriale og utgangspunkt for et utall av retter. I tillegg er det rimelig og svært ofte på salg. Det eneste jeg forsikrer meg om er at opprinnelseslandet er Norge!

Denne retten er på ingen måte planlagt. Riktignok ble ytrefileten tatt opp av fryseboksen på fredag, med tanke på en tradisjonell søndagsmiddag. Likevel, etter at vi hadde unnagjort lørdagshandelen fikk jeg det innfallet å smøre fileten inn med et tynt lag «Teriyaki» saus og la det stå over natten.

I dag, altså søndag, tok jeg et overblikk over matskapet mitt og grønnsaks-skuffen i kjøleskapet. En vag ide om en slags tomatsaus begynte å ta form. Foskjellige bokser ble rotet frem, en purresneip og en pakke med stangselleri.

Jeg tok det jeg fant til sausen, og den var perfekt!

Jeg tok det jeg fant til sausen, og den var perfekt!

Sausen.

1 hvitløk ble rensket, kuttet i grove biter.

4-5 stk stangselleri, kuttet grovt.

1 middels stor løk, skåret i grove biter.

Alt ble puttet i en panne sammen med
1 stk «Toro» suppebuljong,
1 toppet teskje «Rajah» koriander og
1/4 teskje «Rajah» «Crushed Red Chilli».

Kaldt vann ble tilsatt til det nesten dekket grønnsakene og så kokt i en ca 15 til 20 minutter.

I mellomtiden brukte jeg stavmikseren (den har liten beholder til det), og moste soppen helt fint. Dernest gikk de knuste tomatene og den hermetiske paprikaen samme veien. (Jeg har merket meg at hermetisk paprika beholder fargen bedre enn fersk). Alt ble helt i et litermål i påvente av at resten skulle koke ferdig.

Da det så var gjort ble pannen tatt av platen og innholdet fikk en omgang med stavmikseren til det ble helt glatt. Den moste hermetikken ble tilsatt og alt fikk et nytt oppkok. Etter en stund ble 1 toppet teskje oregano og to store spiseskjeer flytende tyrkisk honning tilsatt. Dette for å ta bort bitterheten spesielt fra chilien og avrunde tomatene. Sausen fikk småkoke videre.

Melblanding.

1 dl (eller deromkring) hvetemel.

2 toppete teskjeer «Rajah Madras Mild Curry».

3 toppete teskjeer «Rajah Tandoori Masala».

1 teskje «Vegeta», en slags allkrydder.

Du kunne brukt hvitløksalt eller vanlig salt for den del.

Alt ble blandet i en plastpose.

Ytrefileten.

Denne ble fjernet fra marinaden og lagt på et gasklede (jeg liker ikke å bruke kjøkkenpapir til noe som skal ligge mer enn sekunder).

Denne melblandingen kan brukes til "hva som helst".

Denne melblandingen kan brukes til “hva som helst”.

Fileten ble lagt i plastposen og ristet (pass på at det blir en slags luftboble, det gjør jobben lettere), til fileten var jevnt dekket av mel.

Samme melblanding kan brukes til svært mye, bildet nederst på siden viser flatbiff av svin som først er stekt og så kokt. En gryterett med en uendelig rekke kombinasjoner. Her servert med «Basmati» ris og grønnsaker.

Resultatet.

Av hensyn til matsidene jeg er med på er bildet av den ferdige retten plassert først, men jeg kan forsikre deg om at maten smakte!

Her er melblandingen brukt til biter av svin flatbiff.

Her er melblandingen brukt til biter av svin flatbiff.

Share