Stikkordarkiv: farse

Mens vi venter på julen, hverdagens kjøttkaker med kålstuing

I denne tiden, som enten man vil eller ei, er preget av et hastverk uten sidestykke, er det lett å ty til lettvinte løsninger på matfronten. Og tro meg, jeg gjør det selv også.
Ganske alminnelige kjøttkaker i brun saus, med kålstuing og poteter til.
Hverdagsmat som virkelig metter!

Traust og hverdagslig norsk mat

Traust og hverdagslig norsk mat

I forbindelse med min hjemme-kverning av kjøtt fikk jeg en klar advarsel fra min fysioterapeut. Ryggen min tåler rett og slett ikke den belastningen som kverningen til tider kan bli. Jeg har imidlertid bare hørt negative uttalelser om elektriske kverner eller kjøtthakke-maskiner, som de blir kalt. Imidlertid strevde jeg så hardt med forrige post at min kone tok affære og kjøpte en elektrisk kvern til meg. Den gjorde jobben unna på «no time»!

Og ja, jeg har en meget snill kone 🙂

Oppskrift:
700 gram egenmalt bankekjøtt,
1 løk,
1 teskje alt,
nykvernet pepper,
1 drøy teskje sennep,
(Jeg brukte Dijon),
1 strøken spiseskje potetmel,

Som vanlig er arbeides farsen godt, og når du kjenner at den er glatt og fin er turen kommet til en natt i kjøleskapet 🙂 Siden jeg ble spurt om det i forbindelse med kjøttbrødet i forrige blogg-post vil jeg hevde at hvilken som helst kjøttfarse trenger en kjølig natt for at smakene skal få utvikle seg. Unntaket må vel være «tartar», en rett som du nok aldri vil se på denne bloggen!
Dagen etterpå taes farsen frem flere timer før den skal brukes. Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er at alt som stekes har romtemperatur!

Mens du venter på dette så skjærer du kål i passende biter. Dette setter du til kok, minimum i 30 minutter. Gulrøtter, to stykker i dette tilfellet, skjæres i skiver. De kokes for seg selv, en 10 minutter holder.

Vanligvis lager jeg helt «normal» hvit saus til stuing. Denne gangen fikk jeg lyst til å eksperimentere litt. En kvart stor sellerirot ble kuttet opp i biter. En stor løk likeså. Det fikk koke med en buljongterning til det var «ihjelkokt». En omgang med stavmikser til massen ble glatt og fin, melk ble helt i. Pepper, muskat og en strøken teskje Vegeta ble satt til. Etter oppkok fikk sausen en skvett soya og det hele ble tyknet med «Maizena» (utrørt i vann!). En blank og fin kålstuing ble resultatet.

Innimellom dette ble to løk stekt og kokt ut med vann. Brun saus ble laget på standard måte, løken ble helt i.
Kjøttkakene ble stekt og «puttet» i sausen etter hvert. Det ble ikke så mange, bare 12 stykker, men de var drøye nok til to middager.
Jeg tror det er første gang jeg lager kjøttkaker av bankekjøtt. Dels skyldes det at jeg nå klarte å bruke opp mitt lager av bankekjøtt. I tillegg fikk jeg prøvd min nye kjøtthakkemaskin.

Vel, begge deler var vellykket.

Kålstuingen fikk et slags «kinesiske preg», gjennomsiktig i stedet for hvit, men smakfull var den!

Alt i alt, et stykke «hverdagskost», men gjerne med litt mere arbeid bak enn hva tiden vi er inne i kan gi en?

Share

Fylt kjøttbrød med eksotisk smak

I utgangspunktet var det ikke kjøttbrød jeg hadde tenkt å lage denne gangen.
«Køfte», «kefte» eller hva enn du måtte kalle disse kjøttbollene, som både grekere og tyrkere hevder å ha eiendomsretten til, var egentlig planen.
Jeg hadde imidlertid glemt å ta opp lammekjøtt fra fryseboksen, så det får vente til en annen anledning.

Alt klar til "dekoreringen"

Alt klar til “dekoreringen”

Her er imidlertid oppskriften på «Fylt kjøttbrød med eksotisk smak»

1,2 kg egenmalt høyrygg,
2 teskjeer salt,
1 teskje Vegeta,
1 stor gulrot,
1/4 middels sellerirot,
4 hvitløk uten fedd,
2 grønne chili,
2 middels løk,
2 egg,
2 teskjeer Cumin,
1 teskje Mild Madras Curry,
(Rause),
3 strøkne spiseskjeer potetmel.

Og husk, det er bare kjøttet, saltet, løken, eggene og potetmelet som er nødvendige ingredienser i farsen.
Har du lyst til å lage din egen variant er det bare å sette igang. Alle mine «oppskrifter» er bare forslag.

Den malte kjøttdeigen arbeides godt med salt og Vegeta.

Gulrot, sellerirot, hvitløk, chili og vanlig løk arbeides til «suppe» enten i en food-prosessor eller i beholderen til en stavmikser. Jeg bruker sistnevnte, det blir mindre oppvask. Krydderet haes i grønnsaks-massen og det hele blandes godt med kjøttfarsen og eggene. Bruk en grov slikkepott først, og når alt er godt blandet bruker du miksmasterens elteklør. Potetmelet strøs over det hele og massen arbeides glatt. Dekkes med plastfolie, trykk folien tett til farsen slik at luft ikke slipper til!
Settes i kjøleskap over natten. På denne måten får smakene tid til å utvikle seg. Dette er viktig, like viktig som at farsen får romtemperatur før den havner i ovnen!

Ferdig farse 2 kg.

Så var det dagen derpå.

Det minner mye om smørbrød ...

Det minner mye om smørbrød …

Jeg hadde flere ideer til hvordan jeg skulle få dette til. En av dem var å kjevle farsen ut. Sikkert en bra ide, men etter å ha lagt en «løper» av aluminiumsfolie på arbeidsbordet brukte jeg en slikkepott og trykket farsen flat etterhvert. Det gikk helt utmerket. Aluminiumsfolien fungerte også som mal.
Genialt!
Baconet, jeg brukte en økonomipakke, ble plassert på tvers av lengderetningen slik som du ser på bildene. Først ble finhakket kruspersille drysset i et tynt lag over det hele. Paprikaen var skåret i tynne skiver, jeg valgte orange og rød for dekorens skyld, og den ble lagt mer eller mindre tilfeldig i striper på tvers.

Så kom det jeg grudde meg mest til.
Sammenrullingen!
Ved å løfte folien i den ene kanten forsiktig og rulle den sammen først en omgang og så skifte tak gikk det overraskende lett. Det er bare å bruke god tid og trykke farsen fast sammen mens man ruller.
Folien var også glimrende egnet til å frakte kjøttbrødet over til formen.

Trygt plassert i formen

Trygt plassert i formen

Som du vil se av bildene var den ildfaste formene alt for stor. Sammenrullet/krøllet aluminiumsfolie gjorde nytten som støtte.

Jeg var ganske usikker på steketiden. Min bestemors regel om «en halv time for ovnen og en time for kiloet» holdt ikke i denne sammenhengen. Derfor brukte jeg steketermometer og fordi jeg ikke kan fordra rått kjøtt satt jeg kjernetemperaturen til 74 grader.

Potetstappe ble valgt som tilbehør, denne gang uten løk eller andre «påfunn». Bare moste, kokte poteter ispedd litt melk.
Gulrot er godt og passet i fargen. Sellerisaus fikk bli avslutningen, mild og fyldig som den er.

Fylt kjøttbrød med eksotisk smak

Fylt kjøttbrød med eksotisk smak

 

Detalj

Detalj

Så hva ble resultatet?
Et fast og lettskåret kjøttbrød, riktignok «forsvant» litt av dekorasjonene, men til gjengjeld gav de mye igjen i smaken.

 

 

 

 

 

Alt i alt må jeg si at denne retten i og for seg var forbausende enkel å lage. Den var også svært mektig, og for oss to holdt det til fire middager.

Slettes ikke verst!

Share

Mors kålruletter med sellerisaus

Jeg har ikke smakt kålruletter på mange, mange år. Laget dem har jeg aldri gjort. Å kalle denne retten «Mors kålruletter» er en åpenbar løgn, hun var fantastisk til å lage dem, men jeg deltok aldri under prosessen.
En ting vet jeg dog med sikkerhet. Hun ville aldri kvernet kjøttet selv!

Vi hadde riktignok en kjøttkvern hjemme, men den var sjelden i bruk.
Den moderne tid var kommet da jeg var barn.
Derfor var det mest spennende, for å si det sånn, at jeg for en stund siden hadde kjøpt «en gammeldags» kjøttkvern. Eller sagt på en annen måte; en manuell kjøttkvern.
Og nå var tiden kommet til å prøve den for første gang.

Likevel, «Mors kålruletter» passet som navn på maten i dag.

Det er ikke så mye som skal til.

Det er ikke så mye som skal til.

Etter å «ha lest meg opp på nettet» hadde jeg fått med meg at høyrygg var et meget godt utgangspunkt for egenkvernet kjøttdeig, eller «hakkekjøtt» som det het før. Riktignok inneholder den høyryggen jeg pleier å ha i fryseren en del bein, men det er bare bra. Jeg trenger kraft til sausen!

Kjøttet ble skåret fra beinet og deretter i passende småstykker. Det samme gjaldt et baconstykke jeg hadde liggende. Så ble det satt kjølig (i fryseboksen, men pass på at det ikke blir frosset!). Kjøttkvernen hadde allerede ligget der en stund.

Selleriroten ble skrelt og skallet gikk i gryten sammen bein, kjøtt-slintrer, svor o.l. En løk og en gulrot ble skåret grovt og gikk samme vei. (Det er alltid viktig å ha med gulrot når du koker kraft).

Arkitekten som har tegnet dette «huset» og leiligheten, har selvsagt ikke tenkt på at noen skulle montere en kjøttkvern på «kjøkkenet». Jeg fikk et problem.
Vårt helt splitter nye spisebord var det eneste som passet i tykkelsen. Det hadde jeg liten lyst til å skru en tvinge i.
Men – tusen takk «IKEA», en høy krakk jeg har kjøpt til kjøkkenet (når ryggen er så dårlig at jeg må sitte når jeg lager mat), var helt ideell som «kjøttkvern-bord». Da det var ordnet gikk resten som en lek.

Min debut som "slakter" ...

Min debut som “slakter” …

Det var vanskelig å få ut alt kjøttet, men jeg klarte det til slutt.

Vagt husker jeg fra min yngre barndom at de brukte en kokt potet eller to til å renske kjøttkvernen. Om det medfører riktighet eller fantasien til en liten unge, vet jeg ikke. Jeg skal i alle fall teste det ved neste høve.

Selv før jeg begynte å lage farsen så kjente jeg at dette var den beste kjøttdeigen (eller «hakkekjøttet»), jeg noen gang har vært borti.

Det vanskeligste punktet skulle vise seg å være kålen. For det første hadde jeg vært innom flere butikker og alle sammen hadde bare bleik grønn hodekål. Å koke den (etter å ha skåret ut så mye jeg klarte av «midtstokken»), var greit nok. Å løsne bladene etterhvert, legge dem på et kjøkkenhåndkle til avkjøling og avrenning, var en møysommelig affære. På et eller annet vis gikk det nå sånn noenlunde, selv om kålbladene nærmest ble gjennomsiktige …

800 gr. kjøttdeig satt jeg igjen med da alt var ferdig malt.
2 toppete teskjeer salt ble drysset over og ved hjelp av mixmasterens elteklør ble kjøttdeigen bearbeidet til den var «seig og god».
1 «Toro Suppebuljong» ble rørt ut i 0,5 dl kokende vann.
1 stor løk ble fullstendig most i stavmikserens lille beholder. Buljongen ble helt i slik at den ble avkjølt. En passelig dose svartpepper ble kvernet i løken.
2 egg ble tilsatt.
Alt ble eltet igjen og blandet godt med en slikkepott.
Til slutt ble 3 skjeer potetmel drysset over.
Etter alt var eltet godt ble et klede lagt over og kjøttfarsen fikk hvile.

Tiden ble brukt til en kjapp tur i butikken etter gulrøtter, vi hadde bare et par igjen.

Bladene fra hodekålen ble finkuttet (det groveste nederst ble skåret vekk).

Det var et nokså fargeløst syn ...

Det var et nokså fargeløst syn …

Til slutt var tiden kommet til bomullstråd og tungen ut i munnviken.
1 stor skje med farse på hvert blad, bladet pakkes rundt og du forsøker å få tråden penest mulig. Det ble nesten rene julestemningen …
Jeg glemte å telle hvor mange kålruletter det ble, men 1 1/2 ildfast form ble fylt. Noen dråper rapsolje ble helt over hver og en rulett  og 2,5 dl kremfløte ble helt i bunnen av formene.
Komfyren ble satt på 220 grader og formene fikk plass i midten. (Ganske greie former, du får to siden av hverandre i en «normal» komfyr).
Etter 25 minutter ble kålrulettene snudd og etter nye 25 minutter ble formene tatt ut av oven. Kålrulettene ble lagt i en ny ildfast form og varmen ble skrudd ned til litt over 100 grader.

På forhånd hadde selleriroten blitt skåret i stykker sammen med en stor løk og kokt til vannet nesten var fordampet. Med stavmikseren ble alt most til puré. Kraftbeinene, med grønnsaksrester og forskjellig hadde kokt i flere timer. Nå ble de silt gjennom et klede for å få en så klar kraft som mulig. Selleripureen ble rørt inn og alt fikk et nytt oppkok. Et par omdreininger med pepperkvernen, så var det bar å bruke «Maizena» for å gjøre sausen mere tyktflytende.
Jeg kunne jo gjerne har laget en tradisjonell hvit saus med de samme tilsetningene, men jeg ville ha sausen med minst mulig fett.

Det endelige resultatet var i alle fall topp!

“Mors kålruletter” med sellerisaus!

For å komme med en oppsummering.
Kålrulettene smakte helt fantastisk godt. Du kunne kjenne smaken av «ekte» kjøtt og baconenet satte en aldri så liten spiss på det hele. Skuffelsen var imidlertid fargen. Grønnfargen i kålen forsvant mer eller mindre helt …
Likevel, det var første gangen jeg laget denne retten og jeg håper min mor ville ha likt den!

Uansett ga den mersmak til å fortsette, både med kvern og andre produkter.

Share