Stikkordarkiv: erter

Mors klubbkvelder og fylte terteskjell

I bunn og grunn skulle dagens rett vært servert på et salongbord i teak og i belysning av hjemmelagete lampeskjermer bestående av et utall fargete plastbånd.
Det enestående er også at retten består av så og si bare ferdigprodukter.
Et velkomment innslag var sausen.
Den var både hjemmelaget, fyldig og god.
Alle som er født på 50-tallet har nok vært borti mors klubbkvelder der resten av familien satt vaglet på kjøkkenet og så den ene lekkerbisken forsvinne inn i stuen etter den andre.
Og mors kommentar gjennom stuedøren; «Å, det var så enkelt så …»

Jeg syntes skjellene var mye større i “gamle dager”

Jeg har kikket litt rundt på nettet etter hva andre har gjort og det ser ut til at fiskepudding er blitt mer enerådende som ingrediens enn det som var vanlig da jeg var ung.

Det finnes selvsagt ikke noen eksakt oppskrift, men jeg er vant til at skjellene ble servert med både suppeboller og kjøttboller. Jeg har valgt å skille dem, men jeg synes å huske at også de ble blandet. På et vesentlig punkt har jeg valgt å fravike «min mors oppskrift». Jeg har brukt scampi (og det var det ingen som hadde hørt om på 60-tallet). Dels har jeg gjort det fordi jeg ikke syntes de frosne rekene som var å få her i nabolaget så særlig appetittlige ut, dels fordi scampi er mere dekorativt.

En annen viktig ting.
Alle ingredienser ble kokt opp hver for seg i buljong-vann. Ingenting fikk stå å koke, men de trakk ca 5 minutter, det samme som skjellene brukte i ovnen.
Bunnen opp og 200 grader.

Mors klubbkvelder og fylte terteskjell

Dette er jo ingen middagsrett, men den kunne ha utkonkurrert «Fredags-tacoen» om den bare ble markedsført litt bedre!

Bildene taler for seg selv denne gangen 🙂

Et lite obs! helt til slutt.

Lag for all del sausen fra grunnen av med smørjevning (meierismør denne gangen), fløte og kraft (eller suppebuljong)!

Share

Grønn ertersuppe – er sommeren over?

Jeg har i grunnen aldri forstått hvorfor det er så mange som forbinder supper med høsten eller kjølige vinterkvelder.
De aller fleste spiser varm mat til middag om sommeren også.
Når det gjelder akkurat grønn ertersuppe så kan den også lages kald,
men da kan du ikke ty til de vanlige tørkete, grønne ertene.
I mangel på ferske erter i vårt land må du nok i så fall bruke frosne erter.

Men, det er en annen oppskrift.

Denne suppen krever ikke mye arbeid av deg!

Denne suppen krever ikke mye arbeid av deg!

At det å lage ertersuppe fra grunnen av blir sett på som vanskelig eller tidkrevende av mange, er for meg uforståelig. Det «vanskeligste» med hele suppen er at ertene må ligge i bløt et døgn ved romtemperatur før koking. Det er altså ingen rett du finner på å lage på impuls.

En pakke tørkete erter, det være seg gule såvel som grønne, koster i overkant av fem kroner.
Til en pakke trenger du to hele løk og en stor (kvart), bit sellerirot (løk og sellerirot er helt avgjørende).
Noen gulrøtter, kraft (eller buljong), malt svartpepper. Noen bruker også urter av ymse slag. Det gjør ikke jeg.
Vanligvis hiver jeg alt sammen i en gryte og lar den koke til alt er mørt. Denne gangen bestemte jeg meg for å lage en litt «penere» utgave av suppen.

Ertene hadde lagt i bløt de foreskrevne tidene, bløte-vannet ble tømt ut (Viktig!!!), og ertene ble grundig skylt i et dørslag.
Noen rester av røykt svineknok fra middagen dagen før. Et stykke bacon fra bunnen i fryseboksen. Kjøttet ble skåret i terninger og satt til kok for seg selv. Kokevannet var uten noen form for tilsetninger.
Ertene ble tilsatt kraften (se http://loeken.se/matte-kraften-vaere-med-dere/ ), samt litt vann. Det er viktig at det ikke blir for mye væske under kokingen. Har du ikke kraft bruker du selvfølgelig buljong, det gjør jeg selv også. Jeg ingen fanatiker!
Gulrøttene ble skrelt og skåret i biter. Også bare tilsatt vann. Dette er det siste du koker, 4 – 5 min maks!

Når kjøtt og erter er ferdig-kokt, at ertene slipper skallet er tegnet på det, bruker du en stavmikser og gjør ertene så glatte som mulig. Kokekraften fra kjøttet blir helt i og rett før servering blir gulrøttene kokt opp og også dette kokevannet blir tilsatt ertene. Noen runder med pepperkvernen og suppen blir klar for servering.

En enkel, velsmakende, mettende og ikke minst billig middagsrett!

En enkel, velsmakende, mettende og ikke minst billig middagsrett!

Min bestemor ville nok reagert på måten suppen ble servert på, men på denne måten beholder gulrøttene sin egenartete friskhet. Kjøttet kom virkelig til sin rett og ertersuppen var i følge min kone «den beste hun hadde smakt».

Ikke dårlig! Hennes bestemor var også legendarisk på kjøkkenet …

Share

Brennsnute, kjært barn har mange navn

«Brennsnute» var for meg et helt ukjent begrep inntil jeg oppdaget at det faktisk er oppskrifter bak etiketten på «Coop» sine pakker med kjøtt. Utrolig! Jeg har ikke tall på hvor mange slike pakker jeg har gjort kål (og det i ordets rette forstand også), i årenes løp.
Godt at jeg ennå er ung nok til å lære noe nytt …

"Brennsnute" er sunt, godt og mettende.

“Brennsnute” er sunt, godt og mettende.

Etter sigende skal navnet på denne suppen stamme fra Nord-Vestlandet, Sunnfjord eller Sunnmøre, men slik kjøttsuppe lages over hele landet. I sin reineste form, slik jeg har laget den i dag er det en suppe kokt på storfe-kjøtt og grønsaker.
Alt i alt en gammel, tradisjonsrik Norsk matrett. I det virkelige liv er den atter et eksempel på hva du kan gjøre ut av rester.
Hva navnet betyr er mere uklart. På en eller annen blogg om strikking (!), ble det nevnt at suppen skulle serveres så varm at du kunne «brenne snuten» på den. Det er en forklaring jeg finner all grunn til å tro på.

Akkurat som «Spikersuppen» …

Å følge noe oppskrift i dette tilfellet er bare tøv. «Man tar det man haver». Godt blir det nesten uansett!

På nettet har jeg (utrolig nok på ambisiøse matblogger), funnet flere oppskrifter som baserer seg på posesuppe, frosne lapskausblandinger og diverse former for pølser. Greit nok det, men styr unna et  navn som er blitt et begrep.

I mitt tilfelle hadde jeg en pakke med i overkant av kiloet med oksebog og ca kiloet med bibringe. Det er gjerne ikke så mye kjøtt på bibringe, men for en fylde og smak den setter på supper! Dagen i forveien la jeg et par desiliter gule erter og like mye byggryn i bløt. Ertene i romtemperatur og byggrynene i kjøleskapet.
Husk å skyll begge deler meget godt før bruk. Byggrynene kan du godt la koke en halvtime for seg selv.

Siden jeg fremdeles må være forsiktig med å stå, la jeg ertene og byggrynene i en vid, lav panne og helte to liter vann over. Jeg heiv oppi to stykker «Toro» buljongterninger, passelig med grovmalt pepper og en grovkuttet gul løk. Siden dette er en Norsk rett lot jeg denne gangen være å blande inn noe eksotisk.

Kjøtt, erter og byggryn lar du trekke for seg selv i alle fall i noen timer. I mellomtiden kutter du grønnsakene du vil ha opp i og der har du et utall varianter.
Jeg er ganske konservativ enkelte ganger og mener at gulerot, sellerirot og enda mere løk er et «must».

Når kjøttet har kokt så lenge at det har skilt seg fra beinet fisker du det ut av pannen og skjærer det i passende biter før du får det tilbake i suppen igjen.
Supper som denne kan koke nesten så lenge som det passer deg. De blir bare bedre og bedre.
Grønnsakene har du i når du mener du har en halvtime igjen til servering.

Jeg liker ikke å blande inn kålrabi, dersom du lager mye suppe på en gang gjør kålrabien suppen fort bedervet. Få den i kjøleskapet med en gang. Kål går rimelig greit.
Om du vil kan du godt tilsette poteter, men uten er dette faktisk en lavkarbo rett! Full av riktig energi og rikelig med proteiner og vitaminer.

Dette er ingen sommersuppe, men med det været vi har nå for tiden har vi et snev av høst i luften. I morges var det faktisk kaldt!

Jeg bruker ofte å lage kjøttsupper, og oksebog, høyrygg og bibringe er råvarer jeg liker veldig godt og som kan brukes til utrolig mange typer retter. I dette tilfellet der erter er blandet inn ville jeg nok valgt røykt svinekjøtt, saltkjøtt eller endog pølse (så lenge den ikke er Dansk … ), fremfor storfekjøtt.

Uansett, godt, mettende og sunt. Da er vel hensikten med middagen oppnådd?

 

 

 

 

Share