Tag Archives: eple-eddik

Loading
loading..

Spennende smak med epler og høyrygg

desember 3, 2016
Jonas
, , , , , ,
No Comments

Jeg brukte eplemost i forbindelse med svineknoker for en stund siden.
Det var så vellykket at jeg fikk lyst til å utvide eksperimentet.

Høyrygg kokt i eplemost, med rotgrønnsaker og epler.
Smaksatt med min vanlige flytende honning og eple-eddik.

Vedder på at ingen andre har kokt i hop en slik oppskrift 😉

"I høstens tegn"

“I høstens tegn”

Kjøttet veide sånn ca. 1,5 kg, det ble først lagt i pannen og eplemosten ble helt over. Deretter ble grønnsakene kuttet opp og fordelt øverst. Dette er ikke en oppskrift der alt er så nøye. Bildet viser temmelig nøyaktig hva som er brukt, hvor mye av hva er opp til deg. (Det ble et par flere epler og gulrøtter …).
Flasken med eplemost innehold 0,70 liter, så jeg tilsatte 3 dl vann. Et par knipper grovt pepper (jeg glemte å kjøpe hele), og en drøy teskje salt ble drysset over.
Jeg beregnet et par timers «putretid», høyrygg er fin sånn. Det er ikke så nøye med koketiden bare den er tilstrekkelig lang.
Bedre med for mye enn for lite!

Bortsett fra kutting av grønnsaker så er jo dette en rett som nærmest «lager seg selv».
I ettertid ser jeg at jeg kunne spart meg eplene, de «forsvant» i sausen, men samtidig gav de kraften konsistens, så det var ikke så dumt likevel. Det ble i overkant av to timers koketid, men for all del – det kunne gjerne gått lenger.

Kjøttet ble tatt opp, grønnsakene likeså.
3 spiseskjeer honning (jeg har nå fått vite at den er fra Østerrike, ikke Tyrkia), og 3 spiseskjeer eple-eddik ble tilsatt kraften. Mens den småkokte jevnet jeg den forsiktig med «Maizena».

Så kom det store øyeblikket, maten sto på bordet.

«Høyrygg á la Hardanger»?

«Høyrygg á la Hardanger»?

En skal være forsiktig med å skryte når en selv står ansvarlig, men maken til høyrygg har vi ikke smakt, hverken Torill eller jeg. Selv om vi bruker høyrygg til mange slags retter så er det ikke tvil – det blir ikke lenge til denne retten står på menyen igjen!

Det eneste problemet er – hva skal jeg kalle den?
“Høyrygg á la Hardanger”?

Noen forslag?

Flintsteik kan brukes til så mangt

september 22, 2015
Jonas
, , , , , ,
No Comments

Jeg har tidligere vært inne på mitt forhold til «sommermat» (det har vel ikke vært for mye av den i år, tenker jeg), og mine manglende evner som «grillmester».
«Flintsteik» florerer det av om sommeren og når tilbudene er gode så slår jeg til. På høstparten er det en ideell råvare til blant annet et meget godt, og ikke minst billigere, alternativ til «sosekjøtt». Selvfølgelig er det  også  mange andre sorter enn «høyrygg» som egner seg til denne retten. Det bare å sette igang å eksperimentere …

Og det er det jeg gjør.

Det er ikke mange ingrediensene

Det er ikke mange ingrediensene

Kjøttet blir skylt, tørket og skåret opp.
Løk, hvitløk, persillerot og «salat-paprika» blir strimlet eller skivet.
Normalt bruner jeg «sosekjøtt» på steikepannen eller i ovnen. Brun saus har jeg allerede laget ferdig og kjøttstykkene blir tilsatt etter de har fått passelig brunfarge.
Denne gangen skal jeg lage alt i «den svarte gryte», og da blir fremgangsmåten en annen.

Raskt og greit blir kjøtt og løk brunet

Raskt og greit blir kjøtt og løk brunet

Når gryten har fått passelig temperatur (en smule høy), så blir kjøttstykkene lagt nedi, en for en. De blir snudd og vendt til de har fått den rette fargen.
Så er det løken sin tur. Den får surre en liten stund slik at den blir my og begynner å bli gyllen. To skjeer med flytende «Tyrkisk honning» er med på å glasere løken og samtidig tilføre den blivende retten den rette sødmen.
Hvitløken blir satt til på slutten før jeg heller en skvett kokende vann over og gjør løken helt myk.
Kjøttstykkene blir lagt tilbake og gryten blir fylt med mere kokende vann (det er greit med kaffetrakter …), og persilleroten blir også lagt i.
«Salat-paprikaen» er noe jeg har bare hatt liggende, den får vente helt til slutt. Jeg liker slike fargeinnslag.

Da er det bare å vente.

Etter en halv time blir tre skjeer eple-eddik helt opp i og lokket blir satt på igjen.

Jeg har ingen spesiell tid, beinet bruker jeg som indikator på at kjøttet er ferdig.

I mellomtiden gjør du resten av grønnsakene og potetene klare. Hvilke er opp til deg. Jeg har valgt gulrøtter, kålrabi og surkål (rød). Og – nei. Jeg har ikke laget rødkålen selv. Den kommer ferdig.

En dag blir det vel dens tur.

Som nevnt tidligere, dette er ikke min vante måte å lage «sosekjøtt» på. En av konsekvensene er at sausen blir jevnet helt til slutt, med «Maizena». Dermed blir sausen blir mindre feit og mere sunn.

Slik kan også "sosekjøtt" bli til ...

Slik kan også “sosekjøtt” bli til …

Du kan også variere denne retten med tilsetninger av fremmede krydder eller chili.
Du kan selvfølgelig servere den med ris i stedet for poteter, og med «wokete» grønnsaker.

Mulighetene er mange 🙂

Layout mode
Predefined Skins
Patterns Background
Images Background