Stikkordarkiv: eksperiment

Så ble det min tur til å «woke»

Jeg har lenge hatt lyst til å prøve meg på wok. Delvis fordi jeg er veldig glad i orientalsk mat, delvis fordi jeg elsker å eksperimentere med noe nytt.
Det å finne rett panne var ikke lett. Jeg har en innebygget aversjon mot panner med belegg. Selv de dyreste og mest fullroste slipper belegget etter en stunds iherdig bruk. At disse beleggene også tilfører maten noe (og ikke bra) er jeg heldig overbevist om.

På nettet kom jeg over en romslig wok i carbon stål, og gårsdagen gikk med til å klargjøre den for bruk. En omstendelig prosess med flere gangers innsmøring av rapsolje ved middels varme.

Her er ingrediensene, det er bare å sette igang å eksperimentere ...

Her er ingrediensene, det er bare å sette igang å eksperimentere …

Kjøttet jeg satte igang med var vel ikke det mest fornuftige å bruke til dette formålet. Ca 250 gr. med svin flatbiff, kuttet i grove stykker, ment til gryteretter. Det var det jeg hadde for hånden. Eksperimenter er eksperimenter.

1 »stor» teskje medium curry pasta ble surret i en desj middels varm olje et øyeblikk før temperaturen ble hevet og kjøttet ble tilsatt. Etter en stund ble chilien og hvitløken puttet opp i og alt fikk stå å godgjøre seg på middels varme.

Etter ca 10 minutter ble 2 dl kraft, buljong, tilsatt og kjøttet fikk stå å småkoke. Jeg tenkte at på grunn av tykkelsen var dette helt nødvendig.

Sånn etter bortimot halvtimen helte jeg ut kjøttet og den innkokte kraften, samtidig satte jeg på vannet til risen, vann (etter rismengde)+grønnsakbuljong+2 teskjeer «Vegeta». Risen hadde stått i bløt i lunkent vann (bruk for all del ikke vann «fra springen»).

Varmen ble hevet til over middels, mer olje ble helt i wok´en og da temperaturen føltes «riktig» ble løken lagt i. Det var herlig å stå å vende løk uten å være redd for at den skulle sprette over kanten! Det eneste problemet er at wok-pannen er temmelig lett og det skaper utfordringer på en induksjonskomfyr.

Da løken hadde begynt å bli gyllen fikk den selskap av de grønne bønnene og purren. Da jeg følte at de hadde fått nok tok jeg dem over i en annen skål og fortsatte med soppen. Den krever mer olje og høy varme, men jammen gikk det greit!

Soppen fikk selskap av en halv rød og en halv oransje paprika, skåret i middels tynne staver.

Etter en kort stund, da paprikaen begynte å bli litt bløt, skrudde jeg varmen ned litt, helte kjøtt, løk og sopp tilbake i wok´en og tilsatte to spiseskjeer tyrkisk, flytende honning. I tillegg en boks kokosmelk.

Først ble jeg litt skuffet over fargen, men etter hvert «normaliserte» den seg.

Vannblandingen til risen hadde forlengst kokt opp og blitt helt over risen. Den skal koke i en 6-10 minutter og så blir den skrudd av. Hver gang ser det ut til at det er for mye, men risen ble perfekt denne gangen også!

En smule jevning og min første wok var unnagjort!

Og resultatet?

Kjøttet skrudde nok ned helhetsinntrykket litt, men det hadde jeg ventet meg. Ellers var grønnsakene mer eller mindre perfekte.

Jeg har smakt dårligere orientalsk mat og til og med betalt for den!

Maten smakte faktisk "kinesisk". Jeg er veldig fornøyd :)

Maten smakte faktisk “kinesisk”. Jeg er veldig fornøyd 🙂 Synd med blitsen.

Eneste skår i gleden var at batteriene på hovedblitsen var tomme. Det merker du på bildet av selve retten.

Den har ikke fått noe navn, det hele var et eksperiment, og flere følger nok sikkert etter ….

Share