Tag Archives: Dansk

Loading
loading..

Brennsnute, kjært barn har mange navn

august 13, 2014
Jonas
, , , , , , , , , , , , , ,
No Comments

«Brennsnute» var for meg et helt ukjent begrep inntil jeg oppdaget at det faktisk er oppskrifter bak etiketten på «Coop» sine pakker med kjøtt. Utrolig! Jeg har ikke tall på hvor mange slike pakker jeg har gjort kål (og det i ordets rette forstand også), i årenes løp.
Godt at jeg ennå er ung nok til å lære noe nytt …

"Brennsnute" er sunt, godt og mettende.

“Brennsnute” er sunt, godt og mettende.

Etter sigende skal navnet på denne suppen stamme fra Nord-Vestlandet, Sunnfjord eller Sunnmøre, men slik kjøttsuppe lages over hele landet. I sin reineste form, slik jeg har laget den i dag er det en suppe kokt på storfe-kjøtt og grønsaker.
Alt i alt en gammel, tradisjonsrik Norsk matrett. I det virkelige liv er den atter et eksempel på hva du kan gjøre ut av rester.
Hva navnet betyr er mere uklart. På en eller annen blogg om strikking (!), ble det nevnt at suppen skulle serveres så varm at du kunne «brenne snuten» på den. Det er en forklaring jeg finner all grunn til å tro på.

Akkurat som «Spikersuppen» …

Å følge noe oppskrift i dette tilfellet er bare tøv. «Man tar det man haver». Godt blir det nesten uansett!

På nettet har jeg (utrolig nok på ambisiøse matblogger), funnet flere oppskrifter som baserer seg på posesuppe, frosne lapskausblandinger og diverse former for pølser. Greit nok det, men styr unna et  navn som er blitt et begrep.

I mitt tilfelle hadde jeg en pakke med i overkant av kiloet med oksebog og ca kiloet med bibringe. Det er gjerne ikke så mye kjøtt på bibringe, men for en fylde og smak den setter på supper! Dagen i forveien la jeg et par desiliter gule erter og like mye byggryn i bløt. Ertene i romtemperatur og byggrynene i kjøleskapet.
Husk å skyll begge deler meget godt før bruk. Byggrynene kan du godt la koke en halvtime for seg selv.

Siden jeg fremdeles må være forsiktig med å stå, la jeg ertene og byggrynene i en vid, lav panne og helte to liter vann over. Jeg heiv oppi to stykker «Toro» buljongterninger, passelig med grovmalt pepper og en grovkuttet gul løk. Siden dette er en Norsk rett lot jeg denne gangen være å blande inn noe eksotisk.

Kjøtt, erter og byggryn lar du trekke for seg selv i alle fall i noen timer. I mellomtiden kutter du grønnsakene du vil ha opp i og der har du et utall varianter.
Jeg er ganske konservativ enkelte ganger og mener at gulerot, sellerirot og enda mere løk er et «must».

Når kjøttet har kokt så lenge at det har skilt seg fra beinet fisker du det ut av pannen og skjærer det i passende biter før du får det tilbake i suppen igjen.
Supper som denne kan koke nesten så lenge som det passer deg. De blir bare bedre og bedre.
Grønnsakene har du i når du mener du har en halvtime igjen til servering.

Jeg liker ikke å blande inn kålrabi, dersom du lager mye suppe på en gang gjør kålrabien suppen fort bedervet. Få den i kjøleskapet med en gang. Kål går rimelig greit.
Om du vil kan du godt tilsette poteter, men uten er dette faktisk en lavkarbo rett! Full av riktig energi og rikelig med proteiner og vitaminer.

Dette er ingen sommersuppe, men med det været vi har nå for tiden har vi et snev av høst i luften. I morges var det faktisk kaldt!

Jeg bruker ofte å lage kjøttsupper, og oksebog, høyrygg og bibringe er råvarer jeg liker veldig godt og som kan brukes til utrolig mange typer retter. I dette tilfellet der erter er blandet inn ville jeg nok valgt røykt svinekjøtt, saltkjøtt eller endog pølse (så lenge den ikke er Dansk … ), fremfor storfekjøtt.

Uansett, godt, mettende og sunt. Da er vel hensikten med middagen oppnådd?

 

 

 

 

Svin, typografi og matsikkerhet

august 11, 2014
Jonas
, , , , , , , , , , ,
No Comments

Her om dagen oppdaget jeg plutselig at vi begynte å få veldig lite pålegg i fryseren. En titt i den andre fryseboksen avslørte at vi var tomme for både okse- og svinesteik og den siste røykte svinekammen var forsvunnet den også.

Sommeren er ikke akkurat høytid for steiker, grillmaten fyller kjølediskene ennå.

Noen svinesteiker av bog og skinke var å oppdrive, men de var veldig små. Det er ulempene ved at husholdningene er blitt mindre.

Hvor kommer du fra gisse-gissen?

Hvor kommer du fra gisse-gissen?

Med tanke på det oppstusset det har vært i forbindelse med sykdommer og spesielt dansk svin, gransket jeg etikettene mye mer nøye enn hva jeg pleier. På bog-steiken var opprinnelse land overhodet ikke nevnt, mens på skinke-steiken vaiet det norske flagget uten at jeg kunne se noe henvisninger til at dette kjøttet faktisk var fra Norge.

Jeg går for tiden og venter på at mine nye briller skal bli ferdige hos optikeren, men med tanke på skriftstørrelsen burde jeg vel ha tatt med et forstørrelses-glass …

Under årets landbruksoppgjør ble det diskutert frem og tilbake om viktigheten av å opprettholde norsk landbruk og i den forbindelse ble begrepet «matsikkerhet» flittig brukt. En forutsetning for i det hele tatt å snakke om matsikkerhet er at vi forbrukere i alle fall får vite hvor varen er produsert hen. Noe som jeg i min enfoldighet trodde at produsent/importør var pålagt ved lov.

Som pensjonert grafiker kan jeg få tilføye at den skriftstørrelsen som er vanlig på etiketter regnes som uleselig av oss.

Jeg har forsåvidt alltid vært svært bevisst på hva jeg kjøper, ikke bare når det gjelder mat, men nå synes det som om man må granske en hver vare før man kjøper. Et norsk flagg på etiketten betyr ingen verdens ting.

Eller for å henvise til min yrkesbakgrunn nok en gang. Kokeboken du kjøper har gjerne ord «Norsk» i tittelen og billedet på forsiden er gjerne fra et vakkert fjell landskap.

Boken sannsynligvis trykt i Latvia.

Det hører med til historien at det ikke ble noe svinesteik den dagen.

Layout mode
Predefined Skins
Patterns Background
Images Background