Stikkordarkiv: chilli

Taco og taco Fru Blom

For å si det rett ut. Jeg har null peiling på «Taco», og selv om jeg naturligvis har smakt retten så har jeg aldri vært videre begeistret verken for krydderet, kjeksen eller lefsene.

Utgangspunktet mitt denne gangen er lefsene, i mitt tilfelle potetkakene, og hva jeg kan få ut av dem. Min far var fantastisk til å lage potetkaker av restene fra middagen. De ble servert varme med smør og sukker til kaffen.

Jeg fikk lyst til å lage en ny variant av potetkaker med krydder og kjøttfyll.

6 Poteter (Amandine),
ca 2,5 dl blandet av halvparten hvetemel
og halvparten sammalt rug,
Fløte,
Ta litt av melblandingen, ca 1/2 Dl. og tilsett
2 toppete teskjeer hvitløkpulver,
1 strøken (noenlunde), mild Indisk karri,
1/2 teskje cumin,
1 teskje Timian,
2 teskjeer Vegeta (eller Allkrydder/salt),

Potetene skal "knirkes" med gaffel.

Potetene skal “knirkes” med gaffel.

Potetene skal «knirkes» med gaffel, i følge min far. Du har dem opp i en bolle etter de er «knirket» (most), ferdig. Jeg kan ikke huske at min far sa noe om det, men jeg har fra pålitelig «bondekone»-hold fått vite at det er svært viktig at potetene er varme når du setter igang arbeidet med deigen.

 

Nå er ikke jeg noen kløpper med deig, det er svært sjelden at jeg baker noe.

Jeg gjorde følgende erfaringer; Jeg blandet rug med hvete fordi hvete har mer bindingsevne. Nå gikk det med så mye mel til utbakingen at jeg kunne like godt hatt 2,5 dl med rug og så brukt hvetemel til å kna deigen med. Hvor mye fløte som gikk med kan jeg ikke si eksakt, men jeg vil tippe litt i overkant av 1/2 dl. Jeg fikk laget en noenlunde jevn pølse, men måtte «pøse» på med mel. Spesielt når jeg begynte å kjevle dem ut.

Et tips, for å få dem fra bakefjølen til steikepannen brukte jeg en tallerken med et tynt lag mel til å «frakte» potetkakene med. Så lot jeg dem gli forsiktig ned i steikepannen ved hjelp av en steikespade.

I begynnelsen var det litt fiklete, men stort sett gikk det greit.

Den første potetkaken gjorde meg en smule mismodig ...

Den første potetkaken gjorde meg en smule mismodig …

Kombinasjonen av en tørr (men meget, meget godt innsteikt), steikepanne og induksjonskomfyr er lite heldig. På slutten pep og bar komfyren seg hele tiden …

Lefsene, eller potetkakene, blir lagt på en tallerken under et reint klede. Det er ikke viktig at disse er varme.

Så var det fyllet.

Det er ikke mange ingredienser.

Det er ikke mange ingredienser.

700 gr ca Svin flatbiff,
800 gr ca  Røykt bacon,
6 store sjampinjonger,

Sjampinjongene hadde jeg renset, kuttet og stekt i biter dagen før. De skal ikke i gryten før kjøttet er ferdig. Ja, jeg brukte min nye støpejernsgryte, den passet godt til formålet.

Dagen før hadde jeg også lagt flatbiffen i marinade.

Et par desiliter rapsolje, jeg bruker kun olivenolje til salater og ris, et par skjeer vanlig husholdingseddikk, en klunk soyasaus, et par teskjeer «Dijon» sennep, en raus teskje med hvitløksmasse og til slutt saften av en sitron. Husk at det er viktig med doble plastposer, samt å oppbevare kjøttet i en skål. Snu og vend på posen med jevne mellomrom. Et halvt døgn er om oftest nok til en slik marinering.

Små porsjoner av gangen er viktig!

Små porsjoner av gangen er viktig!

Jeg steker kjøttet i porsjoner, flatbiff og bacon blandet, i raps olje og «Melange». Ta ikke for store porsjoner ad gangen, da blir kjøttet kokt og ikke steikt. Når stekingen er ferdig inneholder gryten en herlig blanding av fett med ulike smaker, da er det på tide å hive på løken og å brune den.  Når løken har nådd den rette gyllenbrune fargen tømmer du først noen desiliter vann på slik at løken koker inn sammen med steikerestene i gryten. Da er tiden kommet til å helle kjøttet tilbake, fylle på litt mer vann. Ikke for mye, det skal ikke dekke kjøttet helt. En kjøttsuppe-buljong terning får også plass. Et par omganger med pepperkvernen er på  sin plass, men ikke «Vegeta» eller salt. Vent og smak deg frem etter en times koking.

I mitt tilfelle gjorde marinaden sitt til at det verken var nødvendig med salt eller noe annet krydder.

En temmelig enkel saus.

En temmelig enkel saus.

Nå er det på tide å sette i gang med «Tacosausen».

To bokser hakkete tomater med chilli, en finkuttet løk, 1/4 bunt selleristenger blir finstrimlet og en hel rød paprika blir kuttet i små stykker.

Alt blir satt til å koke, med en teskje hvitløksmasse, en teskje oregano, og en teskje «Vegeta». 1/4 teskje tørket chilipulver blir litt nølende satt til. Verken min kone eller jeg er så veldig glad i en for dominerende chilli smak. Det skulle vise seg at jeg var nødt til å blande inn to spiseskjeer flytende honning for å ta vekk «kantene» av chilli.

Hvor lenge det skal koke er egentlig opp til kjøttet, når det er ferdig er også sausen ferdig. Det gjenstår bare å jevne begge deler med «Maizena».

Mens det står og putrer på komfyren har du god tid til å «lage» salaten. I slike tilfeller som dette kjøper jeg ferdigblandet og vasket salat, tilsetter den litt farge i form av paprika og tomat. En boks ananas blir helt over, med sø og saften av en halv sitron går samme vei. En lett blanding med salatbestikket og salaten er ferdig, med dressing og alt. Den blir satt i kjøleskapet mens du venter på det andre.

Du kan jo bruke tiden til noe annet mens du venter, skrive et blogginnlegg for eksempel …

Vel, hvordan ble så resultatet?

Det var vel så som så med utseendet.

Det var vel så som så med utseendet.

Utseendet på potetkakene ble vel så som så. Jeg har nok mye å lære på det området. Kanskje jeg skal kjøpe meg en takke til å steike lefser på?

Når det gjelder smaken må jeg få lov til å skryte litt av meg selv (min kone syntes i hvert fall det), det var de mest smakfulle lefsene eller tortillaene vi noen gang hadde smakt.

Det var ingenting å si på smaken, det frister til gjentakelse!

Det var ingenting å si på smaken, det frister til gjentakelse!

Og selv om det kanskje var lite som minnet om en typisk fredags-taco så var det i alle fall et smakfullt og ikke minst mettende måltid. Så mettende at jordbærene med kremfløte som sto klar som dessert måtte vente til kaffen og den ble servert etter middagskvilen …

Sånn i ettertid kan jeg se at potetkakene kanskje ville sett mere delikate ut dersom jeg hadde kuttet ut rugmelet, men samtidig er jeg opptatt av at maten jeg lager skal være sunn. Hele retten ga meg lyst til å eksperimentere videre. Kanskje er poteter som «Amandine» totalt uegnet til potetkaker, men nypoteter var det eneste alternativet. De pleier å være uegnet til det meste unntatt å spises som de er. Når de «ordentlige» potetene kommer til høsten får jeg prøve på nytt.

Det morsomme er at restene ble en utmerket gryterett dagen etterpå.

Det morsomme er at restene ble en utmerket gryterett dagen etterpå.

Alt i alt. Det er dette jeg synes er gøy med matlaging og jeg blogger det selv om resultatet ikke var perfekt, visuelt sett. Forhåpentligvis er det noen av dere som får nye ideer av dette.

Brett opp ermene og lag potetkaker med smak!

Share

Lura´s laksesuppe

Bergensk fiskesuppe er viden kjent og berømmet. Det finnes utallige variasjoner av denne, selv om alle har det til felles at de er laget av pale (småsei). Min bestemor, «Bessa», var som med så mange andre retter også «berømt» for sin variant.

Dessverre har jeg aldri smakt den!

Da jeg var liten gutt og så hvordan hun gikk frem med koking av fiskehoder, avskjær og lever, ble jeg dårlig. Vi unger slapp å smake på det de voksne satt og «gasset» seg med. Vi ble aldri tvunget til å spise noe som helst mat. En barneoppdragelse som er blitt utskjelt av enkelte, men som jeg mener er eksemplarisk.

Det er faktisk første gang jeg kokt fiskekraft!

Det er faktisk første gang har jeg kokt fiskekraft!

Nok om det,

Jeg har lenge hatt lyst til å lage min egen fiskesuppe fra grunnen av. Toro sin «Bergensk Fiskesuppe» har jeg brukt mang en gang som basis for all slags påfunn. Og greit nok, den har sin plass i Norsk dagligkosthold og fullt på høyde med «Grandiosa».

Men som sagt. Idag har jeg altså lyst til å lage min egen oppskrift.

Over en viss tid har jeg samlet fiskerester og merkelig nok viste det seg at de hovedsaklig besto av laks, med litt innslag av røykt blåkveite. Jeg har blitt advart om å koke kraft på laks- eller ørret-rester fordi smaken lett vil bli dominerende. Som løsemiddelskadet tidligere storrøyker så må jeg si at jeg liker mat med sterk smak. Subtile smaks-nyanser som enkelte synes å glede seg over (eller kanskje de bløffer?), går meg hus forbi.

Siden vi bor i Sandnes, Norges mest hurtigvoksende by, der «alle» er oljesjeiker så synes jeg at siden suppen har et litt eksklusivt preg på grunn av laksen, så syntes jeg den burde få navn deretter.

Bydelen vi bor i er den nordligste delen av Sandnes og heter Lura, et navn som også har tradisjoner tilbake til sagaene. Så derfor ble navnet «Lura´s laksesuppe». Måtte du bli like viden kjent som din bror i min hjemby Bergen!

Til alvoret.

Jeg tror i grunnen ikke at du behøver å være kresen nå det gjelder utvalget av grønnsaker!

Jeg tror i grunnen ikke at du behøver å være kresen nå det gjelder utvalget av grønnsaker!

Fiskerestene sammen med et utvalg grønnsaker (se bildet), fikk koke med 2 teskjeer salt og 1 liter vann i omkring en time. I mellomtiden fikk fiskestykkene en omgang på steikepannen og der fikk de stå med varmen avslått etter at de hadde fått passende steikeskorpe. To store gulerøtter ble skåret i små biter, det samme med en halv persillerot, en kvart sellerirot, nesten en hel hvitløk i små biter og en middels rødløk i halve ringer.

I en skål for seg skar jeg opp tre grønne chilli av den meget milde typen, rød, spiss paprika og fire vårløk.

I morteren min knuste jeg to toppede teskjeer korianderfrø, noen biter muskatnøtt (jeg har et glass der jeg samler bitene når de blir for små til at jeg kan holde på dem på rivjernet), fire-fem einerbær. Litt rapsolje ble tilsatt for å gjøre knusingen enklere og tilslutt fikk blandingen tilskudd av en toppet teskje cumin (vær forsiktig med cumin, heller for lite enn for mye).

Den ferdigkokte blandingen ble silt, grønnsakene ble kastet, men fiskekjøttet ble renset og gikk tilbake i pannen. Sammen med de finskårne grønnsakene fikk suppen et nytt oppkok. Denne gangen tilsatt tre spiseskjeer soyasaus og en halv spiseskje Dijon sennep. Etter 15 minutters koking ble resten, den stekte fisken, vårløken og paprikaen tilsatt. I tillegg til to spiseskjeer flytende, tyrkisk honning og fire spiseskjeer eddik. Jeg bruker bare vanlig husholdningseddik til alt!

Jeg måtte etterfylle med mer vann, så totalt gikk det med 1,4 liter vann til suppen. Etter noen minutter ble de stekte fiskestykkene lagt i og alt ble varmet i et par minutter. Dermed var suppen ferdig!

Jeg valgte å seike lakses for å få mere konsistens.

Jeg valgte å steike laksen for å få mere konsistens.

Fordi paprikaen og vårløken fikk så kort koketid ble det en «himmelsk» ettersmak.

Som en advarsel, dette er ingen suppe som egner seg som forrett. Laksestykkene samt den fyldige smaken minnet mer om kjøttsuppe enn en typisk fiskesuppe.

Skal du servere den til fest, noe den ville egnet seg til, ville jeg valgt en litt fyldig rødvin fremfor den tradisjonelle hvitvinen! Selv valgte vi en middels “Merlot”, siden det er påske.

 

Og da var altså "Lura´s laksesuppe" født!

Og da var altså “Lura´s laksesuppe” født!


Lykke til!

Share

Løksuppe à la, ja hva?

I går skrev jeg om mitt prosjekt «tømme fryseboks» og etter gårsdagens raid satt jeg igjen med en del kjøtt og en hel del førsteklasses kraft. Tanken var å lage en anderledes løksuppe.

Tanken var god, men det gjør ikke maten bedre for det!

Jeg har laget løksuppe mange ganger, men skal man tømme frysebokser så skal man tømme osv. Pizzaost innkjøpt til eksperimenter med hjemmelaget pizza (som ble med tanken), ga meg ideen om gratinert løksuppe og etter en del internett-research fant jeg en spennende (om man kan bruke et slikt ord i denne sammenhengen), oppskrift på krutonger.

Jeg synes ofte at bildene av ingrediensene er best!

Jeg synes ofte at bildene av ingrediensene er best!

Kraften ble hellet i gryten, kjøttet ble kuttet i terninger, to grønne chilli og en jeg-vet-ikke-hva-de-kalles paprika, ble renset og gikk bitvis samme vei.

Rødløken ble kuttet i ringer og fikk surre seg myk i olje (raps). Gul-løken ble kuttet i halve og fikk surre i olje og margarin på sterkere varme. Tre skjeer med flytende honning sto for glaseringen og denne løken ble steikt gyllenbrun. I tillegg ble mesteparten av en hel hvitløk kuttet i biter og gikk rett i gryten uten noen form for steiking (det er vanskelig å steike hvitløk med godt resultat).

Det hele fikk koke i bortimot 30 minutter.

Vi kjøper brødet vårt oppskåret på bakeriet like ved siden av og fryser det. Skivene i endene av brødet pleier å være små så jeg tok en del av disse og kuttet pent i terninger. Vi bruker grovt brød med hele korn, jeg forstår egentlig ikke hvorfor krutonger på død og liv skal være laget av loff. Disse ble rørt i en blanding av olje, 3-4 skjeer, en teskje tørket timian, to teskjeer hvitløkspulver (Rajah) og en spiseskje grovt salt.

Så satte jeg krutongene i ovnen på 180 C i ca 20 min, rørte litt rundt i krutongene for å få jevn steiking,

Suppen begynte å bli ferdig kokt, jeg hadde tilsatt salt og litt soyasaus og så gjorde jeg følgende feil: Jeg tilsatte rosmarin, timian og oregano. Alle tørket og alle en teskje.

Som min kone uttrykte det; bildene ble jo bra!

For all del, det var spiselig, men med alt for mye smak.

For all del, det var spiselig, men med alt for mye smak.

To suppeskåler ble tilsatt krutonger og dekket av pizzaost og deretter plassert under grillen til de var jevnt gylne.

For å være ærlig, det ble alt for mye smak!

Vi forsøkte også en tallerken hver med suppe uten krutonger og ost, det var bedre.

Men alt i alt, på en skala fra en til fem, en klar ener!

Share