Stikkordarkiv: bibringe

Sosekjøtt, norsk mat med tradisjoner

I likhet med alle gamle norske matretter så er det sikkert like mange oppskrifter på sosekjøtt som det er matbloggere, husmødre og fedre. Det som overrasket meg var at når det gjaldt sosekjøtt så var det svært mange oppskrifter som nærmest var for gryteretter å regne, renskåret oksekjøtt i terninger og til og med noen med bibringe som utgangspunkt!

Alt klart til middagen ...

Alt klart til middagen …

Ikke et vondt ord om bibringe. Det er et fantastisk utgangspunkt for kjøttsuppe.

Jeg er imidlertid vokst opp med høyrygg, enten stekt på stekepanne eller i ovn, og så kokt så lenge at den «detter fra hverandre». Den skal kunne spises uten gebiss (et godt tips dersom du har …). Høyrygg har også bein, noe som er en viktig bestanddel for smaken på sausen, eller «sosen» i dette tilfellet.

Tilbehør varierer sterkt, denne gangen valgte jeg kålrabistappe, delvis fordi vi hadde kjøpt inn for mye til jul. I tillegg gulerøtter skåret i skiver sammen med langløk og kokt med en buljongterning i vannet.

Som alltid når det gjelder mat så kan ikke jeg dy meg for å eksperimentere litt. Kjøttet ble smurt inn med «Teriyaki» saus dagen før og i motsetning til det normale, valgte jeg denne gang å lage en fløtesaus (rester fra jul), i stedet for den tradisjonelle brune sausen.

Jeg lager brun saus med meljevning, har aldri hatt en flaske med sukkerkulør i huset. Denne gangen fikk den foruten 1/3 med kremfløte, et par teskjeer tomatpuré, Dijon sennep, en teskje indisk karri og en Toro klar kjøttsuppe buljong. I tillegg til nykvernet pepper naturligvis og en desj med soyasaus. Noen løk, glasert med tyrkisk honning, ble frest før kjøttet og tilsatt sausen.

I bunn og grunn en meget enkel rett!

I bunn og grunn en meget enkel rett!

Så var det bare å steke kjøttet passelig brunt, ha det opp i sausen og la det småputre for seg selv.

Alt her passer seg selv, utenom potetene. Dem bør du jo ha noenlunde tiden på.

Ellers? En ypperlig søndagsmiddag, selv på en torsdag.

Og forresten, et riktig Godt Nyttår og masse god mat til dere alle!

Share

Brennsnute, kjært barn har mange navn

«Brennsnute» var for meg et helt ukjent begrep inntil jeg oppdaget at det faktisk er oppskrifter bak etiketten på «Coop» sine pakker med kjøtt. Utrolig! Jeg har ikke tall på hvor mange slike pakker jeg har gjort kål (og det i ordets rette forstand også), i årenes løp.
Godt at jeg ennå er ung nok til å lære noe nytt …

"Brennsnute" er sunt, godt og mettende.

“Brennsnute” er sunt, godt og mettende.

Etter sigende skal navnet på denne suppen stamme fra Nord-Vestlandet, Sunnfjord eller Sunnmøre, men slik kjøttsuppe lages over hele landet. I sin reineste form, slik jeg har laget den i dag er det en suppe kokt på storfe-kjøtt og grønsaker.
Alt i alt en gammel, tradisjonsrik Norsk matrett. I det virkelige liv er den atter et eksempel på hva du kan gjøre ut av rester.
Hva navnet betyr er mere uklart. På en eller annen blogg om strikking (!), ble det nevnt at suppen skulle serveres så varm at du kunne «brenne snuten» på den. Det er en forklaring jeg finner all grunn til å tro på.

Akkurat som «Spikersuppen» …

Å følge noe oppskrift i dette tilfellet er bare tøv. «Man tar det man haver». Godt blir det nesten uansett!

På nettet har jeg (utrolig nok på ambisiøse matblogger), funnet flere oppskrifter som baserer seg på posesuppe, frosne lapskausblandinger og diverse former for pølser. Greit nok det, men styr unna et  navn som er blitt et begrep.

I mitt tilfelle hadde jeg en pakke med i overkant av kiloet med oksebog og ca kiloet med bibringe. Det er gjerne ikke så mye kjøtt på bibringe, men for en fylde og smak den setter på supper! Dagen i forveien la jeg et par desiliter gule erter og like mye byggryn i bløt. Ertene i romtemperatur og byggrynene i kjøleskapet.
Husk å skyll begge deler meget godt før bruk. Byggrynene kan du godt la koke en halvtime for seg selv.

Siden jeg fremdeles må være forsiktig med å stå, la jeg ertene og byggrynene i en vid, lav panne og helte to liter vann over. Jeg heiv oppi to stykker «Toro» buljongterninger, passelig med grovmalt pepper og en grovkuttet gul løk. Siden dette er en Norsk rett lot jeg denne gangen være å blande inn noe eksotisk.

Kjøtt, erter og byggryn lar du trekke for seg selv i alle fall i noen timer. I mellomtiden kutter du grønnsakene du vil ha opp i og der har du et utall varianter.
Jeg er ganske konservativ enkelte ganger og mener at gulerot, sellerirot og enda mere løk er et «must».

Når kjøttet har kokt så lenge at det har skilt seg fra beinet fisker du det ut av pannen og skjærer det i passende biter før du får det tilbake i suppen igjen.
Supper som denne kan koke nesten så lenge som det passer deg. De blir bare bedre og bedre.
Grønnsakene har du i når du mener du har en halvtime igjen til servering.

Jeg liker ikke å blande inn kålrabi, dersom du lager mye suppe på en gang gjør kålrabien suppen fort bedervet. Få den i kjøleskapet med en gang. Kål går rimelig greit.
Om du vil kan du godt tilsette poteter, men uten er dette faktisk en lavkarbo rett! Full av riktig energi og rikelig med proteiner og vitaminer.

Dette er ingen sommersuppe, men med det været vi har nå for tiden har vi et snev av høst i luften. I morges var det faktisk kaldt!

Jeg bruker ofte å lage kjøttsupper, og oksebog, høyrygg og bibringe er råvarer jeg liker veldig godt og som kan brukes til utrolig mange typer retter. I dette tilfellet der erter er blandet inn ville jeg nok valgt røykt svinekjøtt, saltkjøtt eller endog pølse (så lenge den ikke er Dansk … ), fremfor storfekjøtt.

Uansett, godt, mettende og sunt. Da er vel hensikten med middagen oppnådd?

 

 

 

 

Share