Stikkordarkiv: bestemor

Grønn ertersuppe – er sommeren over?

Jeg har i grunnen aldri forstått hvorfor det er så mange som forbinder supper med høsten eller kjølige vinterkvelder.
De aller fleste spiser varm mat til middag om sommeren også.
Når det gjelder akkurat grønn ertersuppe så kan den også lages kald,
men da kan du ikke ty til de vanlige tørkete, grønne ertene.
I mangel på ferske erter i vårt land må du nok i så fall bruke frosne erter.

Men, det er en annen oppskrift.

Denne suppen krever ikke mye arbeid av deg!

Denne suppen krever ikke mye arbeid av deg!

At det å lage ertersuppe fra grunnen av blir sett på som vanskelig eller tidkrevende av mange, er for meg uforståelig. Det «vanskeligste» med hele suppen er at ertene må ligge i bløt et døgn ved romtemperatur før koking. Det er altså ingen rett du finner på å lage på impuls.

En pakke tørkete erter, det være seg gule såvel som grønne, koster i overkant av fem kroner.
Til en pakke trenger du to hele løk og en stor (kvart), bit sellerirot (løk og sellerirot er helt avgjørende).
Noen gulrøtter, kraft (eller buljong), malt svartpepper. Noen bruker også urter av ymse slag. Det gjør ikke jeg.
Vanligvis hiver jeg alt sammen i en gryte og lar den koke til alt er mørt. Denne gangen bestemte jeg meg for å lage en litt «penere» utgave av suppen.

Ertene hadde lagt i bløt de foreskrevne tidene, bløte-vannet ble tømt ut (Viktig!!!), og ertene ble grundig skylt i et dørslag.
Noen rester av røykt svineknok fra middagen dagen før. Et stykke bacon fra bunnen i fryseboksen. Kjøttet ble skåret i terninger og satt til kok for seg selv. Kokevannet var uten noen form for tilsetninger.
Ertene ble tilsatt kraften (se http://loeken.se/matte-kraften-vaere-med-dere/ ), samt litt vann. Det er viktig at det ikke blir for mye væske under kokingen. Har du ikke kraft bruker du selvfølgelig buljong, det gjør jeg selv også. Jeg ingen fanatiker!
Gulrøttene ble skrelt og skåret i biter. Også bare tilsatt vann. Dette er det siste du koker, 4 – 5 min maks!

Når kjøtt og erter er ferdig-kokt, at ertene slipper skallet er tegnet på det, bruker du en stavmikser og gjør ertene så glatte som mulig. Kokekraften fra kjøttet blir helt i og rett før servering blir gulrøttene kokt opp og også dette kokevannet blir tilsatt ertene. Noen runder med pepperkvernen og suppen blir klar for servering.

En enkel, velsmakende, mettende og ikke minst billig middagsrett!

En enkel, velsmakende, mettende og ikke minst billig middagsrett!

Min bestemor ville nok reagert på måten suppen ble servert på, men på denne måten beholder gulrøttene sin egenartete friskhet. Kjøttet kom virkelig til sin rett og ertersuppen var i følge min kone «den beste hun hadde smakt».

Ikke dårlig! Hennes bestemor var også legendarisk på kjøkkenet …

Share

Bestemors koteletter i brun saus

Tradisjonell søndagsmiddag med vri, kan også brukes midt i uken!

Tradisjonell søndagsmiddag med vri, men kan også brukes midt i uken!

Jeg tror nok min bestemor ville blitt lettere fornærmet dersom mine induksjonssstekte (og kokte), koteletter ble presentert som hennes. Delvis fordi hun som regel stekte kotelettene i stekeovnen og sausen ble laget utenom, men det er en helt annen oppskrift.

Likevel likte jeg overskriften, det kan jo henspeile på en annens bestemor.

I mitt forsøk på å bli venn med en induksjonskomfyr har jeg gått alle gradene fra hardkokte egg (de kokte selvfølgelig over), til brun saus (som ble alt for lys), til at jeg nå begynner å få teken på det.

Følgelig ble min første «induksjonsoppskrift» rett og slett tradisjonelle, stekte koteletter, kokt ut i brun saus.

Dagen før stekte jeg 5 middels store champignoner skåret i skiver, lett lysebrune. Da soppen ble kald skar jeg skivene i passende små biter.

 

En del forberedelser gjøres dagen før - hele middagen kan lages på forhånd.

En del forberedelser gjøres dagen før – hele middagen kan lages på forhånd.

3 ikke så veldig små løk i ringer, ble glasert med flytende honning og stekt til de ble nokså mørkebrune (husk å holde løken i stadig bevegelse).

Dagen etter laget jeg først den brune sausen, Melange margarin, ca. 100 gr, smeltes over passende sterk varme og tilsettes ca. 1,5 dl hvetemel under omrøring, når smøret er begynt å anta en lysebrun farge.

RØR HELE TIDEN!

Jeg øker varmen når melet er rørt ut og rører til jevningen er blitt mørkebrun. Pass bare på at den ikke bli brent. Er uhellet ute er det like greit å starte på nytt. (Når jeg driver med slike ting nekter jeg å bli forstyrret!).

Når fargen er der tar du pannen vekk fra platen og tilsetter kaldt vann – ikke for mye – bare nok til at du kan røre jevningen glatt. Har du kald kraft kan du tilsette dette, jeg måtte nøye meg med Toro´s suppebuljong (helt OK, men jeg foretrekker kraft). Pannen setter du på platen igjen, med nedsatt varme, tilsetter soppen og løken (som nå har fått selskap av en hel hvitløk, skåret i skiver), og rører mens du forsiktig øker varmen. Etter hvert som sausen tykner til igjen setter du til fløte, 1/3 kremfløte brukte jeg, og trenger sausen mer væske så fortsetter du med kaldt vann eller kraft.

Når sausen er stabilisert er tiden til å kverne en passelig dose pepper og tilsette de krydderne du liker. Jeg brukte to teskjeer mild indisk karri, en drøy teskje Dijon sennep og ingenting mer (husk at honningen i løken kommer tydelig frem i sausen).

Mens sausen putrer på svak varme er tiden kommet til kotelettene.

De har fått ligge til de har antatt romtemperatur, meget viktig, og de har fått et tynt dryss løksalt samt et lett dryss Tandoori Masala.

Egentlig er det ikke riktig å bruke karri i samme rett som du bruker Tandoori Masala, men jeg synes det går helt fint. Uansett, det er jeg som skal spise maten og jeg bryr meg om hva jeg (og selvfølgelig min kone), liker.

Kotelettene stekes over middels sterk varme, vendes ofte, til de har fått en pen gyldenbrun farge.

Når de har fått det, legges de i sausen og småkokes i ca. 1 time, mens du gjør resten.

Det er en mengde ting som går sammen med denne formen for koteletter, men denne gangen valgte jeg kålstuing.

Det er en svært lite krevende rett, utmerket til induksjonsbruk ...

Det er en svært lite krevende rett, utmerket til induksjonsbruk …

Det er enkelt som fot i hose.

En middels stor hodekål strimles i passende tynne strimler. Kokes i saltvann til den er skikkelig mør, ca 30 – 45 min.

Noen gulerøtter 4 – 5 stk skrelles og kuttes i skiver. De kokes for seg selv i en liten panne, vann tilsatt 1 Toro Suppebuljong, pluss en klype salt (du kan også tilsette forskjellige krydder, alt etter hva du liker – eksperimenter  det er gøy!). Koketiden avhenger veldig avhengig av hvordan du liker det. I dette tilfellet lot jeg det koke i en halv time.

Sil av kokevannet, det skal brukes til sausen.

Vanlig hvit saus, jeg bruker smørjevning, men du kan selvsagt jevne med potetmel eller maizena dersom du ønsker å holde kaloriene på avstand.

Når alt er ferdig vender du først gulerøttene inn i kålen, så sausen. Det gikk ca 1 liter til kålhove mitt …

Nå skulle maten være ferdig, jeg har ikke nevnt potetene, men de klarer du uten oppskrift.

Et lite hjertesukk til slutt.

Hvorfor lager de induksjonskomfyrer med blank svart overflate?

Bare ved å slå på komfyren har du skitnet den til.

Jeg håper dette blir en like stor flopp som mikrobølgeovnen …

Share

Jeg har alltid likt å lage mat

Jeg var så heldig å vokse opp med min bestemor i familien og fra hun slapp meg til på kjøkkenet da jeg var ganske liten og nærmest fikk «frie tøyler», har jeg likt å lage mat. I tillegg fikk jeg usedvanlig mye kokekjøkken (det er vel et fremmedord i dag), på barneskolen og som om det ikke var nok fikk jeg gleden av å ha hele Norges husmor, Ingrid Espelid, som lærer en kort stund på ungdomsskolen.
Tanken på å lage en egen blogg om mat har lagt i hodet en god stund nå, men det var faktisk debatten om Sylvi Listhaugs uttalelser om svin som fikk meg til å gå igang med nå.
Norsk tradisjonsmat er truet, fra flere hold enn muslimer. Falske «matprofeter» er de farligste, spør du meg.
På Twitter kom jeg over et innlegg «Allergimat er ikke lik sunn mat», fra bloggen «Milkshake», skrevet av Kaja Helland-Kigen. Selv ble jeg svært dårlig i fordøyelsen under et sykehusopphold, før jeg oppdaget at jeg spiste glutenfritt brød. Fikk vite at jeg kunne velge og ble bra igjen.
Norsk tradisjon er mye mer variert med hensyn til mat enn hva folk tror eller lures til å tro. Besøk til andre land og et kjøkken som likner mer på et kokebokbibliotek og maskinpark, er med på å underkjenne norsk matkultur.
Min far var ganske «konservativ» i matveien. Da min mor for første gang serverte spaghetti til middagen, utbrøt han: «Kor fanken e potetene?». Og da jeg i voksen alder inviterte min mor og han ut på Kinesisk restaurant, så han (ganske imponert), «kineserne må være verdens beste i å lage lapskaus!».
Med dette som bakteppe går jeg med krum hals i gang med «Løken»

Share