Kategoriarkiv: POLITIKK

Å planlegge måltidene er også miljøvern

I min barndom og ungdom var de fleste husmødre hjemmeværende og de styrte matlagingen fullstendig på egenhånd (selvsagt).
Tidene har forandret seg, i dag er kvinner og menn mere (ikke helt), likestilte og i dag er det faktisk ganske mange menn som tar seg av matlagingen.
Det kan være flere grunner til det, kanskje har kvinner langt hardere arbeidsdag enn menn?
Kanskje er husarbeid i dag mere fordelt på evner og interesser …

raspeballer-1400px

En ting jeg vil trekke frem fra min barndom er sammenhengen i matstellet.
At rester ble tatt vare på og brukt var en selvfølge.

I dette innlegget vil jeg bruke raspeballer, saltkjøtt og ertersuppe som eksempler på dette.

Raspeballer var ingen «torsdagsmat» hjemme hos oss. Tatt i betraktning at det var mye mere tungvint å lage dem. Raspe for hånd, det var forresten min jobb fra jeg var ganske liten, det var ikke gjort i en håndvending slik som i dag. Den gang var dette en rett som ble servert om søndagen. Og selvsagt var restene middagen på mandag.
Det er svært vanskelig å beregne akkurat nok raspeballer (om du lager dem av poteter), slik at du risikerer å sitte igjen med både saltkjøtt og potetballer. Da er ertene uvurderlige!

Legger du dem i bløt så er det bare å sette igang å lage ertersuppe med rester av både det ene og andre i. …
Erter er billige og resten av middagen kunne endt som matavfall, så du sitter i stedet tilbake med middag i fire dager!
(Eller mer om du vil).

Enklere suppe skal du lete lenge etter ...

Enklere suppe skal du lete lenge etter …

Noen gulrøtter, en «gjenglemt» persilledusk. Mulighetene til variasjon er «uendelige». Selvsagt har du tatt vare på kraften fra kjøttet 😉

Og siden ingrediensene tåler litt av hvert i et kaldt kjøleskap, kan du spandere på deg et og annet måltid av noe annet innimellom.
Selvsagt kan du fryse ertersuppen, raspeballene aleine tåler ikke det så godt.

Dette kaller jeg ressursutnytting,
nesten så godt som ingenting går til spille.
Med unntak av bein, potet- og grønnsak-skrell er det forsvinnende lite matavfall fra vår husholdning.

Og det er miljøvern!

Share

Svin, typografi og matsikkerhet

Her om dagen oppdaget jeg plutselig at vi begynte å få veldig lite pålegg i fryseren. En titt i den andre fryseboksen avslørte at vi var tomme for både okse- og svinesteik og den siste røykte svinekammen var forsvunnet den også.

Sommeren er ikke akkurat høytid for steiker, grillmaten fyller kjølediskene ennå.

Noen svinesteiker av bog og skinke var å oppdrive, men de var veldig små. Det er ulempene ved at husholdningene er blitt mindre.

Hvor kommer du fra gisse-gissen?

Hvor kommer du fra gisse-gissen?

Med tanke på det oppstusset det har vært i forbindelse med sykdommer og spesielt dansk svin, gransket jeg etikettene mye mer nøye enn hva jeg pleier. På bog-steiken var opprinnelse land overhodet ikke nevnt, mens på skinke-steiken vaiet det norske flagget uten at jeg kunne se noe henvisninger til at dette kjøttet faktisk var fra Norge.

Jeg går for tiden og venter på at mine nye briller skal bli ferdige hos optikeren, men med tanke på skriftstørrelsen burde jeg vel ha tatt med et forstørrelses-glass …

Under årets landbruksoppgjør ble det diskutert frem og tilbake om viktigheten av å opprettholde norsk landbruk og i den forbindelse ble begrepet «matsikkerhet» flittig brukt. En forutsetning for i det hele tatt å snakke om matsikkerhet er at vi forbrukere i alle fall får vite hvor varen er produsert hen. Noe som jeg i min enfoldighet trodde at produsent/importør var pålagt ved lov.

Som pensjonert grafiker kan jeg få tilføye at den skriftstørrelsen som er vanlig på etiketter regnes som uleselig av oss.

Jeg har forsåvidt alltid vært svært bevisst på hva jeg kjøper, ikke bare når det gjelder mat, men nå synes det som om man må granske en hver vare før man kjøper. Et norsk flagg på etiketten betyr ingen verdens ting.

Eller for å henvise til min yrkesbakgrunn nok en gang. Kokeboken du kjøper har gjerne ord «Norsk» i tittelen og billedet på forsiden er gjerne fra et vakkert fjell landskap.

Boken sannsynligvis trykt i Latvia.

Det hører med til historien at det ikke ble noe svinesteik den dagen.

Share

Kva seier bonden?

«Bente Gro M. Slettebø i Rogaland Bondelag sier i følge NRK Rogaland at når Ylvis-brødrene kan få hele verden til å lure på hva reven sier, må det også være mulig å få folk og politikere til å bli nysgjerrige på hva bonden sier.»

Fora dyr, hauste korn

Fora dyr, hauste korn

Jeg tviler sterkt på at verken Sylvi Listhaug eller resten av regjeringen vil la seg påvirke av «Kva seier bonden». Likevel, den er meget godt laget og har att på till spredd seg til andre land. Ikke så rart, budskapet i filmen er jo ganske aktuelt i de fleste land.

Også den amerikanske versjonen er bra.

Også den amerikanske versjonen er bra.

Av en eller annen grunn blir bøndene mer eller mindre tatt som en selvfølge, noe som Rogaland Bondelag sier på en humoristisk måte at de ikke lenger vil finne seg i. Nedbyggingen av matjord i et land som har så lite, men akk så mye fjellgrunn, er en katastrofe for fremtidens generasjoner. Tanken på å rive kornsiloene er helt vannvittig.

Denne regjeringen har allerede vist med all tydelighet at den vender folkemeningen ryggen.

Derfor må vi bli tydeligere.

Derfor bør vi alle støtte opp om bøndene og deres krav!

Share