Kategoriarkiv: Svin

Kjøttgryte med løk og bacon

Det kan virke som om “LØKEN” har tatt seg en uvanlig lang sommerferie i år.
Det har jeg ikke! Uhellet var ute for noen uker siden, jeg snublet og falt stygt.
Selv om jeg ikke tror det er noe alvorlig så føler jeg meg ennå ganske mørbanket …

I tillegg var jeg så uheldig at jeg klarte å dra min kone med i fallet.
Så for en gangs skyld har kostholdet vårt bestått av ferdigmat og halv-fabrikata i en periode.
Lærerikt …

Her har du alle ingrediensenee

Utgangspunktet for denne gryteretten er ca 900 gr høyrygg uten ben og 600 gr bacon. I tillegg kommer masse løk: Sjalottløk, hvitløk og vanlig løk.
Det finnes jo ikke noe egentlig «oppskrift» for denne retten.
Vi hadde tilfeldigvis svært mye løk så jeg begynte med å surre sjalottløken over middels varme i gryten. Da jeg syntes den var passelig mør økte jeg varmen og tilsatte den ferdig skårne vanlige løken. Den ble bare surret blank, tilsatt 3 spiseskjeer flytende honning.
Hvitløken blir ikke stekt, bare skåret i fine skiver og tilsatt.
Som bildet viser var både bacon og høyrygg skåret i passelige biter og disse ble også stekt forsiktig.
Alt ble etterpå lagt tilbake i jerngryten og overhelt med en flaske eplemost fra Hardanger.
Jeg må tilstå at jeg er blitt mer og mer glad i denne eplemosten som basis i kjøttretter.
Mens gryten småkokte satte jeg til 3 spiseskjeer epleeddik.

Tiden?
La det nå endelig gå to timer med småkoking, gjerne mer. Kjøttet skal koke i stykker!

Råvarene til rotstappen

Jeg bestemte meg for å lage rotstappe til denne retten. Det er ingen oppskrift på dette, du tar hva du haver eller liker. Som du vil se av bildet har jeg valgt kålrot, gulrot, sellerirot, løk og stangselleri. Strengt tatt er ikke sistnevnte noen rotgrønnsak, men den gir en markant smak på stappen.
Overdriv ikke!
Har du for mye stangselleri i så blir den alt for dominerende.

Grønnsakene skjæres i biter og kokes i lettsaltet vann i ca tre kvarter. Etterpå heller du av alt vannet, la det dampe seg til grønnsakene er noenlunde tørre. Ha i en god klatt meierismør og stapp i vei.
(Fall ikke for fristelsen og bruk en stavmikser. Rotstappe skal se ut som den er stappet. Ikke som puré!)

Kokevannet kan du ta vare på. Godt å bruke både i saus og suppe.
Har du ikke salt i vannet er det godt som drikke når det er avkjølt!

Det ser gjerne ut som en «rot-i-hop» gryterett,
men den smaker utrolig godt
🙂

Share

Norsk Hamburger

Helt til slutten av 80-tallet hadde de
«Norsk hamburger» 
på menyen hos
«Wesselstuen» i Bergen.
Også andre spisesteder
her i byen serverte denne retten.

I 1975/76 gikk jeg på skole i Oslo og også der mener jeg at noen restauranter hadde denne «spesialiteten».
Under vignetten «Forgangne Retter» har jeg lyst til å presentere retter som ikke lenger er så vanlige.

 

For å slå det fast med en gang, denne «oppskriften» er først og fremst tatt med fordi jeg synes den er artig, dernest fordi et smørbrød behøver ikke alltid bare være et smørbrød …

“Norsk Hamburger”

Dersom jeg husker rett så besto «Norsk Hamburger» av svinesteik på en loffskive, surkål, poteter og brun saus. Retten ble betegnet som «åpent smørbrød». På «brune pub’er» der kaloriinntaket hovedsaklig besto av øl, var «Norsk Hamburger» for enkelte et meget godt alternativ til middag.

Jeg steikte flere svinesteiker, derfor ble det nokså meget steikesjy …

Svinesteik:

En skinkesteik, ca 1,5 kg, stekt i form på 125 grader («vanlig ovn» – ikke varmluft). I bunnen av formen 1 stor løk skåret i skiver og en hvitløk u/fedd. En buljongterning oppløst i 4 dl vann og et lett dryss timian og pepper.
Steiketiden ble i overkant av to timer og et kvarter.
Etter at steiken var tatt ut og ble avkjølt en stund lot jeg den surre litt i jerngryten slik at jeg fikk en fin steikeskorpe rundt det hele.
Så ble den pakket godt inn i aluminiumsfolie og plassert i kjøleskapet til neste dag. Gryten ble kokt godt ut og søet ble silt sammen med steikesjyen og satt i kjøleskap den også.

Sausen:

I nattens løp hadde fettet samlet seg på toppen av sjyen, det ble fjernet med en slikkepott. Smørjevning ble laget på sedvanlig vis, tilsatt vann, kjøttkraft og en boks med kokosmelk, 4 dl. Kokosmelken gir sausen et ganske stort løft smaksmessig. Sennep ble satt til, men ellers var sjyen så pass krydret at det var unødvendig med mer.
Vanligvis lager jeg nokså mørke brune sauser, denne gangen ble sausen relativt lys på en nærmest karamellaktig måte.
Smaksmessig minte den om karameller også.

I stedet for surkål valgte jeg «Østerriksk Kål», men denne gangen eksperimenterte jeg litt mere dristig enn forrige gang.

Østerriksk Kål:

1 middels stor rødkål,
1 stor løk,
2 hvitløk u/fedd,
2 teskjeer karve,
2 spiseskjeer flytende honning,
2 spiseskjeer epleeddik,
Et par omganger med pepperkvernen,
4 dl kjøttkraft eller buljong,
(jeg har brukt stekesjyen fra svinesteken),
La det hele koke opp og la det trekke i tre kvarter til en time,
Rør rundt med jevne mellomrom.

Som en kan se av bildet er dette altså en skive med svinesteik, servert med rødkål, poteter og brun saus. En uvanlig kombinasjon, ja vel, men resultatet var mettende, velsmakende og selv om min kone ristet litt oppgitt på hodet så må man si at det var vellykket.

Og – kanskje får nettopp DU noen ideer til et nytt smørbrød … 🙂

Share

Ovnsdampet røykt svinekam med eplemost og einerbær

Jeg har laget røykt svinekam på ulike måter et utall ganger.
I det siste har jeg fått en forkjærlighet for eplemost fra Hardanger.
Skarp og syrlig, men likevel med en enestående sødme!
Dagens «oppskrift» blir nok mest bilder og lite tekst.

Klar for ovnen, det ser litt tamt ut foreløpig …

 

Eplemosten gjør underverker!

Det er ikke mye arbeid som ligger bak denne retten, men jammen er det mye smak!
Røykt svinekam er forholdsvis rimelig mat, ofte er den på tilbud og akkurat denne fikk jeg 50% avslag på grunnet dato. Så det ble en altså svært så rimelig middag 🙂

Som du ser på bildet er beinet skåret fra kjøttet. Har du en skarp kniv og tungen beint i munnen, så er nok dette blant de letteste kjøttstykker å gjøre beinfri. Du behøver ikke å gjøre dette, men jeg skulle dampe steiken først og lokket kom ikke skikkelig på plass uten at beinene var fjernet. De fikk likevel plass nede i formen.
De er med på å sette smak og jeg liker dem kalde til kvelds som snacks …

Heldigvis har ikke min kone denne forkjærligheten for “snacks”

I tillegg til kjøttet kom to middels løk skåret i kvarte stykker og et par hvitløk. Noen einerbær, sånn ca 12-15, ble drysset nedi og omtrent litt over en halv flaske «Aroma» eplemost ble helt over. Lokket ble satt på plass og formen fikk plass midt i ovnen (den ble satt inn i kald ovn), temperaturen 180 grader og innstillingen satt til «vanlig» ovn.
Ikke varmluft.

Etter 40 minutter på 180 grader ble lokket tatt av og formen fikk stå til den totalt hadde stått der i to timer.
Mens kjøttet fikk hvile seg (under aluminiumsfolie), ble tilbehøret gjort klart.

Enkelt og greit

Sausen besto av søet fra formen tilsatt en boks kokosmelk (400 ml), et par omganger med såvel pepperkvern som salt. Noen skjer med tomatpure ble tilsatt, mest for fargens skyld, men selvsagt brakte også den et tilskudd til smaken. Etter et kort oppkok ble sausen jevnet med «Maizena».

Einerbærene satte sitt preg på det hele (jeg angret litt på at jeg ikke hadde knust dem først), men blandingen av syrlighet, søtsmak og kraften fra kjøttet var virkelig spesiell. Pent avrundet ved hjelp av kokosmelken.

Ovnsdampet røykt svinekam med eplemost og einerbær

Stort sett er det ikke annet å si enn at maten virkelig smakte og en stor del av æren for det tilskriver jeg «Hardanger» 🙂

Share

Julegrateng

Festen er ikke over
før restene er spist opp!

Vi er ikke av de typene som kjøper vettet av oss fordi det er jul.
En viss form for nøkternhet synes jeg er på sin plass uansett hvor mye vekt du legger på en hvilken som helst høytid.
Det er imidlertid vanskelig, for ikke å si bent frem umulig, å lage akkurat nok mat og dermed unngå rester.
Og rester tar jeg vare på, enten det er jul eller «bare en søndagsmiddag».

Mange ville nok dessverre kastet dette

Vi hadde to middager med pinnekjøtt, julaften og nyttårsaften, og en middag med svineribbe. Sistnevnte holdt i tre dager, men noe julepølse ble til overs. Noe stangselleri som allerede hadde begynt å henge med hodet og en tredjedels kremfløte som «gikk ut» på nyttårsaften. Som bildet viser så var der løk, hvitløk og vårløk (den ble innkjøpt for anledningen), og mest av alt – pinnekjøttkraft.

Pinnekjøttkraften er i sin alminnelighet ganske «svak»,  så jeg valgte å redusere den til ca halvparten. Deretter ble hvit saus laget på vanlig måte. Meljevning ble spedd med pinnekjøttkraft og kremfløte. Den ble holdt tykkere enn normal saus og det eneste krydderet jeg brukte var malt muskat og svart pepper.
I en bolle blandet jeg de finkuttete kjøttrestene med løk, hvitløk, vårløk og selleristenger. Åtte poteter ble skrelt, delt i to og kuttet i tynne skiver. Da sausen var ferdigtrekt (la den ikke koke med kremfløte i!), ble alt blandet godt sammen og helt over i en ildfast form.

Jeg var heldig med å beregne mengden

Steikeovnen ble satt på 180 grader varmluft, formen ble plassert midt i og tiden ble beregnet til en time på grunn av potetene.

Noen vil nok reagere på at jeg brukte poteter og ikke for eksempel makaroni.
Vel, det er en smakssak.
Vi er ikke særlig glad i pasta noen av oss og når jeg lager gratenger så bruker jeg alltid potet. «Før i tiden» var nok det også mest vanlig. Sikkert er det i alle fall at gratengen blir mer mettende med potet enn med pasta, men for all del. Denne retten kan, som alle de andre jeg skriver om, lages akkurat slik du vil selv 🙂

Og dermed var julen over for denne gang 🙂

Gratengen ble servert med frisk salat og smaken var mild, fyldig og riktig, riktig god!

For å trekke frem minus-siden: Jeg pleier å lage gratenger slik at toppen blir en tanke brun, i dette tilfellet ble pinnekjøttbitene som stakk opp litt for mye stekt. Akkurat denne ildfaste formen har lokk, og jeg innser at jeg skulle brukt det denne gangen.

Uansett, det ble middag til oss begge i to dager.

Og stappmette ble vi …

Share

Ovnssteikte røykeknoker med epler og eplemost, servert med rotstappe

Jeg har alltid likt røykeknoker, men det blir mest at vi har det som tilbehør til raspeballer eller koker dem sammen med ertersuppe.
I dag ville jeg har dem som hovedrett, dampe dem på lav temperatur (sånn ca 130 grader), dekt med folie i noen timer.
Og servert med rotstappe, det er jeg veldig glad i.
Det hørtes i alle fall deilig ut …

Klar til start!

Klar til start!

La oss ta rotstappen først.
Det jo som navnet sier en blanding av forskjellige rotgrønnsaker.
Hvilke, kan variere etter kokken, men jeg pleier å holde meg til kålrabi, sellerirot, gulerot, poteter (selvsagt) og løk. Jeg kjenner ingen andre som bruker løk til, men jeg liker den smaks-hevingen en får av den.
Slik stappe lager jeg alltid for flere dager ad gangen, og i dag kommer min sønn (rett fra arbeid), så da går der med en god del …

To knoker på nærmere 2 kg stykket blir skylt og svoren kutter jeg med en skarp, liten kniv. Omtrent som med svineribbe.
I steikebakken har jeg løk, sellerirot, gulerøtter og skrelte og oppskårne (i båter), norske epler.
Over det hele tømmer jeg en flaske eplemost fra Hardanger. Det var vanskelig å få tak i eplemost, eplejuice er ikke helt det samme. Under samlingen «kortreist mat» fant jeg det dog.

Steikeovnen holdt 130 grader, knokene var forsvarlig dekket med folie og da var det bare å vente.
Etter to og en halv time skrudde jeg temperaturen opp til 200 grader (over og undervarme), men lot fremdeles folien sitte på.
En halv time med 200 grader, folien ble tatt av (en god ide er å smøre knokene med olje, så sitter ikke folien fast), og etter ytterligere en time steketid var det på tide å ta knokene ut.

Grønnsakene fra steikebakken kunne nok utmerket vært brukt som tilbehør, men siden jeg hadde bestemt meg for rotstappe silte jeg av steikesjyen og lot dem være til en seinere middag.

Ovnssteikte røykeknoker med epler og eplemost, servert med rotstappe

Ovnssteikte røykeknoker med epler og eplemost, servert med rotstappe

Og for en steikesjy!
Kraften fra knokene og grønnsakene blandet med denne eplemosten var simpelthen fantastisk.
En «Maizena»-jevning var nok og selv om sausen ikke synes så godt på bildet så var den virkelig fremtredende på smaken.

Vel, vanskeligere var det ikke og vi hadde en koselig, velsmakende og ikke minst mettende, middag alle tre.

Share