Kategoriarkiv: Saus

Ovnsdampet røykt svinekam med eplemost og einerbær

Jeg har laget røykt svinekam på ulike måter et utall ganger.
I det siste har jeg fått en forkjærlighet for eplemost fra Hardanger.
Skarp og syrlig, men likevel med en enestående sødme!
Dagens «oppskrift» blir nok mest bilder og lite tekst.

Klar for ovnen, det ser litt tamt ut foreløpig …

 

Eplemosten gjør underverker!

Det er ikke mye arbeid som ligger bak denne retten, men jammen er det mye smak!
Røykt svinekam er forholdsvis rimelig mat, ofte er den på tilbud og akkurat denne fikk jeg 50% avslag på grunnet dato. Så det ble en altså svært så rimelig middag 🙂

Som du ser på bildet er beinet skåret fra kjøttet. Har du en skarp kniv og tungen beint i munnen, så er nok dette blant de letteste kjøttstykker å gjøre beinfri. Du behøver ikke å gjøre dette, men jeg skulle dampe steiken først og lokket kom ikke skikkelig på plass uten at beinene var fjernet. De fikk likevel plass nede i formen.
De er med på å sette smak og jeg liker dem kalde til kvelds som snacks …

Heldigvis har ikke min kone denne forkjærligheten for “snacks”

I tillegg til kjøttet kom to middels løk skåret i kvarte stykker og et par hvitløk. Noen einerbær, sånn ca 12-15, ble drysset nedi og omtrent litt over en halv flaske «Aroma» eplemost ble helt over. Lokket ble satt på plass og formen fikk plass midt i ovnen (den ble satt inn i kald ovn), temperaturen 180 grader og innstillingen satt til «vanlig» ovn.
Ikke varmluft.

Etter 40 minutter på 180 grader ble lokket tatt av og formen fikk stå til den totalt hadde stått der i to timer.
Mens kjøttet fikk hvile seg (under aluminiumsfolie), ble tilbehøret gjort klart.

Enkelt og greit

Sausen besto av søet fra formen tilsatt en boks kokosmelk (400 ml), et par omganger med såvel pepperkvern som salt. Noen skjer med tomatpure ble tilsatt, mest for fargens skyld, men selvsagt brakte også den et tilskudd til smaken. Etter et kort oppkok ble sausen jevnet med «Maizena».

Einerbærene satte sitt preg på det hele (jeg angret litt på at jeg ikke hadde knust dem først), men blandingen av syrlighet, søtsmak og kraften fra kjøttet var virkelig spesiell. Pent avrundet ved hjelp av kokosmelken.

Ovnsdampet røykt svinekam med eplemost og einerbær

Stort sett er det ikke annet å si enn at maten virkelig smakte og en stor del av æren for det tilskriver jeg «Hardanger» 🙂

Share

Spaghetti med kjøttsaus

Har du problemer med å få ungene til å spise grønnsaker?
Da er denne retten noe for deg!

Jeg må tilstå at spaghetti og andre pastaretter ikke ofte står på menyen her i huset.
Ikke siden ungene var små har jeg laget denne retten.
Det geniale med den er at om du vil kan du lage den fullstendig uten kjøtt og ingen vil merke noen ting!

Grønnsaker og gamle skiver …

Brødsmuler, gulerøtter og sellerirot kjørt i food-prosessor og halvparten av LØKENS kjøttfarse utgjør «grunnstammen» i denne kjøttsausen. Resten er egentlig opp til deg.
En slump «Apetina», et par bokser hakkete tomater, en par spiseskjeer sennep, en og en halv boks tomatpuré, en buljongterning.
Du begynner med å «småsteike» kjøttfarsen, helst i en jerngryte. Overdriv ikke, bruk en tresleiv og hakk opp kjøttfarsen slik at den kommer godt fra hverandre. Ha lokket på og la kjøttet koke en stund, et kvarter vil være nok. Så blander du i de andre tingene, det er viktig at du hele tiden holder massen flytende.
Husk at det skal være saus …
Samlet koketid er ca en time, men den tåler selvsagt å stå mye lenger.
Du kan putte så og si «alt» opp i denne sausen. Sardiner, ansjos, lever etc, etc. Det viktigste er

Oregano, Oregano, Oregano, Oregano, Oregano …

Da lukter det pizza …
Helst skal den være fersk, jeg prøvde samtlige av kjedene (de ligger rundt oss alle sammen), ingen hadde. Så jeg måtte nøye meg med tørket krydder (det hender jeg bruker det til andre retter).

Og her er oppskriften!

Dersom du tar deg tid til å steike brødsmulene, det tar lang tid og medfører en del mer fett, kan du lage denne sausen 100% vegetarisk (du må i så fall huske på å bruke grønnsakbuljong), og ingen vil merke noe som helst.

For tyve år siden var jeg med å drive restauranten og pub’en «Casablanca» i Haugesund. En stund var jeg også kokk der.
Gjestene besto for det meste av ungdommer og denne sausen var veldig populær, spesielt den vegetariske.
Det var det riktignok ingen som visste …

Jeg synes faktisk at vi er litt tøffe som faktisk spiste dette

Det må være nesten 15 år siden jeg laget denne retten sist.
Jeg måtte lese på spaghetti-pakken for å huske hvordan du koker den!
Torill fikk seg en god latter ?

Heldigvis er ungene blitt voksne …

Share

Julegrateng

Festen er ikke over
før restene er spist opp!

Vi er ikke av de typene som kjøper vettet av oss fordi det er jul.
En viss form for nøkternhet synes jeg er på sin plass uansett hvor mye vekt du legger på en hvilken som helst høytid.
Det er imidlertid vanskelig, for ikke å si bent frem umulig, å lage akkurat nok mat og dermed unngå rester.
Og rester tar jeg vare på, enten det er jul eller «bare en søndagsmiddag».

Mange ville nok dessverre kastet dette

Vi hadde to middager med pinnekjøtt, julaften og nyttårsaften, og en middag med svineribbe. Sistnevnte holdt i tre dager, men noe julepølse ble til overs. Noe stangselleri som allerede hadde begynt å henge med hodet og en tredjedels kremfløte som «gikk ut» på nyttårsaften. Som bildet viser så var der løk, hvitløk og vårløk (den ble innkjøpt for anledningen), og mest av alt – pinnekjøttkraft.

Pinnekjøttkraften er i sin alminnelighet ganske «svak»,  så jeg valgte å redusere den til ca halvparten. Deretter ble hvit saus laget på vanlig måte. Meljevning ble spedd med pinnekjøttkraft og kremfløte. Den ble holdt tykkere enn normal saus og det eneste krydderet jeg brukte var malt muskat og svart pepper.
I en bolle blandet jeg de finkuttete kjøttrestene med løk, hvitløk, vårløk og selleristenger. Åtte poteter ble skrelt, delt i to og kuttet i tynne skiver. Da sausen var ferdigtrekt (la den ikke koke med kremfløte i!), ble alt blandet godt sammen og helt over i en ildfast form.

Jeg var heldig med å beregne mengden

Steikeovnen ble satt på 180 grader varmluft, formen ble plassert midt i og tiden ble beregnet til en time på grunn av potetene.

Noen vil nok reagere på at jeg brukte poteter og ikke for eksempel makaroni.
Vel, det er en smakssak.
Vi er ikke særlig glad i pasta noen av oss og når jeg lager gratenger så bruker jeg alltid potet. «Før i tiden» var nok det også mest vanlig. Sikkert er det i alle fall at gratengen blir mer mettende med potet enn med pasta, men for all del. Denne retten kan, som alle de andre jeg skriver om, lages akkurat slik du vil selv 🙂

Og dermed var julen over for denne gang 🙂

Gratengen ble servert med frisk salat og smaken var mild, fyldig og riktig, riktig god!

For å trekke frem minus-siden: Jeg pleier å lage gratenger slik at toppen blir en tanke brun, i dette tilfellet ble pinnekjøttbitene som stakk opp litt for mye stekt. Akkurat denne ildfaste formen har lokk, og jeg innser at jeg skulle brukt det denne gangen.

Uansett, det ble middag til oss begge i to dager.

Og stappmette ble vi …

Share

Spennende smak med epler og høyrygg

Jeg brukte eplemost i forbindelse med svineknoker for en stund siden.
Det var så vellykket at jeg fikk lyst til å utvide eksperimentet.

Høyrygg kokt i eplemost, med rotgrønnsaker og epler.
Smaksatt med min vanlige flytende honning og eple-eddik.

Vedder på at ingen andre har kokt i hop en slik oppskrift 😉

"I høstens tegn"

“I høstens tegn”

Kjøttet veide sånn ca. 1,5 kg, det ble først lagt i pannen og eplemosten ble helt over. Deretter ble grønnsakene kuttet opp og fordelt øverst. Dette er ikke en oppskrift der alt er så nøye. Bildet viser temmelig nøyaktig hva som er brukt, hvor mye av hva er opp til deg. (Det ble et par flere epler og gulrøtter …).
Flasken med eplemost innehold 0,70 liter, så jeg tilsatte 3 dl vann. Et par knipper grovt pepper (jeg glemte å kjøpe hele), og en drøy teskje salt ble drysset over.
Jeg beregnet et par timers «putretid», høyrygg er fin sånn. Det er ikke så nøye med koketiden bare den er tilstrekkelig lang.
Bedre med for mye enn for lite!

Bortsett fra kutting av grønnsaker så er jo dette en rett som nærmest «lager seg selv».
I ettertid ser jeg at jeg kunne spart meg eplene, de «forsvant» i sausen, men samtidig gav de kraften konsistens, så det var ikke så dumt likevel. Det ble i overkant av to timers koketid, men for all del – det kunne gjerne gått lenger.

Kjøttet ble tatt opp, grønnsakene likeså.
3 spiseskjeer honning (jeg har nå fått vite at den er fra Østerrike, ikke Tyrkia), og 3 spiseskjeer eple-eddik ble tilsatt kraften. Mens den småkokte jevnet jeg den forsiktig med «Maizena».

Så kom det store øyeblikket, maten sto på bordet.

«Høyrygg á la Hardanger»?

«Høyrygg á la Hardanger»?

En skal være forsiktig med å skryte når en selv står ansvarlig, men maken til høyrygg har vi ikke smakt, hverken Torill eller jeg. Selv om vi bruker høyrygg til mange slags retter så er det ikke tvil – det blir ikke lenge til denne retten står på menyen igjen!

Det eneste problemet er – hva skal jeg kalle den?
“Høyrygg á la Hardanger”?

Noen forslag?

Share

Mens vi venter på julen, hverdagens kjøttkaker med kålstuing

I denne tiden, som enten man vil eller ei, er preget av et hastverk uten sidestykke, er det lett å ty til lettvinte løsninger på matfronten. Og tro meg, jeg gjør det selv også.
Ganske alminnelige kjøttkaker i brun saus, med kålstuing og poteter til.
Hverdagsmat som virkelig metter!

Traust og hverdagslig norsk mat

Traust og hverdagslig norsk mat

I forbindelse med min hjemme-kverning av kjøtt fikk jeg en klar advarsel fra min fysioterapeut. Ryggen min tåler rett og slett ikke den belastningen som kverningen til tider kan bli. Jeg har imidlertid bare hørt negative uttalelser om elektriske kverner eller kjøtthakke-maskiner, som de blir kalt. Imidlertid strevde jeg så hardt med forrige post at min kone tok affære og kjøpte en elektrisk kvern til meg. Den gjorde jobben unna på «no time»!

Og ja, jeg har en meget snill kone 🙂

Oppskrift:
700 gram egenmalt bankekjøtt,
1 løk,
1 teskje alt,
nykvernet pepper,
1 drøy teskje sennep,
(Jeg brukte Dijon),
1 strøken spiseskje potetmel,

Som vanlig er arbeides farsen godt, og når du kjenner at den er glatt og fin er turen kommet til en natt i kjøleskapet 🙂 Siden jeg ble spurt om det i forbindelse med kjøttbrødet i forrige blogg-post vil jeg hevde at hvilken som helst kjøttfarse trenger en kjølig natt for at smakene skal få utvikle seg. Unntaket må vel være «tartar», en rett som du nok aldri vil se på denne bloggen!
Dagen etterpå taes farsen frem flere timer før den skal brukes. Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er at alt som stekes har romtemperatur!

Mens du venter på dette så skjærer du kål i passende biter. Dette setter du til kok, minimum i 30 minutter. Gulrøtter, to stykker i dette tilfellet, skjæres i skiver. De kokes for seg selv, en 10 minutter holder.

Vanligvis lager jeg helt «normal» hvit saus til stuing. Denne gangen fikk jeg lyst til å eksperimentere litt. En kvart stor sellerirot ble kuttet opp i biter. En stor løk likeså. Det fikk koke med en buljongterning til det var «ihjelkokt». En omgang med stavmikser til massen ble glatt og fin, melk ble helt i. Pepper, muskat og en strøken teskje Vegeta ble satt til. Etter oppkok fikk sausen en skvett soya og det hele ble tyknet med «Maizena» (utrørt i vann!). En blank og fin kålstuing ble resultatet.

Innimellom dette ble to løk stekt og kokt ut med vann. Brun saus ble laget på standard måte, løken ble helt i.
Kjøttkakene ble stekt og «puttet» i sausen etter hvert. Det ble ikke så mange, bare 12 stykker, men de var drøye nok til to middager.
Jeg tror det er første gang jeg lager kjøttkaker av bankekjøtt. Dels skyldes det at jeg nå klarte å bruke opp mitt lager av bankekjøtt. I tillegg fikk jeg prøvd min nye kjøtthakkemaskin.

Vel, begge deler var vellykket.

Kålstuingen fikk et slags «kinesiske preg», gjennomsiktig i stedet for hvit, men smakfull var den!

Alt i alt, et stykke «hverdagskost», men gjerne med litt mere arbeid bak enn hva tiden vi er inne i kan gi en?

Share