Kategoriarkiv: Okse og Kyr

Sjømannsbiff

Etter sigende stammer denne retten fra Sverige.
Om det er sant eller ei vet jeg ikke, men jeg har uansett konferert med «Jenny Åkerstrøms» «Prinsessenes Kokebok» – med mine personlige variasjoner selvsagt …
En liten morsom detalj, i oppskriften blir potetene målt i liter!
Boken (den norske oversettelsen), er fra 1937 og selv i min barndom ble poteter og bla koks målt i liter.

Alt hva du trenger!

Oppskrift:

1,7 kg grytekjøtt,
2,5 liter poteter,
2 store løk,
hvitløk etter smak,
persille,
sirup,
1 boks Bayerøl,
kraft eller buljong,

NB! Husk endelig på å skjære vekk eventuelle hinner, ellers får du deg en ubehagelig overraskelse som kan ødelegge et ellers godt resultat!

Kjøttet skjæres i skiver, ca 1,5 cm tykke, på tvers av trevlene eller fibrene. Det er best å skjære mens kjøttet er kaldt.
Skivene bankes så flatt du kan. I originaloppskriften brukes biff eller filet, jeg har valgt grytekjøtt. Det er billigere og tross alt er dette en rett som skal koke meget, meget lenge …
Når kjøttet har oppnådd romtemperatur peprer du det (forsiktig), og steker kjøttskivene pent brune, gjerne i meierismør. Etter at alt er stekt og avkjølt igjen, skjærer du det i passelige strimler. Husk å koke ut stekepannen!

Det er egentlig helt opp til deg hvordan du vil ha denne retten. I så måte minner den om «Får-i-kål».
Potene skjæres i skiver, «passelig» tynne. Jeg brukte 2,5 liter.

Løken brunes, sirupen (1 spiseskje pr løk), gjør sitt til at fargen og smaken blir «perfekt».

Når alt er klart legger du ingrediensene lagvis i gryten. Bruk en jerngryte med lokk for dette skal kokes i stekeovnen.

Begynn med potetene, et passelig lag i bunn. Saltes lett, får et tynt lag med stekt løk (+ eventuell hvitløk), og et rikelig dryss med hakket persille. Deretter et lag med kjøtt, så poteter, løk og persille igjen.
Regelen er; Du begynner og slutter med poteter …

Fyll på med øl, kraft og stekesjy til du når bunnen av det øverste laget med poteter. Jeg hadde faktisk trodd at det ville gått med mere øl …

Gryten settes inne i ovnen, jeg vil anbefale kald ovn, termostaten på 180 grader og «vanlig ovn» (over og undervarme). Ikke varmluft. Du kan selvsagt koke den på platen også!
Beregn 2 – 2 1/2 time.

Så var det tilbehøret da. Jeg valgte å gå for en blanding av oppkuttede gulrøtter med 1 finskåret løk og en halv sellerirot kuttet i små biter. Blandingen ble saltet og tilsatt buljong.
Ikke akkurat fantastisk originalt, men så er dette god gammeldags hverdagskost.
Hensikten er først og fremst å bli mett, noe vi også ble. Og det til gagns!

En riktig god og mettende “Sjømannsbiff”!

Det fantastiske med slike retter er at de alltid smaker bedre dagen etterpå og når du først lager en slik gryte så sørger du for at det virkelig er noe igjen ….
I tillegg var smaken kraftig og ganske særpreget.

Torill var en tanke usikker på dette med Bayer-ølet, men kom etter hvert til at det ikke var så dumt likevel 🙂

Til slutt, du kan med god samvittighet kutte ut persillen. Den kokte bort i kålen …

Share

Spaghetti med kjøttsaus

Har du problemer med å få ungene til å spise grønnsaker?
Da er denne retten noe for deg!

Jeg må tilstå at spaghetti og andre pastaretter ikke ofte står på menyen her i huset.
Ikke siden ungene var små har jeg laget denne retten.
Det geniale med den er at om du vil kan du lage den fullstendig uten kjøtt og ingen vil merke noen ting!

Grønnsaker og gamle skiver …

Brødsmuler, gulerøtter og sellerirot kjørt i food-prosessor og halvparten av LØKENS kjøttfarse utgjør «grunnstammen» i denne kjøttsausen. Resten er egentlig opp til deg.
En slump «Apetina», et par bokser hakkete tomater, en par spiseskjeer sennep, en og en halv boks tomatpuré, en buljongterning.
Du begynner med å «småsteike» kjøttfarsen, helst i en jerngryte. Overdriv ikke, bruk en tresleiv og hakk opp kjøttfarsen slik at den kommer godt fra hverandre. Ha lokket på og la kjøttet koke en stund, et kvarter vil være nok. Så blander du i de andre tingene, det er viktig at du hele tiden holder massen flytende.
Husk at det skal være saus …
Samlet koketid er ca en time, men den tåler selvsagt å stå mye lenger.
Du kan putte så og si «alt» opp i denne sausen. Sardiner, ansjos, lever etc, etc. Det viktigste er

Oregano, Oregano, Oregano, Oregano, Oregano …

Da lukter det pizza …
Helst skal den være fersk, jeg prøvde samtlige av kjedene (de ligger rundt oss alle sammen), ingen hadde. Så jeg måtte nøye meg med tørket krydder (det hender jeg bruker det til andre retter).

Og her er oppskriften!

Dersom du tar deg tid til å steike brødsmulene, det tar lang tid og medfører en del mer fett, kan du lage denne sausen 100% vegetarisk (du må i så fall huske på å bruke grønnsakbuljong), og ingen vil merke noe som helst.

For tyve år siden var jeg med å drive restauranten og pub’en «Casablanca» i Haugesund. En stund var jeg også kokk der.
Gjestene besto for det meste av ungdommer og denne sausen var veldig populær, spesielt den vegetariske.
Det var det riktignok ingen som visste …

Jeg synes faktisk at vi er litt tøffe som faktisk spiste dette

Det må være nesten 15 år siden jeg laget denne retten sist.
Jeg måtte lese på spaghetti-pakken for å huske hvordan du koker den!
Torill fikk seg en god latter ?

Heldigvis er ungene blitt voksne …

Share

LØKENS Kjøttfarse

En matblogg med respekt for seg selv bør vel ha visse «standarder».
«LØKENS Kjøttfarse» er mitt utgangspunkt for alle retter jeg lager av «hakkekjøtt» (det het det i min barndom og ungdom).
Da var det faktisk ikke lov å blande alle slags greier inn i det malte kjøttet.
Selv om min oppskrift her danner basis, så er det så og si aldri slik jeg lager det.
Men – et utgangspunkt er greit å forholde seg til.

Dette er altså utgangspunktet

Dette er basert på egenmalt kjøtt, men det kan anvendes på ferdigprodukter også. Vær dog oppmerksom på at disse ofte inneholder salt og vann …

1 kg mørbrad eller liknende,
(males grovt eller fint etter hva du skal bruke det til),
300 gr lettsaltet sideflesk,
2 middels løk,
2 egg,
1 strøken ts malt svartpepper,
3 ts salt,
2 strøkne spiseskjeer potetmel.

Jeg må tilstå at jeg har gjort meg den (u)vanen at jeg maler alt som skal males samtidig. Det er arbeids- og ressurs-besparende, med tanke på f.eks oppvasken. Ikke alt jeg bruker tåler maskinoppvask …

Strengt tatt så skal egentlig kjøttet og saltet arbeides seigt først, skal de andre ingrediensene i.

Dette med å dekke kjøttet er viktig!!!

Jeg har tatt med et bilde av hvordan jeg dekker kjøttdeigen over natten. Massen glattes først godt med slikkepott, plastfolien legges rett på kjøttet og luften strykes ut. Pass på å trykke folien godt ned langs kantene.
Legg gjerne et lag på tvers av det første.
Å dekke bare bollen etterlater ofte et ganske stort luftrom der bakterier «kan danse på bordet natten igjennom» …
En natt i kjøleskapet er viktig for å utvikle de ulike smaksstoffene.

Er kjøleskapet ditt kaldt nok kan to netter gjøre underverker 😉

***

Til slutt: For en stund fremover vil ikke innleggene mine på LØKEN komme så hyppig som før. Grunnen er at jeg holder på å gjøre ferdig en fotobok og den tar mye av min tid.
Det «morsomme» (ikke for min kone), er at når jeg jobber med bilder klarer jeg rett og slett ikke å lage mat. Tankene er alle andre steder enn ved grytene!

Så middagene her hjemme blir det vel så som så med for en stund …

Share

Spennende smak med epler og høyrygg

Jeg brukte eplemost i forbindelse med svineknoker for en stund siden.
Det var så vellykket at jeg fikk lyst til å utvide eksperimentet.

Høyrygg kokt i eplemost, med rotgrønnsaker og epler.
Smaksatt med min vanlige flytende honning og eple-eddik.

Vedder på at ingen andre har kokt i hop en slik oppskrift 😉

"I høstens tegn"

“I høstens tegn”

Kjøttet veide sånn ca. 1,5 kg, det ble først lagt i pannen og eplemosten ble helt over. Deretter ble grønnsakene kuttet opp og fordelt øverst. Dette er ikke en oppskrift der alt er så nøye. Bildet viser temmelig nøyaktig hva som er brukt, hvor mye av hva er opp til deg. (Det ble et par flere epler og gulrøtter …).
Flasken med eplemost innehold 0,70 liter, så jeg tilsatte 3 dl vann. Et par knipper grovt pepper (jeg glemte å kjøpe hele), og en drøy teskje salt ble drysset over.
Jeg beregnet et par timers «putretid», høyrygg er fin sånn. Det er ikke så nøye med koketiden bare den er tilstrekkelig lang.
Bedre med for mye enn for lite!

Bortsett fra kutting av grønnsaker så er jo dette en rett som nærmest «lager seg selv».
I ettertid ser jeg at jeg kunne spart meg eplene, de «forsvant» i sausen, men samtidig gav de kraften konsistens, så det var ikke så dumt likevel. Det ble i overkant av to timers koketid, men for all del – det kunne gjerne gått lenger.

Kjøttet ble tatt opp, grønnsakene likeså.
3 spiseskjeer honning (jeg har nå fått vite at den er fra Østerrike, ikke Tyrkia), og 3 spiseskjeer eple-eddik ble tilsatt kraften. Mens den småkokte jevnet jeg den forsiktig med «Maizena».

Så kom det store øyeblikket, maten sto på bordet.

«Høyrygg á la Hardanger»?

«Høyrygg á la Hardanger»?

En skal være forsiktig med å skryte når en selv står ansvarlig, men maken til høyrygg har vi ikke smakt, hverken Torill eller jeg. Selv om vi bruker høyrygg til mange slags retter så er det ikke tvil – det blir ikke lenge til denne retten står på menyen igjen!

Det eneste problemet er – hva skal jeg kalle den?
“Høyrygg á la Hardanger”?

Noen forslag?

Share

Mens vi venter på julen, hverdagens kjøttkaker med kålstuing

I denne tiden, som enten man vil eller ei, er preget av et hastverk uten sidestykke, er det lett å ty til lettvinte løsninger på matfronten. Og tro meg, jeg gjør det selv også.
Ganske alminnelige kjøttkaker i brun saus, med kålstuing og poteter til.
Hverdagsmat som virkelig metter!

Traust og hverdagslig norsk mat

Traust og hverdagslig norsk mat

I forbindelse med min hjemme-kverning av kjøtt fikk jeg en klar advarsel fra min fysioterapeut. Ryggen min tåler rett og slett ikke den belastningen som kverningen til tider kan bli. Jeg har imidlertid bare hørt negative uttalelser om elektriske kverner eller kjøtthakke-maskiner, som de blir kalt. Imidlertid strevde jeg så hardt med forrige post at min kone tok affære og kjøpte en elektrisk kvern til meg. Den gjorde jobben unna på «no time»!

Og ja, jeg har en meget snill kone 🙂

Oppskrift:
700 gram egenmalt bankekjøtt,
1 løk,
1 teskje alt,
nykvernet pepper,
1 drøy teskje sennep,
(Jeg brukte Dijon),
1 strøken spiseskje potetmel,

Som vanlig er arbeides farsen godt, og når du kjenner at den er glatt og fin er turen kommet til en natt i kjøleskapet 🙂 Siden jeg ble spurt om det i forbindelse med kjøttbrødet i forrige blogg-post vil jeg hevde at hvilken som helst kjøttfarse trenger en kjølig natt for at smakene skal få utvikle seg. Unntaket må vel være «tartar», en rett som du nok aldri vil se på denne bloggen!
Dagen etterpå taes farsen frem flere timer før den skal brukes. Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er at alt som stekes har romtemperatur!

Mens du venter på dette så skjærer du kål i passende biter. Dette setter du til kok, minimum i 30 minutter. Gulrøtter, to stykker i dette tilfellet, skjæres i skiver. De kokes for seg selv, en 10 minutter holder.

Vanligvis lager jeg helt «normal» hvit saus til stuing. Denne gangen fikk jeg lyst til å eksperimentere litt. En kvart stor sellerirot ble kuttet opp i biter. En stor løk likeså. Det fikk koke med en buljongterning til det var «ihjelkokt». En omgang med stavmikser til massen ble glatt og fin, melk ble helt i. Pepper, muskat og en strøken teskje Vegeta ble satt til. Etter oppkok fikk sausen en skvett soya og det hele ble tyknet med «Maizena» (utrørt i vann!). En blank og fin kålstuing ble resultatet.

Innimellom dette ble to løk stekt og kokt ut med vann. Brun saus ble laget på standard måte, løken ble helt i.
Kjøttkakene ble stekt og «puttet» i sausen etter hvert. Det ble ikke så mange, bare 12 stykker, men de var drøye nok til to middager.
Jeg tror det er første gang jeg lager kjøttkaker av bankekjøtt. Dels skyldes det at jeg nå klarte å bruke opp mitt lager av bankekjøtt. I tillegg fikk jeg prøvd min nye kjøtthakkemaskin.

Vel, begge deler var vellykket.

Kålstuingen fikk et slags «kinesiske preg», gjennomsiktig i stedet for hvit, men smakfull var den!

Alt i alt, et stykke «hverdagskost», men gjerne med litt mere arbeid bak enn hva tiden vi er inne i kan gi en?

Share