Kategoriarkiv: ØKONOMI

Julegrateng

Festen er ikke over
før restene er spist opp!

Vi er ikke av de typene som kjøper vettet av oss fordi det er jul.
En viss form for nøkternhet synes jeg er på sin plass uansett hvor mye vekt du legger på en hvilken som helst høytid.
Det er imidlertid vanskelig, for ikke å si bent frem umulig, å lage akkurat nok mat og dermed unngå rester.
Og rester tar jeg vare på, enten det er jul eller «bare en søndagsmiddag».

Mange ville nok dessverre kastet dette

Vi hadde to middager med pinnekjøtt, julaften og nyttårsaften, og en middag med svineribbe. Sistnevnte holdt i tre dager, men noe julepølse ble til overs. Noe stangselleri som allerede hadde begynt å henge med hodet og en tredjedels kremfløte som «gikk ut» på nyttårsaften. Som bildet viser så var der løk, hvitløk og vårløk (den ble innkjøpt for anledningen), og mest av alt – pinnekjøttkraft.

Pinnekjøttkraften er i sin alminnelighet ganske «svak»,  så jeg valgte å redusere den til ca halvparten. Deretter ble hvit saus laget på vanlig måte. Meljevning ble spedd med pinnekjøttkraft og kremfløte. Den ble holdt tykkere enn normal saus og det eneste krydderet jeg brukte var malt muskat og svart pepper.
I en bolle blandet jeg de finkuttete kjøttrestene med løk, hvitløk, vårløk og selleristenger. Åtte poteter ble skrelt, delt i to og kuttet i tynne skiver. Da sausen var ferdigtrekt (la den ikke koke med kremfløte i!), ble alt blandet godt sammen og helt over i en ildfast form.

Jeg var heldig med å beregne mengden

Steikeovnen ble satt på 180 grader varmluft, formen ble plassert midt i og tiden ble beregnet til en time på grunn av potetene.

Noen vil nok reagere på at jeg brukte poteter og ikke for eksempel makaroni.
Vel, det er en smakssak.
Vi er ikke særlig glad i pasta noen av oss og når jeg lager gratenger så bruker jeg alltid potet. «Før i tiden» var nok det også mest vanlig. Sikkert er det i alle fall at gratengen blir mer mettende med potet enn med pasta, men for all del. Denne retten kan, som alle de andre jeg skriver om, lages akkurat slik du vil selv 🙂

Og dermed var julen over for denne gang 🙂

Gratengen ble servert med frisk salat og smaken var mild, fyldig og riktig, riktig god!

For å trekke frem minus-siden: Jeg pleier å lage gratenger slik at toppen blir en tanke brun, i dette tilfellet ble pinnekjøttbitene som stakk opp litt for mye stekt. Akkurat denne ildfaste formen har lokk, og jeg innser at jeg skulle brukt det denne gangen.

Uansett, det ble middag til oss begge i to dager.

Og stappmette ble vi …

Share

Å planlegge måltidene er også miljøvern

I min barndom og ungdom var de fleste husmødre hjemmeværende og de styrte matlagingen fullstendig på egenhånd (selvsagt).
Tidene har forandret seg, i dag er kvinner og menn mere (ikke helt), likestilte og i dag er det faktisk ganske mange menn som tar seg av matlagingen.
Det kan være flere grunner til det, kanskje har kvinner langt hardere arbeidsdag enn menn?
Kanskje er husarbeid i dag mere fordelt på evner og interesser …

raspeballer-1400px

En ting jeg vil trekke frem fra min barndom er sammenhengen i matstellet.
At rester ble tatt vare på og brukt var en selvfølge.

I dette innlegget vil jeg bruke raspeballer, saltkjøtt og ertersuppe som eksempler på dette.

Raspeballer var ingen «torsdagsmat» hjemme hos oss. Tatt i betraktning at det var mye mere tungvint å lage dem. Raspe for hånd, det var forresten min jobb fra jeg var ganske liten, det var ikke gjort i en håndvending slik som i dag. Den gang var dette en rett som ble servert om søndagen. Og selvsagt var restene middagen på mandag.
Det er svært vanskelig å beregne akkurat nok raspeballer (om du lager dem av poteter), slik at du risikerer å sitte igjen med både saltkjøtt og potetballer. Da er ertene uvurderlige!

Legger du dem i bløt så er det bare å sette igang å lage ertersuppe med rester av både det ene og andre i. …
Erter er billige og resten av middagen kunne endt som matavfall, så du sitter i stedet tilbake med middag i fire dager!
(Eller mer om du vil).

Enklere suppe skal du lete lenge etter ...

Enklere suppe skal du lete lenge etter …

Noen gulrøtter, en «gjenglemt» persilledusk. Mulighetene til variasjon er «uendelige». Selvsagt har du tatt vare på kraften fra kjøttet 😉

Og siden ingrediensene tåler litt av hvert i et kaldt kjøleskap, kan du spandere på deg et og annet måltid av noe annet innimellom.
Selvsagt kan du fryse ertersuppen, raspeballene aleine tåler ikke det så godt.

Dette kaller jeg ressursutnytting,
nesten så godt som ingenting går til spille.
Med unntak av bein, potet- og grønnsak-skrell er det forsvinnende lite matavfall fra vår husholdning.

Og det er miljøvern!

Share

Ovnsteikt svineknok med partypoteter og grønnsaker

Svineknoker, enten de er røykte, saltet eller ferske, er svært ofte på tilbud. Og ganske ofte har de så mange av dem at venter du til «the bitter end» får du 40-50% rabatt i tillegg. Uslåelig og uimotståelig og i tillegg svært godt og anvendelig.

Den så kanskje litt puslete ut der den kom ut av ovnen.

Den så kanskje litt puslete ut der den kom ut av ovnen.

Jeg har aldri smakt noe annet enn knoker i en eller annen kokt form. Ofte i forbindelse med f.eks ertersuppe, raspeballer eller som selvstendig rett. Derfor fant jeg ut at jeg ville prøve å steike en og se hvordan det gikk.
Den var saltet.

Knoken er kommet i posen, kasserollen tilhører neste blogginnlegg.

Knoken er kommet i posen, kasserollen tilhører neste blogginnlegg.

Jeg har selvsagt sett på nettet at steikte knoker faktisk er nokså utbredt. Det var jeg ikke klar over.
Likevel, her er min variant …
Knoken veide i overkant av 1100 gr og hadde jeg tenkt meg om ville jeg innsett at en slik var for lite til to stykker. Siden den var saltet la jeg den i vann i et døgn. Jeg valgte steikepose og hadde en oppskåret løk, en halv sellerirot i terninger og to gulrøtter skåret i må stykker oppi. I tillegg ca 3 dl kraft (se neste post – kommer snart). Knoken ble også gnidd med «Vegeta» og malt, svart pepper.

Partypotetene viste seg å være en suksess!

Partypotetene viste seg å være en suksess!

Siden steiketermometer var uaktuell i denne forbindelsen lot jeg ovnstemperaturen være forholdsvis lav, 150 grader på varmluft, og tippet tre timer sånn ca burde holde. Og det gjorde det! Party-potetene fikk seg et par dråper olje (Raps), og et lett dryss med kvernet salt og pepper. De ble satt i ovnen en time før kjøttet skulle taes ut.
Dette var også basert på rein gjetning, men viste seg å være perfekt.
Gulrot og kålrabi ble kokt i 12 minutter. Passelig dersom du liker grønnsaker.

Kraften som jeg tilsatte hadde økt en del på grunn av grønnsakene og steiken, det er en fordel med steikeposene, lite damp slipper ut. Smørjevning sto klar, «Melange» og hvetemel, så det var bare til å røre inn kraften, ha i litt melk og til slutt tilsette norsk karri. Jeg ville ha en ganske vanlig karrisaus til.

Ovnesteikt svineknok med partypoteter og grønnsaker

Ovnsteikt svineknok med partypoteter og grønnsaker

Så, hva skal en si?
Resultatet ble uventet bra og frister selvfølgelig til gjentagelse.
Det var som sagt litt knapt med kjøtt til to, men til gjengjeld var det rikelig med poteter og grønnsaker.

Share

Flintsteik kan brukes til så mangt

Jeg har tidligere vært inne på mitt forhold til «sommermat» (det har vel ikke vært for mye av den i år, tenker jeg), og mine manglende evner som «grillmester».
«Flintsteik» florerer det av om sommeren og når tilbudene er gode så slår jeg til. På høstparten er det en ideell råvare til blant annet et meget godt, og ikke minst billigere, alternativ til «sosekjøtt». Selvfølgelig er det  også  mange andre sorter enn «høyrygg» som egner seg til denne retten. Det bare å sette igang å eksperimentere …

Og det er det jeg gjør.

Det er ikke mange ingrediensene

Det er ikke mange ingrediensene

Kjøttet blir skylt, tørket og skåret opp.
Løk, hvitløk, persillerot og «salat-paprika» blir strimlet eller skivet.
Normalt bruner jeg «sosekjøtt» på steikepannen eller i ovnen. Brun saus har jeg allerede laget ferdig og kjøttstykkene blir tilsatt etter de har fått passelig brunfarge.
Denne gangen skal jeg lage alt i «den svarte gryte», og da blir fremgangsmåten en annen.

Raskt og greit blir kjøtt og løk brunet

Raskt og greit blir kjøtt og løk brunet

Når gryten har fått passelig temperatur (en smule høy), så blir kjøttstykkene lagt nedi, en for en. De blir snudd og vendt til de har fått den rette fargen.
Så er det løken sin tur. Den får surre en liten stund slik at den blir my og begynner å bli gyllen. To skjeer med flytende «Tyrkisk honning» er med på å glasere løken og samtidig tilføre den blivende retten den rette sødmen.
Hvitløken blir satt til på slutten før jeg heller en skvett kokende vann over og gjør løken helt myk.
Kjøttstykkene blir lagt tilbake og gryten blir fylt med mere kokende vann (det er greit med kaffetrakter …), og persilleroten blir også lagt i.
«Salat-paprikaen» er noe jeg har bare hatt liggende, den får vente helt til slutt. Jeg liker slike fargeinnslag.

Da er det bare å vente.

Etter en halv time blir tre skjeer eple-eddik helt opp i og lokket blir satt på igjen.

Jeg har ingen spesiell tid, beinet bruker jeg som indikator på at kjøttet er ferdig.

I mellomtiden gjør du resten av grønnsakene og potetene klare. Hvilke er opp til deg. Jeg har valgt gulrøtter, kålrabi og surkål (rød). Og – nei. Jeg har ikke laget rødkålen selv. Den kommer ferdig.

En dag blir det vel dens tur.

Som nevnt tidligere, dette er ikke min vante måte å lage «sosekjøtt» på. En av konsekvensene er at sausen blir jevnet helt til slutt, med «Maizena». Dermed blir sausen blir mindre feit og mere sunn.

Slik kan også "sosekjøtt" bli til ...

Slik kan også “sosekjøtt” bli til …

Du kan også variere denne retten med tilsetninger av fremmede krydder eller chili.
Du kan selvfølgelig servere den med ris i stedet for poteter, og med «wokete» grønnsaker.

Mulighetene er mange 🙂

Share

Urtemarinert indrefilet av svin

Selv om jeg liker å lage mat, driver en matblogg og har ambisjoner om å lage en kokebok, så gjør jeg som de fleste nordmenn. Handler mesteparten av det jeg skal ha på supermarkedet.

Til tross for at jeg har en førsteklasses slakter i nabolaget så tvinger økonomien meg til å la «COOP Extra» være min hovedleverandør av dagligvarer.

Derfor dumpet jeg over denne urtemarinerte indrefileten av svin til nedsatt pris pga dato (ja, jeg vet at jeg tyter om dette!). Hadde den ikke vært så billig hadde jeg heller ikke kjøpt den.

Jeg må medgi at når jeg ser slike varer som jeg normalt ikke kjøper så hender det at hjernevindingene blir satt i sving. Mer eller mindre bevisst. Nok om det, den forsvant i frysen da jeg kom hjem og lå der i påvente av at en eller annen ide skulle dukke opp.

I det siste har jeg hatt svært mange tekniske problemer, har kjøpt mye nytt utstyr og noe av det har rett og slett ikke fungert slik som det skulle. Og det er da – når tingene begynner å løse seg opp – at fantasien begynner å leve sitt eget liv. I dette tilfellet var det ideen om sausen som satte resten igang.

Som alltid er det viktig å ha tingene klare på forhånd.

Grønnsakene er kuttet i små terninger, risen er lagt i bløt, indrefileten er temperert og tørket av og persillen er klar.

Grønnsakene er kuttet i små terninger, risen er lagt i bløt, indrefileten er temperert og tørket av og persillen er klar.

Ta for all del kjøttet ut av frysen i god tid, når dette gjelder indrefilet av svin holder det med dagen før, men ta det for all del ut av kjøleskapet tidlig på dagen! Tørk av overflødig marinade, dette var «urtemarinert», hva nå enn fabrikanten hadde lagt i det begrepet.

«Basmati» risen krever en del planlegging. I tillegg krever tilsetning av grønnsaker en del, men ikke for mye, arbeid.

Løk er en helt avgjørende bestanddel, det samme gjelder gulrøtter og sellerirot. De er viktig for smak og for sødme.

Stangselleri er mest for pynten sin del, selv om den setter en god smak på maten. Likevel kunne du brukt purre, paprika, rosiner, ananas, mandariner og så videre.

Persille hadde jeg mye igjen av etter et annet måltid. Denne hakket jeg og hadde i en liten skål for seg selv.

«Basmati» ris skal skylles godt og bløtlegges i alle fall i 30 minutter.

Da jeg var kommet så langt, hadde jeg grønnsakene i en kasserolle. To kopper med vann for hver kopp med ris (kaffekopper). En «Toro» suppebuljong terning i bunnen. Salt, eller i mitt tilfelle, to teskjeer med «Vegeta».

Da var det på tide å fyre opp under steikepannen og da smøret hadde fått den rette nøttebrune fargen bar det oppi med indrefilet min.

Mens grønnsakene kokte opp, jeg satte dem til 13 minutters koking, snudde jeg og vendte på fileten slik at den fikk en noenlunde jevn og pen brunfarge.
Da grønnsakene var ferdigkokte skrudde jeg av varmen og satte fileten på lav temperatur samtidig som jeg dekket steikepannen med et lokk.
På forhånd hadde jeg silt av bløtleggingsvannet på risen, helt den i en gryte og tilsatt en smule olivenolje. Grønnsakene med kokevann ble helt over, det hele ble blandet godt og fikk seg et nytt oppkok. Omtrentlig 10 minutter med småkoking, men følg med! Etter hvert som vannet blir absorbert av risen må du huske å redusere varmen.

Til slutt fjerner du den fra platen og er klar til å kaste deg over sausen.

Steiken har nå fått jevn og fin farge og den blir rullet inn i aluminiumsfolie og satt vekk for å hvile. Kok ut steikepannen og sil av sjyen. Du er nå klar for innspurten.

Dette er en meget kjapp og enkel saus å lage.

SAUS:
2 TS Tandoori pasta (Kahnum),
2 SS Rapsolje,
2 SS Flytende tyrkisk honning,
1 Boks Kokosmelk (ca 2 dl),
1,5 DL kraft eller buljong oppløst i varmt vann,
Sjyen fra indrefileten,
Maizena til fortykning.

Ved å erstatte Tandoori pastaen med Currypasta (samme merke), har du det perfekte utgangspunkt for Curry saus.

Fres pastaen i oljen i et par minutter, vær forsiktig med at pannen ikke er for varm! Hell i kraften, rør til stadighet og når sausen koker skrur du ned varmen, heller i honningen og kokosmelken mens du stadig rører godt opp fra bunnen.
Når sausen har fått koke noen minutter heller du i Maizena-blanding så forsiktig du bare kan. Hold sausen i bevegelse!!!
Det er en hel del av varianter du kunne ha gjort med denne sausen. F.eks. tilsatt most løk, grønnsakbiter eller hva du måtte finne på. Vi har i midlertid en så fyldig risblanding og så «enkelt» kjøtt at en for overdreven saus ville tatt luven av maten.
Det gjelder å ikke overdrive.

Risen virker nok litt dominerende, men det var et fortreffelig måltid!

Risen virker nok litt dominerende, men det var et fortreffelig måltid!

Vel, selv om denne fileten egentlig var tiltenkt grillmarkedet så smakte måltidet fortreffelig. Det ser nok litt puslete ut på bildet, men det er nok fordi risen blir den dominerende visuelle part. Etter bildet ble tatt hadde jeg også (selvsagt), saus på risen.

Til slutt må jeg si en ting om bildene mine. Jeg bruker blits på alle mine matbilder. Det er litt uvanlig når det gjelder fotografering av mat. Kunstig lys i en eller annen versjon er mest vanlig. På denne måten får du mer kontroll over det endelige resultatet. Det er også vanlig å holde på så lenge at maten blir ødelagt og kastet.
Jeg er helt motstander av denne tankegangen. Vi spiser den maten jeg blogger om og jeg bruker kun få minutter på selve fotograferingen. Jeg kunne nok endelig brukt like mye energi som på mine andre bilder (se bandana.no ), men jeg ønsker å lage mat som vanlige mennesker kan både tilberede og nyte etterpå.

Så får det «kunstneriske» aspektet heller seile sin egen sjø …

Share