Østerriksk kål

Noen ganger er det tilbehøret som spiller hovedrollen!

Jeg kom tilfeldigvis til å se en ny engelsk serie, «Close To The Enemy», og der ble tilberedningen av kål gjort til hovedpunktet i en scene.
Den måtte tilberedes slik de gjør i Østerrike!

Enkelt og greit …

Etter å ha søkt på nettet fant jeg ut at det er en variant av «sauerkraut» i Østerrike, men ingenting som ble nevnt i TV-serien stemmer med det.
Kål, løk og hvitløk var ingrediensene som ble nevnt der og tilberedningen hadde ingenting med «sauerkraut» å gjøre.
Torill, min svært så tålmodige kone, rynket kraftig på nesen ved tanken om å få dette servert til søndagsmiddagen.
Noen oppskrift ble ikke nevnt her, bare råvarene, men jeg fikk lyst til å prøve likevel.

1 middel hodekål,
2 middels store løk,
2 hvitløk uten fedd,

Hodekålen ble finstrimlet, løken ble skåret i skiver og hvitløken ble finskåret og halvert.
Et lag løk pluss hvitløk ble dekket med halvparten av kålen. Vann ble fylt på slik at det såvidt dekket første lag.
Deretter ble et nytt lag med resten av løken lagt på og den andre halvparten av kålen over det igjen.

Salt var det eneste som ble tilsatt (drysset over toppen), og det hele fikk koke like så lenge som potetene, 20 minutter.
Vannet ble silt av, kål-blandingen dampet og en stor klatt margarin ble blandet inn.

Vårt første møte med «Østerriksk kål»

Og jammen hevet det smaken på kålen!
Til og med Torill måtte si seg enig i det, så nå er det bare å «utvikle» den østerrikske kålen. Kanskje noen skiver av gulrot hadde gjort seg?

Uansett, dette er ingen oppskrift, «bare» et tips …

(PS! Det eneste problemet jeg hadde med denne retten var stavemåten på Østerriksk kål)

Share

Julegrateng

Festen er ikke over
før restene er spist opp!

Vi er ikke av de typene som kjøper vettet av oss fordi det er jul.
En viss form for nøkternhet synes jeg er på sin plass uansett hvor mye vekt du legger på en hvilken som helst høytid.
Det er imidlertid vanskelig, for ikke å si bent frem umulig, å lage akkurat nok mat og dermed unngå rester.
Og rester tar jeg vare på, enten det er jul eller «bare en søndagsmiddag».

Mange ville nok dessverre kastet dette

Vi hadde to middager med pinnekjøtt, julaften og nyttårsaften, og en middag med svineribbe. Sistnevnte holdt i tre dager, men noe julepølse ble til overs. Noe stangselleri som allerede hadde begynt å henge med hodet og en tredjedels kremfløte som «gikk ut» på nyttårsaften. Som bildet viser så var der løk, hvitløk og vårløk (den ble innkjøpt for anledningen), og mest av alt – pinnekjøttkraft.

Pinnekjøttkraften er i sin alminnelighet ganske «svak»,  så jeg valgte å redusere den til ca halvparten. Deretter ble hvit saus laget på vanlig måte. Meljevning ble spedd med pinnekjøttkraft og kremfløte. Den ble holdt tykkere enn normal saus og det eneste krydderet jeg brukte var malt muskat og svart pepper.
I en bolle blandet jeg de finkuttete kjøttrestene med løk, hvitløk, vårløk og selleristenger. Åtte poteter ble skrelt, delt i to og kuttet i tynne skiver. Da sausen var ferdigtrekt (la den ikke koke med kremfløte i!), ble alt blandet godt sammen og helt over i en ildfast form.

Jeg var heldig med å beregne mengden

Steikeovnen ble satt på 180 grader varmluft, formen ble plassert midt i og tiden ble beregnet til en time på grunn av potetene.

Noen vil nok reagere på at jeg brukte poteter og ikke for eksempel makaroni.
Vel, det er en smakssak.
Vi er ikke særlig glad i pasta noen av oss og når jeg lager gratenger så bruker jeg alltid potet. «Før i tiden» var nok det også mest vanlig. Sikkert er det i alle fall at gratengen blir mer mettende med potet enn med pasta, men for all del. Denne retten kan, som alle de andre jeg skriver om, lages akkurat slik du vil selv 🙂

Og dermed var julen over for denne gang 🙂

Gratengen ble servert med frisk salat og smaken var mild, fyldig og riktig, riktig god!

For å trekke frem minus-siden: Jeg pleier å lage gratenger slik at toppen blir en tanke brun, i dette tilfellet ble pinnekjøttbitene som stakk opp litt for mye stekt. Akkurat denne ildfaste formen har lokk, og jeg innser at jeg skulle brukt det denne gangen.

Uansett, det ble middag til oss begge i to dager.

Og stappmette ble vi …

Share

Med ønsker om en riktig GOD JUL

og mange takk for året som snart er gått!

Denne gangen blir det en «Amaryllis»
og ikke en matrett som er hovedbildet på «LØKEN».

Folk har det travelt, og det har jeg og.
Selv om jeg ser at besøkstallene er høye, faktisk var det 124059 (hittil!),
besøk på siden min de siste 12 månedene.
Imponerende må jeg si, og jeg takker dere alle for interessen dere viser
🙂

Jeg må tilstå at for min del er julen mere ferie fra matlaging enn det deler av året normalt er. Pinnekjøtt på julaften og svineribbe på første. Ikke videre originalt og ikke hadde jeg turd å eksperimentere med maten heller!!!

Det verste er at menyen, tradisjonen tro, gjentar seg på nyttårsaften og første nyttårsdag  …

Share