Sjømannsbiff

Etter sigende stammer denne retten fra Sverige.
Om det er sant eller ei vet jeg ikke, men jeg har uansett konferert med «Jenny Åkerstrøms» «Prinsessenes Kokebok» – med mine personlige variasjoner selvsagt …
En liten morsom detalj, i oppskriften blir potetene målt i liter!
Boken (den norske oversettelsen), er fra 1937 og selv i min barndom ble poteter og bla koks målt i liter.

Alt hva du trenger!

Oppskrift:

1,7 kg grytekjøtt,
2,5 liter poteter,
2 store løk,
hvitløk etter smak,
persille,
sirup,
1 boks Bayerøl,
kraft eller buljong,

NB! Husk endelig på å skjære vekk eventuelle hinner, ellers får du deg en ubehagelig overraskelse som kan ødelegge et ellers godt resultat!

Kjøttet skjæres i skiver, ca 1,5 cm tykke, på tvers av trevlene eller fibrene. Det er best å skjære mens kjøttet er kaldt.
Skivene bankes så flatt du kan. I originaloppskriften brukes biff eller filet, jeg har valgt grytekjøtt. Det er billigere og tross alt er dette en rett som skal koke meget, meget lenge …
Når kjøttet har oppnådd romtemperatur peprer du det (forsiktig), og steker kjøttskivene pent brune, gjerne i meierismør. Etter at alt er stekt og avkjølt igjen, skjærer du det i passelige strimler. Husk å koke ut stekepannen!

Det er egentlig helt opp til deg hvordan du vil ha denne retten. I så måte minner den om «Får-i-kål».
Potene skjæres i skiver, «passelig» tynne. Jeg brukte 2,5 liter.

Løken brunes, sirupen (1 spiseskje pr løk), gjør sitt til at fargen og smaken blir «perfekt».

Når alt er klart legger du ingrediensene lagvis i gryten. Bruk en jerngryte med lokk for dette skal kokes i stekeovnen.

Begynn med potetene, et passelig lag i bunn. Saltes lett, får et tynt lag med stekt løk (+ eventuell hvitløk), og et rikelig dryss med hakket persille. Deretter et lag med kjøtt, så poteter, løk og persille igjen.
Regelen er; Du begynner og slutter med poteter …

Fyll på med øl, kraft og stekesjy til du når bunnen av det øverste laget med poteter. Jeg hadde faktisk trodd at det ville gått med mere øl …

Gryten settes inne i ovnen, jeg vil anbefale kald ovn, termostaten på 180 grader og «vanlig ovn» (over og undervarme). Ikke varmluft. Du kan selvsagt koke den på platen også!
Beregn 2 – 2 1/2 time.

Så var det tilbehøret da. Jeg valgte å gå for en blanding av oppkuttede gulrøtter med 1 finskåret løk og en halv sellerirot kuttet i små biter. Blandingen ble saltet og tilsatt buljong.
Ikke akkurat fantastisk originalt, men så er dette god gammeldags hverdagskost.
Hensikten er først og fremst å bli mett, noe vi også ble. Og det til gagns!

En riktig god og mettende «Sjømannsbiff»!

Det fantastiske med slike retter er at de alltid smaker bedre dagen etterpå og når du først lager en slik gryte så sørger du for at det virkelig er noe igjen ….
I tillegg var smaken kraftig og ganske særpreget.

Torill var en tanke usikker på dette med Bayer-ølet, men kom etter hvert til at det ikke var så dumt likevel 🙂

Til slutt, du kan med god samvittighet kutte ut persillen. Den kokte bort i kålen …

Share

Norsk Hamburger

Helt til slutten av 80-tallet hadde de
«Norsk hamburger» 
på menyen hos
«Wesselstuen» i Bergen.
Også andre spisesteder
her i byen serverte denne retten.

I 1975/76 gikk jeg på skole i Oslo og også der mener jeg at noen restauranter hadde denne «spesialiteten».
Under vignetten «Forgangne Retter» har jeg lyst til å presentere retter som ikke lenger er så vanlige.

 

For å slå det fast med en gang, denne «oppskriften» er først og fremst tatt med fordi jeg synes den er artig, dernest fordi et smørbrød behøver ikke alltid bare være et smørbrød …

«Norsk Hamburger»

Dersom jeg husker rett så besto «Norsk Hamburger» av svinesteik på en loffskive, surkål, poteter og brun saus. Retten ble betegnet som «åpent smørbrød». På «brune pub’er» der kaloriinntaket hovedsaklig besto av øl, var «Norsk Hamburger» for enkelte et meget godt alternativ til middag.

Jeg steikte flere svinesteiker, derfor ble det nokså meget steikesjy …

Svinesteik:

En skinkesteik, ca 1,5 kg, stekt i form på 125 grader («vanlig ovn» – ikke varmluft). I bunnen av formen 1 stor løk skåret i skiver og en hvitløk u/fedd. En buljongterning oppløst i 4 dl vann og et lett dryss timian og pepper.
Steiketiden ble i overkant av to timer og et kvarter.
Etter at steiken var tatt ut og ble avkjølt en stund lot jeg den surre litt i jerngryten slik at jeg fikk en fin steikeskorpe rundt det hele.
Så ble den pakket godt inn i aluminiumsfolie og plassert i kjøleskapet til neste dag. Gryten ble kokt godt ut og søet ble silt sammen med steikesjyen og satt i kjøleskap den også.

Sausen:

I nattens løp hadde fettet samlet seg på toppen av sjyen, det ble fjernet med en slikkepott. Smørjevning ble laget på sedvanlig vis, tilsatt vann, kjøttkraft og en boks med kokosmelk, 4 dl. Kokosmelken gir sausen et ganske stort løft smaksmessig. Sennep ble satt til, men ellers var sjyen så pass krydret at det var unødvendig med mer.
Vanligvis lager jeg nokså mørke brune sauser, denne gangen ble sausen relativt lys på en nærmest karamellaktig måte.
Smaksmessig minte den om karameller også.

I stedet for surkål valgte jeg «Østerriksk Kål», men denne gangen eksperimenterte jeg litt mere dristig enn forrige gang.

Østerriksk Kål:

1 middels stor rødkål,
1 stor løk,
2 hvitløk u/fedd,
2 teskjeer karve,
2 spiseskjeer flytende honning,
2 spiseskjeer epleeddik,
Et par omganger med pepperkvernen,
4 dl kjøttkraft eller buljong,
(jeg har brukt stekesjyen fra svinesteken),
La det hele koke opp og la det trekke i tre kvarter til en time,
Rør rundt med jevne mellomrom.

Som en kan se av bildet er dette altså en skive med svinesteik, servert med rødkål, poteter og brun saus. En uvanlig kombinasjon, ja vel, men resultatet var mettende, velsmakende og selv om min kone ristet litt oppgitt på hodet så må man si at det var vellykket.

Og – kanskje får nettopp DU noen ideer til et nytt smørbrød … 🙂

Share

Ovnsdampet røykt svinekam med eplemost og einerbær

Jeg har laget røykt svinekam på ulike måter et utall ganger.
I det siste har jeg fått en forkjærlighet for eplemost fra Hardanger.
Skarp og syrlig, men likevel med en enestående sødme!
Dagens «oppskrift» blir nok mest bilder og lite tekst.

Klar for ovnen, det ser litt tamt ut foreløpig …

 

Eplemosten gjør underverker!

Det er ikke mye arbeid som ligger bak denne retten, men jammen er det mye smak!
Røykt svinekam er forholdsvis rimelig mat, ofte er den på tilbud og akkurat denne fikk jeg 50% avslag på grunnet dato. Så det ble en altså svært så rimelig middag 🙂

Som du ser på bildet er beinet skåret fra kjøttet. Har du en skarp kniv og tungen beint i munnen, så er nok dette blant de letteste kjøttstykker å gjøre beinfri. Du behøver ikke å gjøre dette, men jeg skulle dampe steiken først og lokket kom ikke skikkelig på plass uten at beinene var fjernet. De fikk likevel plass nede i formen.
De er med på å sette smak og jeg liker dem kalde til kvelds som snacks …

Heldigvis har ikke min kone denne forkjærligheten for «snacks»

I tillegg til kjøttet kom to middels løk skåret i kvarte stykker og et par hvitløk. Noen einerbær, sånn ca 12-15, ble drysset nedi og omtrent litt over en halv flaske «Aroma» eplemost ble helt over. Lokket ble satt på plass og formen fikk plass midt i ovnen (den ble satt inn i kald ovn), temperaturen 180 grader og innstillingen satt til «vanlig» ovn.
Ikke varmluft.

Etter 40 minutter på 180 grader ble lokket tatt av og formen fikk stå til den totalt hadde stått der i to timer.
Mens kjøttet fikk hvile seg (under aluminiumsfolie), ble tilbehøret gjort klart.

Enkelt og greit

Sausen besto av søet fra formen tilsatt en boks kokosmelk (400 ml), et par omganger med såvel pepperkvern som salt. Noen skjer med tomatpure ble tilsatt, mest for fargens skyld, men selvsagt brakte også den et tilskudd til smaken. Etter et kort oppkok ble sausen jevnet med «Maizena».

Einerbærene satte sitt preg på det hele (jeg angret litt på at jeg ikke hadde knust dem først), men blandingen av syrlighet, søtsmak og kraften fra kjøttet var virkelig spesiell. Pent avrundet ved hjelp av kokosmelken.

Ovnsdampet røykt svinekam med eplemost og einerbær

Stort sett er det ikke annet å si enn at maten virkelig smakte og en stor del av æren for det tilskriver jeg «Hardanger» 🙂

Share